Markus 3
1 Og han gikk atter inn i en synagoge, og der var en mann som hadde en vissen hånd.
AND he entered again into the synagogue; and there was a man there which had a withered hand.
2 Og de lurte på ham, om han vilde helbrede ham på sabbaten, forat de kunde føre klagemål imot ham.
And they watched him, whether he would heal him on the sabbath day; that they might accuse him.
3 Og han sa til mannen som hadde den visne hånd: Stå op og kom frem!
And he saith unto the man which had the withered hand, Stand forth.
4 Og han sa til dem: Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å slå ihjel? Men de tidde.
And he saith unto them, Is it lawful to do good on the sabbath days, or to do evil? to save life, or to kill? But they held their peace.
5 Og han så omkring på dem med harme, full av sorg over deres hjertes forherdelse, og sa til mannen: Rekk din hånd ut! Og han rakte den ut, og hans hånd blev frisk igjen.
And when he had looked round about on them with anger, being grieved for the hardness of their hearts, he saith unto the man, Stretch forth thine hand. And he stretched it out: and his hand was restored whole as the other.
6 Og fariseerne gikk ut og holdt straks råd imot ham sammen med herodianerne, hvorledes de skulde få ryddet ham av veien.
And the Pharisees went forth, and straightway took counsel with the Herodians against him, how they might destroy him.
7 Og Jesus drog bort med sine disipler til sjøen, og en stor mengde fra Galilea og fra Judea fulgte ham,
But Jesus withdrew himself with his disciples to the sea: and a great multitude from Galilee followed him, and from Judæa,
8 og fra Jerusalem og fra Idumea og fra landet på hin side Jordan og omkring Tyrus og Sidon kom de til ham, en stor mengde, da de hørte hvor store gjerninger han gjorde.
And from Jerusalem, and from Idumæa, and from beyond Jordan; and they about Tyre and Sidon, a great multitude, when they had heard what great things he did, came unto him.
9 Og han bød sine disipler at en båt skulde ligge ferdig til ham for folkets skyld, forat de ikke skulde trenge ham;
And he spake to his disciples, that a small ship should wait on him because of the multitude, lest they should throng him.
10 for han helbredet mange, så at alle de som hadde plager, trengte sig inn på ham for å få røre ved ham.
For he had healed many; insomuch that they pressed upon him for to touch him, as many as had plagues.
11 Og når de urene ånder så ham, falt de ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn!
And unclean spirits, when they saw him, fell down before him, and cried, saying, Thou art the Son of God.
12 Og han bød dem med mange strenge ord at de ikke skulde gjøre ham kjent.
And he straitly charged them that they should not make him known.
13 Og han gikk op i fjellet og kalte til sig dem han selv vilde, og de gikk til ham.
And he goeth up into a mountain, and calleth unto him whom he would: and they came unto him.
14 Og han utvalgte tolv, som skulde være med ham, og som han kunde sende ut for å forkynne ordet
And he ordained twelve, that they should be with him, and that he might send them forth to preach,
15 og ha makt til å drive ut de onde ånder,
And to have power to heal sicknesses, and to cast out devils:
16 og han gav Simon navnet Peter,
And Simon he surnamed Peter;
17 og Jakob, Sebedeus' sønn, og Johannes, Jakobs bror, og han gav dem navnet Boanerges, det er tordensønner,
And James the son of Zebedee, and John the brother of James; and he surnamed them Boanerges, which is, The sons of thunder:
18 og Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus' sønn, og Taddeus og Simon Kananeus
And Andrew, and Philip, and Bartholomew, and Matthew, and Thomas, and James the son of Alphæus, and Thaddæus, and Simon the Canaanite,
19 og Judas Iskariot, han som forrådte ham.
And Judas Iscariot, which also betrayed him: and they went into an house.
20 Og de kom hjem, og folket kom atter sammen, så de ikke engang kunde få sig mat.
And the multitude cometh together again, so that they could not so much as eat bread.
21 Og da hans nærmeste fikk høre om det, gikk de hjemmefra for å få fatt på ham; for de sa: Han er fra sig selv.
And when his friends heard of it, they went out to lay hold on him: for they said, He is beside himself.
22 Og de skriftlærde, som var kommet ned fra Jerusalem, sa: Han er besatt av Be'elsebul, og: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut.
And the scribes which came down from Jerusalem said, He hath Beelzebub, and by the prince of the devils casteth he out devils.
23 Og han kalte dem til sig og sa til dem i lignelser: Hvorledes kan Satan drive Satan ut?
And he called them unto him, and said unto them in parables, How can Satan cast out Satan?
24 Om et rike kommer i strid med sig selv, kan dette rike ikke bli stående,
And if a kingdom be divided against itself, that kingdom cannot stand.
25 og om et hus kommer i strid med sig selv, kan dette hus ikke bli stående.
And if a house be divided against itself, that house cannot stand.
26 Og dersom Satan setter sig op mot sig selv og kommer i strid med sig selv, kan han ikke bli stående, men det er ute med ham.
And if Satan rise up against himself, and be divided, he cannot stand, but hath an end.
27 Men ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve hans gods uten at han først har bundet den sterke; da kan han plyndre hans hus.
No man can enter into a strong man’s house, and spoil his goods, except he will first bind the strong man; and then he will spoil his house.
28 Sannelig sier jeg eder: Alle synder skal bli menneskenes barn forlatt, og alle bespottelser som de taler;
Verily I say unto you, All sins shall be forgiven unto the sons of men, and blasphemies wherewith soever they shall blaspheme:
30 det var fordi de sa: Han er besatt av en uren ånd.
Because they said, He hath an unclean spirit.
31 Så kom hans mor og hans brødre, og de stod utenfor og sendte bud til ham og bad ham komme ut.
There came then his brethren and his mother, and, standing without, sent unto him, calling him.
32 Og folket satt omkring ham, og de sa til ham: Se, din mor og dine brødre er utenfor og spør efter dig.
And the multitude sat about him, and they said unto him, Behold, thy mother and thy brethren without seek for thee.
33 Og han svarte dem og sa: Hvem er min mor og mine brødre?
And he answered them, saying, Who is my mother, or my brethren?
34 Og han så på dem som satt omkring ham, og sa: Se, det er min mor og mine brødre!
And he looked round about on them which sat about him, and said, Behold my mother and my brethren!
35 Den som gjør Guds vilje, han er min bror og søster og mor.
For whosoever shall do the will of God, the same is my brother, and my sister, and mother.
