Markus 15
1 Og straks om morgenen holdt ypperstepresten samråd med de eldste og de skriftlærde, hele rådet, og de bandt Jesus, og førte ham bort og overgav ham til Pilatus.
Rangkhano di Romwah phokhoh ah mihak phokhoh, Hootthe Nyootte nyia Ngoong awang loong damdi kaankoong suh echaan ih chomui rumta. Neng ih Jisu ah jaanruh ih khak rum ano Pilat suh kowan rumta.
2 Og Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham og sa: Du sier det.
Pilat ih chengta, “Jehudi luungwang ah an tam angkoko?” Jisu ih ngaakbaatta, “Elang eah an ih liihu rah ah.”
3 Og yppersteprestene førte mange klagemål imot ham.
Romwah Phokhoh loong ah ih jirep di Jisu ah mat ih deejoh rumta,
4 Da spurte Pilatus ham atter: Svarer du ikke et ord? Se hvor svære klagemål de fører mot dig!
eno Pilat ih we chengta, “An ih tanih ngaakbaat rumko? Boichaat thaak uh neng ih liilaang rum halu rah ah!”
5 Men Jesus svarte ikke mere, så Pilatus undret sig.
Erah di uh Jisu ah khaapsiit taan toon jeng suh tanookta, eno Pilat ah paatjaata.
6 Men på høitiden pleide han å gi dem en fange fri, hvem de bad om.
Khopui kuwaang rookwih Pilat ih phaatak ni tongte mina, marah noksong ih danje ah erah daap haat ah neng banlam angta.
7 Nu var det en som hette Barabbas; han var kastet i fengsel sammen med nogen oprørere som hadde gjort et mord under oprøret;
Erah tokdi mih wasiit heh men ah Barabas changrook di mih tek haat arah phaatak ni sakta.
8 og folket kom op og begynte å be Pilatus om det som han alltid pleide å gjøre.
Paang hoh di mamah kah ih daap haat ah erah likhiik phaatak ni tongte daap haat suh miloong ah Pilat reeni wang rumha no cheng wang rum taha.
9 Da svarte han dem og sa: Vil I jeg skal gi eder jødenes konge fri?
Pilat ih cheng rumta, “Ngah ih seng suh Jehudi luungwang ah toomdaap kohe ih tam li han?”
10 For han visste at det var av avind yppersteprestene hadde overgitt ham til ham.
Heh ih jatcho angta, Romwah phokhoh loong ih Jisu ah rapne ih miksuh rum ano jokoh wan rum tahang eah.
11 Men yppersteprestene egget folket op til å be om at han heller skulde gi dem Barabbas fri.
Eno Romwah Phokhoh loong ih miloong asuh Jisu lah angthang ih Barabas ah daap haat theng ih Pilat reeni rojeng thuk rumta.
12 Da svarte Pilatus atter og sa til dem: Hvad vil I da jeg skal gjøre med ham som I kaller jødenes konge?
Pilat ih miloong asuh we cheng rumta, “Erah ang abah, sen ih Jehudi luungwang et liihan asuh ngah ih tumjih et ang?”
13 De ropte igjen: Korsfest ham!
Neng ah ngaak riing rumta, “Bangphak nah tek rabbot theng!”
14 Pilatus sa til dem: Hvad ondt har han da gjort? Men de ropte enda sterkere: Korsfest ham!
Pilat ih we chengta, “Heh tumjih thetre kota?” Miloong ah ih erong ih huk riing rumta, “Banphak nah tek rabbot theng!”
15 Da nu Pilatus vilde gjøre folket til lags, gav han dem Barabbas fri og lot Jesus hudstryke og overgav ham til å korsfestes.
Noksong ah roonthuk suh li ano, Pilat ih Barabas ah daapta. Eno Jisu ah ruh ih buh thuk ano bangphak nah rabbot suh korumta.
16 Og stridsmennene førte ham bort, inn i gården, det er borgen, og kalte hele vakten sammen,
Raabante loong ih Jisu ah Kobono nokmong ni neng joonte ah lompoon rum ano siitwan rumta.
17 og de klædde ham i en purpurkappe, og flettet en tornekrone og satte på ham,
Neng ih Jisu ah elootwah saangjang songloh ih choom rum ano nyia suk khopok ah hoon rum ano, heh khoni pokkoh rumta.
18 og begynte å hilse ham: Vær hilset, du jødenes konge!
Eno neng ih lakkong ih soom rumta: “Jehudi loong luungwang ah Roitang toomtong kah!”
19 Og de slo ham i hodet med et rør og spyttet på ham og falt på kne og hyldet ham.
Jisu khoh adi chaanthah ih buh rum leh neng took rah ih took et rum, eno neng lakuh adi tong rum leh paanglaang soom et rumta.
20 Og da de hadde spottet ham, tok de purpurkappen av ham og klædde ham i hans egne klær. Så førte de ham ut for å korsfeste ham.
Eno neng ih jen thaangju joonnaam rum ano heh sak nawa saangjang samsong ah we ngaakkhook rumta, eno heh nyuh akhat ah we kap thuk rumta. Eno bangphak na tek haat wan suh siitwan rumta.
21 Og det møtte dem en mann som kom ute fra landet, Simon fra Kyrene, far til Aleksander og Rufus; ham tvang de til å bære hans kors.
Lam ni mih wasiit heh men ah Simoon erah samnuthung adi heh deek nawa wangha rah chomui rumta, no heh suh raabante loong ih Jisu bangphak ah roong huiwanho ih laatbaat rumta. (Simoon langla Sirini nok hah angta, heh sah rah Alekjender nyia Rupus angta.)
22 Og de førte ham til stedet Golgata, det er utlagt: Hodeskallestedet,
Neng ih Jisu ah Golgotha adi siitwan rumta. Golgotha rah, “Mih khoraang hah suh liita.”
23 og de gav ham vin med myrra i; men han tok den ikke.
Erah di heh suh kham damdi phon ah woorum ano taat korumta, ang abah uh Jisu ih tajokta.
24 Og de korsfestet ham og delte hans klær imellem sig og kastet lodd om hvad hver skulde få.
Eno neng ih bangphak adi tek rabbot rumta, henyuh hekhat ah jopche rum ano, o ih marah chep ah choh ah ih wenhaat rumta.
25 Det var den tredje time da de korsfestet ham.
Heh ah rangkhah phek kaat tok saapoot akhuh di tek rapbotta.
26 Og innskriften med klagemålet imot ham lød: Jødenes konge.
Heh kaanju jengkhaap amet raangta, “Jehudi luungwang.”
27 Og sammen med ham korsfestet de to røvere, en på hans høire og en på hans venstre side;
Jisu damdi ehuh wanyi, esiit ah dak hekko esiit ah jaawako ih wak rabbot rumta.
28 og Skriften blev opfylt, som sier: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn.
[Emamah Rangteele ni liiha amiisak angta. Heh ah mih putte likhiik ih roong hoonta.]
29 Og de som gikk forbi, spottet ham, og rystet på hodet og sa: Tvi dig, du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager!
Erah di daankhoomte miloong ih Jisu ah neng tok ah nyoongleh chikram kaanju et rumta: “Aleh! An ih bah Rangteenok ah thaak hoom angno sa jom mongdoh we hoon ang ih laangma liitu!
30 frels dig selv og stig ned av korset!
Amadoh an teewah ah jen pang ubah, bangphak dowa edat khoom ih ho ba!”
31 Likeså spottet også yppersteprestene ham sig imellem sammen med de skriftlærde og sa: Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse!
Erah likhiikkhiik romwah phokhoh loong nyia Hootthe Nyootte loong ah ih we kaanju liilaang rumta, “Heh ih mih abah pang kah eta, heteewah ah tajen pangka!
32 La nu Messias, Israels konge, stige ned av korset, så vi kan se det og tro! Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham.
Taat sokthaak ih arah Kristo ah, Ijirel luungwang ah, amadoh bangphak dowa jen dat khoom koha bah seng ih uh heh suh hanpi et ih!” Jisu reeni rabbotta wanyi rah ih uh emamah ih roong kaanju nyuuta.
33 Og da den sjette time var kommet, blev det mørke over hele landet like til den niende time.
Rangnithung di deek rep ni rang ah nakdatta, eno erah koonta jom raang ih nakdatta.
34 Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst: Elo'i! Elo'i! lama sabaktani? det er utlagt: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig?
Saasong saapoot jom di Jisu ah erongwah ih riinghuungta, “Eloi, Eloi, Lema Sabachthani?” erah langla, “Nga Rangte, Nga Rangte,” an ih ngah mamet thiinhaat halang?”
35 Og da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Se, han roper på Elias!
Erah dowa mararah miloong ih japchaat rum ano jeng rumta, “Boichaat thaak an heh ih Elija poonha!”
36 Men en løp frem og fylte en svamp med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke og sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å ta ham ned!
Mih wasiit ih nyulep ah pi ano soon ra taha, eno nyulep ah thaangneejih kham adi tem ano, chaanthah tuuba adi rapkhakta. Eno chaanthah ah toonpi ano Jisu tui adi mook suta, eno liita, “Ma! Ban sok ih Elija ra haano bangphak dowa tam datthiin ra thaak ha!”
37 Men Jesus ropte med høi røst og utåndet.
Jisu ah erongwah ih riinghuung ano tiita.
38 Og forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst.
Rangteenok ni nyuh tinta rah hekhoh nawa ih helah tuk ih kho nyi ih khoodatta.
39 Men da høvedsmannen, som stod like imot ham, så at han utåndet med et sådant rop, sa han: Sannelig, denne mann var Guds Sønn!
Arami saahaap ah bangphak ngathong ni chap adi Jisu mame tiita erah sok ano jengta, “Arah mih abah amiimi Rangte sah ju angta!”
40 Men der var også nogen kvinner som så på i frastand; blandt dem var også Maria Magdalena og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses, og Salome,
Erah di mararah minuh loong ih, haloot nawa ih ban sok rumta. Erah dung adi Meeri Megdalen, Jeems no nooliwah ah nyia Josep nuh Meeri erah damdi Salomi loong ah angta.
41 som hadde fulgt ham og tjent ham da han var i Galilea, og mange andre kvinner som hadde draget op med ham til Jerusalem.
Heh Galili ni ang tokdi neng loong ah Jisu lilih ih rum ano naririh kah ih sokboi rumta. Nuhoh loong uh hantek heh damdi Jerusalem ni roong raakte loong uh erah di eje roong ang rumta.
42 Og da det alt var blitt aften - det var beredelses-dagen, det er dagen før sabbaten -
Rangja ko ang damdam Arimathia nawa Josep thok taha. Heh uh Jehudi loong Ngoong awang dung ni esiit esoongraang mina angta, eno heh ih Rangte Hasong raak ah bansokte angta. Erah sa ah Ban khookham sa angta (erah langla Jehudi loong naangtongsa saakhoh rah angta), eno Josep ah lacho laphaan ih wang ano Pilat dowa Jisu mang ah cheng wangta.
43 kom Josef av Arimatea, en høit aktet rådsherre, som også ventet på Guds rike, og han vågde sig til å gå inn til Pilatus og be om Jesu legeme.
44 Men Pilatus undret sig om han alt skulde være død,
Pilat ah Jisu jen tek etta ih chaat ano paatjaata. Arami saahaap ah poon ano Jisu abi dook nih tiita ih chengta.
45 og han kalte høvedsmannen for sig og spurte ham om det var lenge siden han døde; og da han hadde fått det å vite av høvedsmannen, gav han liket til Josef.
Saahaap ih baatta rah chaat ano, Pilat ih Josep suh heh mang ah jen toon et uh ih baatta.
46 Og Josef kjøpte fint linklæde og tok ham ned og svøpte ham i linklædet og la ham i en grav som var uthugget i klippen, og veltet en sten for døren til graven.
Josep ih heh mang loop nyuleep ah reh ano Jisu mang ah datthiin wangta, eno erah nyuh rah ih mang ah dek ano mangbeng theng, jong hah ni thoh aradi thiin kaatta. Eno mangbeng luung adi, jonglo elong tangkoong thiinta.
47 Men Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han blev lagt.
Meeri Megdalen nyia Josep nuh Meeri rah ih Jisu mang marah di beng ha ih sokkah nyuuta.
