Markus 14
1 Men to dager derefter var det påske og de usyrede brøds høitid. Og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å gripe ham med list og slå ham ihjel;
Buna bilumbu biodi bisiala muingi nyengo wu Pasika wuba ayi nyengo wowo Bayuda baba dianga mapha makambu siwu luvi. Bapfumu banganga Nzambi ayi minsoniki baba tombanga buevi balenda kangila Yesu mu luvunu muingi bamvonda.
2 for de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.
Bila batuba: —Tubika bu vanga mu thangu yi nyengo, muingi khindu yibika bua mu batu.
3 Og mens han var i Betania, i Simon den spedalskes hus, og satt til bords, da kom en kvinne som hadde en alabaster-krukke med ekte kostelig nardussalve, og hun brøt alabaster-krukken i sønder og helte den ut over hans hode.
Yesu bu kaba ku Betani, ku nzo Simoni mutu wowo wuba kimbevo ki buazi; mu thangu kaba va meza, nketo wumosi wuyiza ayi bungu kimosikivangulu mu ditadi di alabatele kiwala malasi ma nale makambu sobukusu, maba malasi mathalu. Wubula ntu wu bungu beni ayi wudukula malasiku ntu Yesu.
4 Men der var nogen som blev vrede ved sig selv og sa: Hvad skal denne spille av salven være til?
Batu bankaka baba vana basia mona ko khini diawu baniungutila bawu na bawu: —Bila mbi bunga malasi momo e?
5 Denne salve kunde jo være solgt for mere enn tre hundre penninger og gitt til de fattige. Og de talte strengt til henne.
Nganu mboti mu sumbisa mawu viokila zikhama zitatu zidenali, bosi vana zimbongo beni kuidi minsukami. Diawu batubidila buwombo nketo beni.
6 Men Jesus sa: La henne være i fred! Hvorfor gjør I henne fortred? hun har gjort en god gjerning mot mig.
Vayi Yesu wuba kembi: —Lumbikanu! Bila mbi lulembo kummonisina phasi e? Diambu kaphangidi didi diambu di mboti.
7 For de fattige har I alltid hos eder, og når I vil, kan I gjøre vel mot dem; men mig har I ikke alltid.
Bila minsukami mikala kuandi yeno mu zithangu zioso ayi lulenda kueno kuba vangila mamboti mu zithangu zioso zilutidi, vayi minu ndilendi kuiza kalanga ko yeno mu zithangu zioso.
8 Hun gjorde det hun kunde; hun salvet forut mitt legeme til min jordeferd.
Nketo wawu vengi diambu kalenda vanga; wukivindidi nituꞌama malasi mu diambu di kubika nzikuluꞌama.
9 Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst evangeliet forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde omtales til minne om henne.
Bukiedika ndikulukamba ti muamo muela longo Nsamu Wumboti va nza yimvimba, diambu divengi nketo wawu diela yolokolongo ayi diela tebokolongo moyo mu diambu diandi.
10 Og Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til yppersteprestene for å forråde ham til dem.
Buna, wumosi mu kumi mimvuala miodi, dizina diandi Yuda Isikalioti, wuyenda kuidi bapfumu zi zinganga Nzambi muingi kasumbisa Yesu.
11 Men da de hørte det, blev de glade og lovte å gi ham penger; og han søkte leilighet til å forråde ham.
Bu bawa bila kikayizila, bamona khini ayi bamvana tsila yi kumvana zimbongo. Diawu kaba tombilanga diluaku difuana di kuba yekudila Yesu.
12 Og på den første dag av de usyrede brøds høitid, da de slaktet påskelammet, sa hans disipler til ham: Hvor vil du vi skal gå og gjøre i stand, så du kan ete påskelammet?
Mu lumbu kitheti ki nyengo wu mapha makambu tulu luvi, lumbu kioki beti vonda muana dimemi mu dia mu Pasika, minlonguki minyuvula: —Kuevi tidi tuenda kubikila ndiwulu yi Pasika e?
13 Da sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem: Gå inn i byen, og der skal møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham,
Buna wufidisa minlonguki miandi miodi ayi wuba kamba: —Yendanu ku divula, maludengana mutu wumosi neti mvungu wunlangu, buna lunlandakana.
14 og der hvor han går inn, skal I si til husbonden: Mesteren sier: Hvor er mitt herberge, der jeg kan ete påskelammet med mine disipler?
Yoso nzo yika nkota buna lukamba kuidi pfumu yi nzo beni ti: “Nlongi wututumini muingi tuyuvula: Kuevi kuidi vinga kiama kiokimfueti dila Pasika ayi minlonguki miama e?”
15 Og han skal vise eder en stor sal, som står ferdig med benker og hynder, og der skal I gjøre det i stand for oss.
Buna ma kalumonisa vinga kidi ku yilu banga; vinga beni kikubuku ayi kidi kinneni. Kuawu ma luvangila khubukulu mu diambu dieto.
16 Og disiplene gikk avsted og kom inn i byen og fant det således som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet.
Minlonguki miandi miyenda. Mitula ku divula ayi miyenda bata mamo banga bu kambila Yesu. Bosi mikubika bidia bi Pasika.
17 Og da det var blitt aften, kom han med de tolv.
Mu thangu masika, Yesu wuyiza ayi kumi mimvuala miodi.
18 Og mens de satt til bords og åt, sa Jesus: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig, den som eter med mig.
Mu thangu baba dia va meza, Yesu wuba kamba: —Bukiedika ndikulukamba ti buna luidi vava mutu wumosi mu beno, mutu wowo wundia yama va kimosi, weka kunduekula.
19 Da begynte de å bedrøves og en for en å si til ham: Det er da vel ikke mig?
Baboso beka mona kiadi, wumosi-mosi weka kunyuvula: —Buna minu e?
20 Han sa til dem: Det er en av de tolv, den som dypper sammen med mig i fatet.
Yesu wuba vutudila: —Wumosi mu kumi mimvuala miodio; mutu wowo wumbuika tini kiandi va kimosi mu dilonga ayi minu.
21 Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.
Bila Muana mutu wulembo yendi banga busonimina mu masonuku mu diambu diandi vayi mabienga kuidi mutu wowo wunkumvakula! Nganu bufueni kuidi mutu beni mu kambu kuandi butuka.
22 Og mens de åt, tok han et brød, velsignet og brøt det, gav dem og sa: Ta det! Dette er mitt legeme.
Mu thangu baba dia, Yesu wubonga dipha wudisakumuna, wudibukuna mu bitini ayi wuvana minlonguki miandi ayi wuba kamba: —Bonganu, yayi yawu nituꞌama.
23 Og han tok en kalk, takket og gav dem; og de drakk alle av den.
Bosi wubonga mbungu, wuvutudila Nzambi matondo, wuba vana yawu. Bawu boso banua.
24 Og han sa til dem: Dette er mitt blod, paktens blod, som utgydes for mange.
Buna wuba kamba: —Mama mawu menga mama, menga ma Nguizani, madukulu mu diambu di batu bawombo.
25 Sannelig sier jeg eder: Jeg skal ikke mere drikke av vintreets frukt før den dag jeg skal drikke den ny i Guds rike.
Bukiedika ndikulukamba ti ndilendi buela ko nua vinu nate mu lumbu kioki ndiela nua vinu mu phila yinkaka mu Kipfumu ki Nzambi.
26 Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
Bu bamanisa yimbila nkunga. Batotuka mu kuenda ku mongo minti mi olive.
27 Og Jesus sa til dem: I skal alle ta anstøt; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og fårene skal adspredes.
Yesu wuba kamba: —Beno boso luela nikunu mu minu bila disonama ti: Ndiela beta nsungi mamemi ayi mamemi moso mela mana tiakana.
28 Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea.
Vayi bu ndiela fuluka, ndiela ku lutuaminina ku Ngalili.
29 Da sa Peter til ham: Om enn alle tar anstøt, vil dog ikke jeg gjøre det.
Piela wunkamba: —Ka diambu ko baboso bela nikunu mu minu vayi minu ndilendi ko.
30 Og Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag, i denne natt, før hanen har galt to ganger, skal du fornekte mig tre ganger.
Yesu wumvutudila: —Bukiedika ndikukamba, buabu kuandi va builu, sumbu tsusu yinkuiza kokula mu zikhumbu zizole, ngeyo mawu thunukina mu zikhumbu zitatu!
31 Men han blev ved sitt og sa: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa de alle.
Vayi Piela wuvutula mu ngolo: —Ka diambu ko; fua, ndifua yaku vayi ndilendi kutunuka ko. Baboso phila yimosi batubila.
32 Og de kom til et sted som heter Getsemane; og han sa til sine disipler: Sett eder her mens jeg beder!
Bosi batula ku buangu beti tedila Ngetesemane. Yesu wukamba minlonguki miandi: —Lukala vava minu, ndiedi ku sambila.
33 Og han tok Peter og Jakob og Johannes med sig, og begynte å forferdes og engstes,
Wunata Piela, Yowani ayi Zaki. Wutona mona kiadi ayi maniongo.
34 og han sier til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk!
Bosi wuba kamba: —Muelꞌama weka kiadi nate nduka mu fua. Lusiala vava; luleka nkielo.
35 Og han gikk et lite stykke frem, falt ned på jorden og bad at denne stund måtte gå ham forbi, om det var mulig,
Wuyenda thama fioti, wufukama ayi wuyinika zizi mu tsi, wusambila Nzambi ti baka bubela muingi thangu yoyi yintatukila.
36 og han sa: Abba, Fader! alt er mulig for dig; ta denne kalk fra mig! Dog, ikke hvad jeg vil, men hvad du vil!
Buna wutuba: Aba! Tata! Kuidi ngeyo mambu moso malenda vangama. Thatudila mbungu yayi. Muaki bika sia ti boso bunzodidi vayi boso bu zodidi!
37 Og han kom og fant dem sovende, og sa til Peter: Simon, sover du? Var du ikke i stand til å våke én time?
Wuvutuka vaba minlonguki miandi. Wuyenda babata balembo lekitulu. Buna wukamba Piela: —A Simoni, wulembo leki e? Wusi nunga ko mu leka nkielo mu thangu yimosi ko e?
38 Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.
Luleka nkielo ayi lusambila muingi luedi bua mu phukumunu. Bila pheve yidi ayi luzolo lu mboti vayi nitu yidi yilebakana.
39 Og atter gikk han bort og bad, og sa de samme ord.
Wuyenda diaka ayi wubuela sambila lusambulu banga lolo katuama sambila.
40 Og da han kom igjen, fant han dem atter sovende; for deres øine var tunge, og de visste ikke hvad de skulde svare ham.
Bu kavutuka diaka, wuyiza buela babata buna balekidi bila mesomatulu maba yawu. Basia baka diambu di nkumvutudila ko.
41 Og han kom tredje gang og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Det er nok; timen er kommet; se, Menneskesønnen overgis i synderes hender;
Bu kavutuka mu khumbu yintatu, wuba kamba ti: —Lukidi leka ayi lulembo vundi e? Bufueni. Thangu yifueni. Muana Mutu yekolo mu mioko mi bankua masumu.
42 stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig.
Telamanu! Tuendianu! Bila mutu wowo wukundiekula fikimini.
43 Og straks, mens han ennu talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste.
Buna kamanisini ko yoluka, tala Yuda, wumosi mu kumi mimvuala miodiwuyiza va kimosi ayi nkangu wu batu banata zimbedi ayi zimbondo, batumu kuidi bapfumu banganga Nzambi, minsoniki ayi kuidi bakulutu ba Bayuda.
44 Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham og før ham sikkert bort!
Yuda, mutu wuyekula Yesu, wuba vana dimbu kiaki: —Woso mutu ndikuiza fifi besi buna niandi; lufueti kanga ayi lunnata bumboti.
45 Og da han kom, gikk han straks bort til ham og sa: Rabbi! og kysset ham.
Yuda bu katula, wufikama vaba Yesu bosi wuntela: “A mueni Nlongi!” Bosi wumfifa besi.
46 Men de la hånd på ham og grep ham.
Buna bosi bambuila ayi bankanga.
47 Men en av dem som stod der, drog sitt sverd, og slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham.
Vayi mutu wumosi mu bawu baba vana, wutotula mbedi andi, wuzuba kisadi kimosi ki pfumu yi zinganga Nzambi ayi wunzenga dikutu.
48 Og Jesus tok til orde og sa til dem: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig;
Yesu wuba yuvula: —Ndieka dovula muingi luiza khangi ayi zimbedi ayi zimbondo zi minti mu mioko e?
49 daglig var jeg hos eder og lærte i templet, og I grep mig ikke; men dette er skjedd forat skriftene skal opfylles.
Keti bilumbu bioso ndibedi kalanga yeno va kimosi, ndibedi longangamu Nzo Nzambi ayi lusia kukhanga ko. Vayi mambu moso mama mavangimini mu diambu di dedikisa masonuku.
50 Da forlot de ham alle sammen og flydde.
Mu thangu beni, baboso basia kumbika ayi batina.
51 Og en ung mann fulgte ham med et linklæde kastet om sitt bare legeme, og de grep ham;
Ditoko dimosi divuata kaka diphiya di nledi, niandiwunlandakana. Bu bankanga,
52 men han slapp linklædet og flydde naken bort.
wuyekula diphiya beni ayi pheni nkua katina.
53 Og de førte Jesus til ypperstepresten, og der kom alle yppersteprestene og de eldste og de skriftlærde sammen.
Banata Yesu kuidi pfumu yi banganga Nzambi, kuna ku kutakana bapfumuzioso zi banganga Nzambi, bakulutu ba dibundu ayi minsoniki.
54 Og Peter fulgte ham langt bakefter like inn i yppersteprestens gård, og han satt der sammen med tjenerne og varmet sig ved ilden.
Piela wunlandakana kuna manima, nate ku luphangu lu pfumu yi banganga Nzambi. Wuvuanda va kimosi ayi minsungi va muenda mbazu yi bayota.
55 Men yppersteprestene og hele rådet søkte vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham, men de fant ikke noget.
Bapfumu banganga Nzambi ayi batu boso ba lukutukunu lunneni batomba kimbangi mu diambu di Yesu muingi babaka bila ki kumvondisila vayi basi baka ko.
56 For mange vidnet falsk mot ham, men deres vidnesbyrd stemte ikke overens.
Bila bawombo batuba bimbangi bi luvunu mu diambu diandi, vayibimbangi beni bisia dedakana ko.
57 Da stod nogen op og vidnet falsk mot ham og sa:
Buna ndambu yi batu bankaka batelama mu telama kimbangi ki luvunu, bawu bakamba:
58 Vi har hørt ham si: Jeg vil bryte ned dette tempel som er gjort med hender, og på tre dager bygge et annet, som ikke er gjort med hender.
—Tunwa bu katuba ti: “Ndiela tiolumona Nzo Nzambi yayi yitungulu mu mioko mi batu vayi mu bilumbu bitatu, ndiela tungayinkaka yoyo yela kambu tungulu mu mioko mi batu.”
59 Og enda stemte ikke deres vidnesbyrd overens.
Vayi ka diambu ko batuba bobo, bimbangi biawu bisia dedakana ko.
60 Da stod ypperstepresten op midt iblandt dem og spurte Jesus: Svarer du intet på det som disse vidner mot dig?
Buna pfumu yi banganga Nzambi wutelama va khatitsika batu boso; wuyuvula Yesu: —Kadi diambu wukadi vutula e? Kimbangi mbi kioki batu baba balembo kutelimina e?
61 Men han tidde og svarte intet. Atter spurte ypperstepresten ham og sa til ham: Er du Messias, den Velsignedes Sønn?
Vayi Yesu kasia vutula kadi diambu ko. Pfumu yi banganga Nzambi wunyuvula diaka: —Ngeyo widi Klisto, Muana wu mutu wowo wusakumunu e?
62 Jesus sa: Jeg er det, og I skal se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme med himmelens skyer.
Yesu wumvutudila: —Nyinga, ndidi Klisto! Ayi luela mona Muana Mutu vuendi va koko ku lubakala lu Nzambi, nkua lulendo boso ayi luela mona phila kela kuizila mu nkembo mu matuti.
63 Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Hvad skal vi mere med vidner?
Buna Pfumu yi banganga Nzambi, wukanzuna minledi miandi ayi wukamba: —Bila mbi tufueti buela tombila bambangi bankaka e?
64 I har hørt gudsbespottelsen; hvad tykkes eder? De dømte ham alle å være skyldig til døden.
Beno veka luwilu phila kavuezidi Nzambi. Beno buevi lumbanzila e? Babo banzengila nkanu wu lufua.
65 Og nogen gav sig til å spytte på ham og tildekke hans ansikt og slå ham med knyttet neve og si til ham: Spå! Og tjenerne tok imot ham med stokkeslag.
Buna bankaka banlobudila madita, bamfukidila busu bosi banzuba zikhomi ayi bankamba: —A ngeyo, bikula e! Bosi minsungi minnata ayi mimbeta.
66 Og mens Peter var nede i gårdsrummet, kom en av yppersteprestens tjenestepiker,
Mu thangu Piela kaba ku ndimba, ku khati luphangu, kisadi kimosi ki nketo kiba nsalanga kuidi pfumu yi banganga Nzambi kiyiza.
67 og da hun så Peter varme sig, så hun på ham og sa: Også du var med denne nasareer, Jesus.
Bu kamona Piela wunyota mbazu, wunsungamana mboti ayi wukamba: —Ngeyo Mamvaku bedingi va kimosi ayi Yesu muisi Nazaleti!
68 Men han nektet det og sa: Jeg hverken vet eller forstår hvad du mener. Og han gikk ut i forgården, og hanen gol.
Vayi Piela wutunuka kuandi ayi wukamba: —Ndisi zaba ko ayi ndikadi sudika mambu momo wuntuba. Bosi wutotuka ku nganda, wuyenda telama ku ndambu muelo wu luphangu. Muna thangu beni tsusu yikokula.
69 Og piken fikk se ham, og begynte igjen å si til dem som stod der: Dette er en av dem.
Kisadi beni ki nketo bu kamona diaka Piela, weka kamba batu bobo baba vana: —A beno! Mutu wowo widi wumosi mu batu bana!
70 Men han nektet det atter. Og litt efter sa atter de som stod der, til Peter: Du er sannelig en av dem; du er jo en galileer.
Vayi Piela wubuela tunuka diaka. Buela kala fioti, batu bobo baba vana, bakamba Piela: —Bukiedika ti ngeyo widi wumosi mu batu bobo bila widi muisi Ngalili.
71 Men han gav sig til å forbanne sig og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske I taler om.
Buna wutona kukitombila tsingulu ayi wuleva ndefi ti: —Ndisi zaba ko mutu wowo lulembo yolukila.
72 Og straks gol hanen annen gang. Da kom Peter det ord i hu som Jesus hadde sagt til ham: Før hanen har galt to ganger, skal du fornekte mig tre ganger. Og han tok det til hjerte og gråt.
Muna thangu beni, tsusu yikokula mu khumbu yimmuadi. Bosi Piela keka ntebukila moyo mambu makamba Yesu ti: “Sumbu tsusuyinkuiza kokula mu zikhumbu zizole, ngeyo mawu thunukina mu zikhumbu zitatu.” Bu kayindula bobo buna wudila ngolo.
