Markus 3
1 Og han gikk atter inn i en synagoge, og der var en mann som hadde en vissen hånd.
And he entred againe into ye Synagogue, and there was a man which had a withered had.
2 Og de lurte på ham, om han vilde helbrede ham på sabbaten, forat de kunde føre klagemål imot ham.
And they watched him, whether he would heale him on the Sabbath day, that they might accuse him.
3 Og han sa til mannen som hadde den visne hånd: Stå op og kom frem!
Then he saide vnto the man which had the withered hand, Arise: stand forth in the middes.
4 Og han sa til dem: Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å slå ihjel? Men de tidde.
And he saide to them, Is it lawfull to doe a good deede on the Sabbath day, or to doe euil? to saue the life, or to kill? But they held their peace.
5 Og han så omkring på dem med harme, full av sorg over deres hjertes forherdelse, og sa til mannen: Rekk din hånd ut! Og han rakte den ut, og hans hånd blev frisk igjen.
Then hee looked rounde about on them angerly, mourning also for the hardnesse of their hearts, and saide to the man, Stretch foorth thine hand. And he stretched it out: and his hande was restored, as whole as the other.
6 Og fariseerne gikk ut og holdt straks råd imot ham sammen med herodianerne, hvorledes de skulde få ryddet ham av veien.
And the Pharises departed, and straightway gathered a councill with the Herodians against him, that they might destroy him.
7 Og Jesus drog bort med sine disipler til sjøen, og en stor mengde fra Galilea og fra Judea fulgte ham,
But Iesus auoided with his disciples to the sea: and a great multitude followed him from Galile, and from Iudea,
8 og fra Jerusalem og fra Idumea og fra landet på hin side Jordan og omkring Tyrus og Sidon kom de til ham, en stor mengde, da de hørte hvor store gjerninger han gjorde.
And from Ierusalem, and from Idumea, and beyonde Iordan: and they that dwelled about Tyrus and Sidon, when they had heard what great things he did, came vnto him in great number.
9 Og han bød sine disipler at en båt skulde ligge ferdig til ham for folkets skyld, forat de ikke skulde trenge ham;
And he commanded his disciples, that a litle shippe should waite for him, because of the multitude, lest they shoulde throng him.
10 for han helbredet mange, så at alle de som hadde plager, trengte sig inn på ham for å få røre ved ham.
For hee had healed many, in so much that they preassed vpon him to touch him, as many as had plagues.
11 Og når de urene ånder så ham, falt de ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn!
And when the vncleane spirits sawe him, they fel downe before him, and cried, saying, Thou art the Sonne of God.
12 Og han bød dem med mange strenge ord at de ikke skulde gjøre ham kjent.
And he sharply rebuked them, to the ende they should not vtter him.
13 Og han gikk op i fjellet og kalte til sig dem han selv vilde, og de gikk til ham.
Then hee went vp into a mountaine, and called vnto him whome he woulde, and they came vnto him.
14 Og han utvalgte tolv, som skulde være med ham, og som han kunde sende ut for å forkynne ordet
And hee appoynted twelue that they should be with him, and that he might send them to preache,
15 og ha makt til å drive ut de onde ånder,
And that they might haue power to heale sicknesses, and to cast out deuils.
16 og han gav Simon navnet Peter,
And the first was Simon, and hee named Simon, Peter,
17 og Jakob, Sebedeus' sønn, og Johannes, Jakobs bror, og han gav dem navnet Boanerges, det er tordensønner,
Then Iames the sonne of Zebedeus, and Iohn Iames brother (and surnamed them Boanerges, which is, the sonnes of thunder, )
18 og Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus' sønn, og Taddeus og Simon Kananeus
And Andrew, and Philippe, and Bartlemew, and Matthewe, and Thomas, and Iames, the sonne of Alpheus, and Thaddeus, and Simon the Cananite,
19 og Judas Iskariot, han som forrådte ham.
And Iudas Iscariot, who also betraied him, and they came home.
20 Og de kom hjem, og folket kom atter sammen, så de ikke engang kunde få sig mat.
And the multitude assembled againe, so that they could not so much as eate bread.
21 Og da hans nærmeste fikk høre om det, gikk de hjemmefra for å få fatt på ham; for de sa: Han er fra sig selv.
And when his kinsfolkes heard of it, they went out to laie hold on him: for they sayde that he was beside himselfe.
22 Og de skriftlærde, som var kommet ned fra Jerusalem, sa: Han er besatt av Be'elsebul, og: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut.
And the Scribes which came downe from Hierusalem, saide, He hath Beelzebub, and through the prince of the deuils he casteth out deuils.
23 Og han kalte dem til sig og sa til dem i lignelser: Hvorledes kan Satan drive Satan ut?
But he called them vnto him, and said vnto them in parables, How can Satan driue out Satan?
24 Om et rike kommer i strid med sig selv, kan dette rike ikke bli stående,
For if a kingdome bee deuided against it selfe, that kingdome can not stand.
25 og om et hus kommer i strid med sig selv, kan dette hus ikke bli stående.
Or if a house bee deuided against it selfe, that house can not continue.
26 Og dersom Satan setter sig op mot sig selv og kommer i strid med sig selv, kan han ikke bli stående, men det er ute med ham.
So if Satan make insurrection against himselfe, and be deuided, hee can not endure but is at an ende.
27 Men ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve hans gods uten at han først har bundet den sterke; da kan han plyndre hans hus.
No man can enter into a strong mans house, and take away his goods, except hee first binde that strong man, and then spoyle his house.
28 Sannelig sier jeg eder: Alle synder skal bli menneskenes barn forlatt, og alle bespottelser som de taler;
Verely I say vnto you, all sinnes shalbe forgiuen vnto the children of men, and blasphemies, wherewith they blaspheme:
30 det var fordi de sa: Han er besatt av en uren ånd.
Because they saide, Hee had an vncleane spirit.
31 Så kom hans mor og hans brødre, og de stod utenfor og sendte bud til ham og bad ham komme ut.
Then came his brethren and mother, and stoode without, and sent vnto him, and called him.
32 Og folket satt omkring ham, og de sa til ham: Se, din mor og dine brødre er utenfor og spør efter dig.
And the people sate about him, and they said vnto him, Beholde, thy mother, and thy brethren seeke for thee without.
33 Og han svarte dem og sa: Hvem er min mor og mine brødre?
But hee answered them, saying, Who is my mother and my brethren?
34 Og han så på dem som satt omkring ham, og sa: Se, det er min mor og mine brødre!
And hee looked rounde about on them, which sate in compasse about him, and saide, Beholde my mother and my brethren.
35 Den som gjør Guds vilje, han er min bror og søster og mor.
For whosoeuer doeth the will of God, he is my brother, and my sister, and mother.
