Markus 3
1 Og han gikk atter inn i en synagoge, og der var en mann som hadde en vissen hånd.
He entered again into the synagogue, and there was a man there whose hand was withered.
2 Og de lurte på ham, om han vilde helbrede ham på sabbaten, forat de kunde føre klagemål imot ham.
They watched him, whether he would heal him on the Sabbath day, that they might accuse him.
3 Og han sa til mannen som hadde den visne hånd: Stå op og kom frem!
He said to the man whose hand was withered, “Stand up.”
4 Og han sa til dem: Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å slå ihjel? Men de tidde.
He said to them, “Is it lawful on the Sabbath day to do good or to do harm? To save a life or to kill?” But they were silent.
5 Og han så omkring på dem med harme, full av sorg over deres hjertes forherdelse, og sa til mannen: Rekk din hånd ut! Og han rakte den ut, og hans hånd blev frisk igjen.
When he had looked around at them with anger, being grieved at the hardening of their hearts, he said to the man, “Stretch out your hand.” He stretched it out, and his hand was restored as healthy as the other.
6 Og fariseerne gikk ut og holdt straks råd imot ham sammen med herodianerne, hvorledes de skulde få ryddet ham av veien.
The Pharisees went out, and immediately conspired with the Herodians against him, how they might destroy him.
7 Og Jesus drog bort med sine disipler til sjøen, og en stor mengde fra Galilea og fra Judea fulgte ham,
Jesus withdrew to the sea with his disciples; and a great multitude followed him from Galilee, from Judea,
8 og fra Jerusalem og fra Idumea og fra landet på hin side Jordan og omkring Tyrus og Sidon kom de til ham, en stor mengde, da de hørte hvor store gjerninger han gjorde.
from Jerusalem, from Idumaea, beyond the Jordan, and those from around Tyre and Sidon. A great multitude, hearing what great things he did, came to him.
9 Og han bød sine disipler at en båt skulde ligge ferdig til ham for folkets skyld, forat de ikke skulde trenge ham;
He spoke to his disciples that a little boat should stay near him because of the crowd, so that they would not press on him.
10 for han helbredet mange, så at alle de som hadde plager, trengte sig inn på ham for å få røre ved ham.
For he had healed many, so that as many as had diseases pressed on him that they might touch him.
11 Og når de urene ånder så ham, falt de ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn!
The unclean spirits, whenever they saw him, fell down before him and cried, “You are the Son of God!”
12 Og han bød dem med mange strenge ord at de ikke skulde gjøre ham kjent.
He sternly warned them that they should not make him known.
13 Og han gikk op i fjellet og kalte til sig dem han selv vilde, og de gikk til ham.
He went up into the mountain and called to himself those whom he wanted, and they went to him.
14 Og han utvalgte tolv, som skulde være med ham, og som han kunde sende ut for å forkynne ordet
He appointed twelve, that they might be with him, and that he might send them out to preach
15 og ha makt til å drive ut de onde ånder,
and to have authority to heal sicknesses and to cast out demons:
16 og han gav Simon navnet Peter,
Simon (to whom he gave the name Peter);
17 og Jakob, Sebedeus' sønn, og Johannes, Jakobs bror, og han gav dem navnet Boanerges, det er tordensønner,
James the son of Zebedee; and John, the brother of James, (whom he called Boanerges, which means, Sons of Thunder);
18 og Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus' sønn, og Taddeus og Simon Kananeus
Andrew; Philip; Bartholomew; Matthew; Thomas; James, the son of Alphaeus; Thaddaeus; Simon the Zealot;
19 og Judas Iskariot, han som forrådte ham.
and Judas Iscariot, who also betrayed him. Then he came into a house.
20 Og de kom hjem, og folket kom atter sammen, så de ikke engang kunde få sig mat.
The multitude came together again, so that they could not so much as eat bread.
21 Og da hans nærmeste fikk høre om det, gikk de hjemmefra for å få fatt på ham; for de sa: Han er fra sig selv.
When his friends heard it, they went out to seize him; for they said, “He is insane.”
22 Og de skriftlærde, som var kommet ned fra Jerusalem, sa: Han er besatt av Be'elsebul, og: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut.
The scribes who came down from Jerusalem said, “He has Beelzebul,” and, “By the prince of the demons he casts out the demons.”
23 Og han kalte dem til sig og sa til dem i lignelser: Hvorledes kan Satan drive Satan ut?
He summoned them and said to them in parables, “How can Satan cast out Satan?
24 Om et rike kommer i strid med sig selv, kan dette rike ikke bli stående,
If a kingdom is divided against itself, that kingdom cannot stand.
25 og om et hus kommer i strid med sig selv, kan dette hus ikke bli stående.
If a house is divided against itself, that house cannot stand.
26 Og dersom Satan setter sig op mot sig selv og kommer i strid med sig selv, kan han ikke bli stående, men det er ute med ham.
If Satan has risen up against himself, and is divided, he cannot stand, but has an end.
27 Men ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve hans gods uten at han først har bundet den sterke; da kan han plyndre hans hus.
But no one can enter into the house of the strong man to plunder unless he first binds the strong man; then he will plunder his house.
28 Sannelig sier jeg eder: Alle synder skal bli menneskenes barn forlatt, og alle bespottelser som de taler;
“Most certainly I tell you, all sins of the descendants of man will be forgiven, including their blasphemies with which they may blaspheme;
30 det var fordi de sa: Han er besatt av en uren ånd.
—because they said, “He has an unclean spirit.”
31 Så kom hans mor og hans brødre, og de stod utenfor og sendte bud til ham og bad ham komme ut.
His mother and his brothers came, and standing outside, they sent to him, calling him.
32 Og folket satt omkring ham, og de sa til ham: Se, din mor og dine brødre er utenfor og spør efter dig.
A multitude was sitting around him, and they told him, “Behold, your mother, your brothers, and your sisters are outside looking for you.”
33 Og han svarte dem og sa: Hvem er min mor og mine brødre?
He answered them, “Who are my mother and my brothers?”
34 Og han så på dem som satt omkring ham, og sa: Se, det er min mor og mine brødre!
Looking around at those who sat around him, he said, “Behold, my mother and my brothers!
35 Den som gjør Guds vilje, han er min bror og søster og mor.
For whoever does the will of God is my brother, my sister, and mother.”
