Markus 2
1 Og nogen dager derefter gikk han atter inn i Kapernaum, og det spurtes at han var hjemme.
Ndambu bilumbu bu bivioka, Yesu wubuela kuenda ku Kafalinawumi. Bawa tsangu ti widi kuna nzo.
2 Og mange samlet sig, så de ikke lenger fikk rum, ikke engang ved døren, og han talte ordet til dem.
Nkangu wu batu wukutakana muna. Batu bawokila ngolo, diawu nkutu bibuangu bisia buela monika ko ka diambu ko va muelo. Vayi Yesu wuba longa mambu ma Nzambi.
3 Og de kom til ham med en verkbrudden, som blev båret av fire mann;
Batu baya bayiza kuidi niandi, ayi, banata dikoka.
4 og da de ikke kunde komme frem til ham for folketrengselen, tok de taket av der hvor han var, og brøt hull og firte ned sengen som den verkbrudne lå på.
Vayi bu basia nunga ko mu kuntudisa vaba Yesu bila nkangu wu batu wuwokila ngolo; diawu batobudila divudu mu muanzu vana vawu vabela Yesu. Bosi bakulula kiphoyi bila wuba wuleka va kiphoyi beni.
5 Og da Jesus så deres tro, sa han til den verkbrudne: Sønn! dine synder er dig forlatt.
Yesu bu kamona minu kiawu; buna wukamba kuidi dikoka ti: —A muanꞌama, masumu maku malemvokolo!
6 Men nogen skriftlærde satt der og tenkte i sine hjerter:
Minlongi minkaka mi Mina miba vana mitona niunguta mu mintima miawu:
7 Hvorfor taler denne mann så? Han spotter Gud; hvem kan forlate synder uten en, det er Gud?
—A bila mbi mutu wawu kanyolukila bobo e? Keti lembo vuezi Nzambi! Nani wunlemvukilanga masumu e? A keti Nzambi kaka wunlemvukilanga masumu!
8 Og Jesus kjente straks i sin ånd at de tenkte så ved sig selv, og han sa til dem: Hvorfor tenker I slikt i eders hjerter?
Vana vawu Yesu, mu pheve andi, bu kazaba mayindu mawu, wuba kamba: —Bila mbi lunyindudila mayindu ma phila yoyi e?
9 Hvad er lettest, enten å si til den verkbrudne: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og ta din seng og gå?
Diambu mbi diodi dikambulu phasi mu kamba kuidi dikoka: “Masumu makumalemvokolo” voti “Telama, nanguna kiphoyi kiaku ayi diata”.
10 Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - så sier han til den verkbrudne:
Vayi muingi luzaba ti Muana Mutu beki lulendo lu lemvukila masumu va ntoto…
11 Jeg sier dig: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus!
Buna wukamba dikoka ti: —Ndikutumina: Telama, bonga kiphoyi kiaku, vutuka ku nzoꞌaku!
12 Og han stod op og tok straks sin seng og gikk ut for alles øine, så alle blev ute av sig selv av forundring og priste Gud og sa: Slikt har vi aldri sett.
Vana vawu mutu beni wutelama, wubonga kiphoyi kiandi, wutotuka va meso ma batu boso. Baboso basimina ayi bakembisa Nzambi bu batuba: —Tumueni ko mambu ma phila yayi!
13 Og han gikk atter ut til sjøen, og alt folket kom til ham, og han lærte dem.
Yesu wuyenda diaka ayi wudiata mu mbembele mbu, nkangu wu batu wuyiza ku kaba ayi wuba longa.
14 Og da han gikk videre, så han Levi, Alfeus' sønn, sitte på tollboden, og han sa til ham: Følg mig! Og han stod op og fulgte ham.
Bu kaba vioka, wumona Levi, muana Alafayi, vuendi mu bilu kiba mfutisilanga ziphaku ayi wunkamba: —Wundandakana. Niandi wutelama ayi wunlandakana.
15 Og det skjedde at han satt til bords i hans hus; og mange toldere og syndere satt til bords med Jesus og hans disipler; for det var mange av dem, og de fulgte ham.
Yesu bu kaba dia ku nzo Levi; mimfutisi mi ziphaku miwombo ayi bankua masumu bawombo badia yandi va kimosi ayi minlonguki miandi; bila batu bawombo banlandakana.
16 Og da de skriftlærde og fariseerne så at han åt sammen med toldere og syndere, sa de til hans disipler: Han eter og drikker med toldere og syndere!
Minlongi mi mina mi Bafalisi bu mimona ti Yesu wulembo dia va kimosi ayi mimfutisi mi zipaku ayi bankua masumu, mieka nyuvula minlonguki mi Yesu: —Bila mbi Nlongi eno kalembo dila va kimosi ayi mimfutisi mi ziphaku ayi bankua masumu e?
17 Og da Jesus hørte det, sa han til dem: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt; jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.
Yesu bu kawa bobo, buna wuba vutudila: —Batu badi buvini basi mfunu wu munganga ko, vayi badi kimbevo bawu bantombanga munganga! Ndisia kuiza ko mu tela basonga vayi ndiyiza mu tela bankua masumu.
18 Og Johannes' og fariseernes disipler holdt faste, og de kom og sa til ham: Hvorfor faster Johannes' disipler og fariseernes disipler, men dine disipler faster ikke?
Minlonguki mi Yowani ayi Bafalisi baba kukifuisanga nzala mudiambu di lusambulu. Buna bayiza yuvula Yesu: —Bila mbi minlonguki mi Yowani ayi mi Bafalisi beti kukifuisila nzala mu diambu di lusambulu vayi minlonguki miaku mikifuisanga nzala ko mu diambu di lusambulu e?
19 Og Jesus sa til dem: Kan vel brudesvennene faste så lenge brudgommen er hos dem? Så lenge de har brudgommen hos sig, kan de ikke faste.
Yesu wuba vutudila: —Buevi; batu batumusu ku nyengo makuela balenda kukifuisa nzala mu diambu di lusambulu bu bakidi va kimosi ayi mutu wowo kuedidi e? Mutu wowo sadisidi nyengo bu kadi yawu va kimosi, balendi kifuisa nzala mu diambu di lusambulu ko.
20 Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste, på den dag.
Vayi vela ba lumbu, bu bela ku babotula mutu wowo kuedidi bunabosi bela kifuisa nzala mu diambu di lusambulu.
21 Ingen syr en lapp av ukrympet tøi på et gammelt klædebon, ellers river den nye lapp et stykke med sig av det gamle, og riften blir verre.
Mutu kalendi bonga tendi kimona ko muingi kalondila nledi wukhulu. Niandi vanga bobo buna kimona kieka buela kakuna nledi wukhulu ayi buna divudu diela ba dinneni.
22 Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker; ellers vil vinen sprenge sekkene og vinen spilles og sekkene ødelegges; men ny vin i nye skinnsekker!
Bobuawu mutu kalendi tula ko vinu kimona mu zitsaku zikhulu bila vinu kimona kibeki bu kanzunina zitsaku zioso. Buna vinu kibungani ayi zitsaku zifuidi. Vayi beti lundila vinu kimona mu zitsaku zimona.
23 Og det skjedde at han gikk igjennem en aker på sabbaten, og hans disipler begynte å plukke aks mens de gikk der.
Bu kaba viokila mu tsola yi ble mu lumbu ki saba; minlonguki miandi bu miba vioka, mivela ble.
24 Og fariseerne sa til ham: Se, hvorfor gjør de på sabbaten det som ikke er tillatt?
Buna Bafalisi bankamba: —Tala! Bila mbi minlonguki miaku mimvangila mambu momo makanduku mu lumbu ki saba e?
25 Og han sa til dem: Har I aldri lest hvad David gjorde da han var i nød og sultet, han selv og de som var med ham,
Niandi wuba vutudila: —Lutengi ko mambu Davidi kavanga mu thangu niandi ayi bakundi bandi baba nzala ayi bakambu bidia e?
26 hvorledes han gikk inn i Guds hus, da Abjatar var yppersteprest, og åt skuebrødene, som ingen har lov til å ete uten prestene, og gav også dem som var med ham?
Wukota muna Nzo Nzambi, niandi ayi bakundi bandi badia maphamomo matambuku kuidi Nzambi. Mu thangu beni Abiatali niandi wuba pfumu yi zinganga. Muaki zinganga ziawu kaka ziba minsua mu dia mapha beni; vayi Davidi wudia mawu ayi wuvana batu bandi.
27 Og han sa til dem: Sabbaten blev til for menneskets skyld, og ikke mennesket for sabbatens skyld.
Yesu wubuela bakamba: —Lumbu ki saba kivangu mu diambu di mutu, bika sia ti mutu niandiwuvangu mu diambu di lumbu ki saba.
28 Så er da Menneskesønnen herre også over sabbaten.
Diawu Muana Mutu niandi Pfumu lumbu ki saba.
