< Markus 14 >

1 Men to dager derefter var det påske og de usyrede brøds høitid. Og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å gripe ham med list og slå ham ihjel;
Tiye ti re ta dii uguna a wuzi utanda uringi ukafa ani rere nan u biredi uzatu pata nan iri mum. anu adangdang aka tuma nan anu rusa wa gurna anu rusa wa gurna unu nyara una me sa wadi maki Yeso bati wa huu me.
2 for de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.
Wa gamarka ace awe me inki wa guna wadi meki me unu wuyi unu gori nini mu ruba ma nu mu hiri.
3 Og mens han var i Betania, i Simon den spedalskes hus, og satt til bords, da kom en kvinne som hadde en alabaster-krukke med ekte kostelig nardussalve, og hun brøt alabaster-krukken i sønder og helte den ut over hans hode.
Uganiya sa yeso marani Ubatani akura simon una tikuturu, saa ma ciki ure une ma dusa ma en mani mi kirfi ma kari ma kari yesu mani ani ce vat.
4 Men der var nogen som blev vrede ved sig selv og sa: Hvad skal denne spille av salven være til?
Aye sa wa raa ahira me mu ruba mu corno me. Unu boo tize acece awe me, unu gusa nyanini ya karti a zizi a hari anu dira ikirfi me?
5 Denne salve kunde jo være solgt for mere enn tre hundre penninger og gitt til de fattige. Og de talte strengt til henne.
Waa gu mani mageme sa adake azizi ini kirfi idang sa iteki madinari akuri ataru, wa dusa wa meki ugbara ume.
6 Men Jesus sa: La henne være i fred! Hvorfor gjør I henne fortred? hun har gjort en god gjerning mot mig.
Yesu ma kabirka magun we nyanini ya wuna izinu busura ume? me sa ma wuzam imum iriri.
7 For de fattige har I alltid hos eder, og når I vil, kan I gjøre vel mot dem; men mig har I ikke alltid.
Mi ida dem na shi ba, anu dira wazi nigome nan shi ida kee ibenki we uganiya sa wa wuna shi.
8 Hun gjorde det hun kunde; hun salvet forut mitt legeme til min jordeferd.
Une uge me ma wuza imum me sa mada ke ma wuzi: ma kpicom barki uvatti um.
9 Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst evangeliet forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde omtales til minne om henne.
Ma buka shi kadure me vat ahira sa adi buu tize ti ugomo asere anyimo une, imum me sa une ugeme ma wuza adi rigi nin.
10 Og Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til yppersteprestene for å forråde ham til dem.
Anyimo ukirau nan ure me, Yahuda iskariyoti ma dusa ma ha ahira ana dangdang magu madi bezi we yeso.
11 Men da de hørte det, blev de glade og lovte å gi ham penger; og han søkte leilighet til å forråde ham.
Barki u kunna urunta wagu wadi nya me ikirfi, ma tubi ubasa una me sa madibezi we me.
12 Og på den første dag av de usyrede brøds høitid, da de slaktet påskelammet, sa hans disipler til ham: Hvor vil du vi skal gå og gjøre i stand, så du kan ete påskelammet?
Unu wuyi utuba ubirede uzatti upatta nan iri imum sa ake weki bitam barki ukpico, ahanaa aka dura wa iki me”abani wadi ka barka ahira sa wadi ka re imum yare?
13 Da sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem: Gå inn i byen, og der skal møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham,
Madusa ma tumi ana ware anyimo ani pin, ma gun we idi gurna nan uye sa ma cira bidaka bi mei.
14 og der hvor han går inn, skal I si til husbonden: Mesteren sier: Hvor er mitt herberge, der jeg kan ete påskelammet med mine disipler?
I tarsi me akura sa madi ribe ni, i gun unu na kura me unu dungura ma guna”udenge me u raba sa madi cukuno nin ma ri imum ye re yi tanda i kafa nin nan anu tarsa u meme?”
15 Og han skal vise eder en stor sal, som står ferdig med benker og hynder, og der skal I gjøre det i stand for oss.
Madi bezi shi udenge udangdang sa wuza vat ti hira ti tikum nan vat ti mum me sa a nyara i barka ni uni memeru.
16 Og disiplene gikk avsted og kom inn i byen og fant det således som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet.
Adura me wa dusa wa ribe ani pin me, waka kem imum me reb nan tize ti meme.
17 Og da det var blitt aften, kom han med de tolv.
Sa uwunjoro wa wuna wa dusa wa ribe akura me nan anu tarsa umeme ukirau nan wa re wa gino me.
18 Og mens de satt til bords og åt, sa Jesus: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig, den som eter med mig.
Sa wa zini ure imum ya re, Yesu madusa ma poki anyo magu “indi buki shi kadure me uye anyimo ashi sa ti zini ure imum yare nigo me madi wuzim malim ma witim a tari ta roni ani eru.
19 Da begynte de å bedrøves og en for en å si til ham: Det er da vel ikke mig?
Mu ruba mu we me mu corno me wa tubi u igizo me”nani mi mani”
20 Han sa til dem: Det er en av de tolv, den som dypper sammen med mig i fatet.
Yeso ma gun we anyimo ashi me ukirau nan wa re sa tizin unu re imum yare isso I inde.
21 Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.
Kasi Ubuka utize tu ugomo asere ta buka vanaa unu madi tarsi imum me sa ta buka ani ce ni meme. Desa ma nya vanaa unu ahu, madi kunna dagi ayoo me ba.
22 Og mens de åt, tok han et brød, velsignet og brøt det, gav dem og sa: Ta det! Dette er mitt legeme.
sa wa zin unu re umum ya re, Yeso ma ziki ubiredi ma yorsi uni ma nya we ma gu re nipum nim nini imum iringizi in mi.
23 Og han tok en kalk, takket og gav dem; og de drakk alle av den.
Ma inti mei magu sa ni maye mam mani, maye mu inko tize barki anu gbardang.
24 Og han sa til dem: Dette er mitt blod, paktens blod, som utgydes for mange.
Ma gun we maye mam Mani mu myinca imum idi benki shi sa ma pkonko.
25 Sannelig sier jeg eder: Jeg skal ikke mere drikke av vintreets frukt før den dag jeg skal drikke den ny i Guds rike.
Kadundure ma buka shi ahanaa aka dura ku gomo asere atikira tinazi tu nee adizi nan aseser wadi gurna vat ati gomo ta asere.
26 Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
Sa wa wuza ira ini nonzo wa dusa wa suri uhana upana u Olifis.
27 Og Jesus sa til dem: I skal alle ta anstøt; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og fårene skal adspredes.
Yesu ma gun we,”vat ushi idi rizi barki mi gu unyerte me. ma gu “itam me idi samirka inki ma kara unu tarsan we”.
28 Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea.
“Inki ma hira, indi agiza shi uribe Ugalili”.
29 Da sa Peter til ham: Om enn alle tar anstøt, vil dog ikke jeg gjøre det.
Ba Bitrus ma gu inki vat ukasu udi rizi mi inda rizon ba.
30 Og Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag, i denne natt, før hanen har galt to ganger, skal du fornekte mig tre ganger.
Yesu ma gu,”kadundura anyimo aniye ni geme udi nyare mi kataru adaa bigoro ba runo kare ba.
31 Men han blev ved sitt og sa: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa de alle.
Bitrus ma kuri ma gu ingi iwono ini tidi wi nigo me vat uwe wa buki ani me.
32 Og de kom til et sted som heter Getsemane; og han sa til sine disipler: Sett eder her mens jeg beder!
Sa wa e ahira sa a tisa ani UGethsamani, Yesu ma gu inanu tarsa umeme”cukuno nin aba me idika wuna birigira”.
33 Og han tok Peter og Jakob og Johannes med sig, og begynte å forferdes og engstes,
Ba ma dusa nan Bitrus, Yakubu, nan Yohana ma tubi u kunna upazaza me.
34 og han sier til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk!
Ma gun we “izin apuru abit, gusiindi wi. Be ni mi abame kati i ha amoro”
35 Og han gikk et lite stykke frem, falt ned på jorden og bad at denne stund måtte gå ham forbi, om det var mulig,
Yesu manyari kure kuhira matunguno ina ruu biringira dagi unyara gu ukem uni mada ira aje avu ageme ba.
36 og han sa: Abba, Fader! alt er mulig for dig; ta denne kalk fra mig! Dog, ikke hvad jeg vil, men hvad du vil!
Magu “Asere acoo, vat inki imum iwuna karam upazaza ugeme. daki barki unyara um ba caa ucukuno uweme uni.
37 Og han kom og fant dem sovende, og sa til Peter: Simon, sover du? Var du ikke i stand til å våke én time?
Makuri ma ken we wazin immoro, magun we Bitrus, Siman, izin moroo? Ida ke izi uganiya daki ya wuza moroo.
38 Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.
Hira ni wuza ni biringira kati irizi nin, urubu ya hem nipum na game.
39 Og atter gikk han bort og bad, og sa de samme ord.
Makurri ahira abirigira ma ze ma kuri buki imum me sa mabuki unu tuba.
40 Og da han kom igjen, fant han dem atter sovende; for deres øine var tunge, og de visste ikke hvad de skulde svare ham.
Ma kuri ukure ma e ma ken we wazin imoro, aje awe me idi ku pazaza barki moroo wadiri imum be sa wadi buki me.
41 Og han kom tredje gang og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Det er nok; timen er kommet; se, Menneskesønnen overgis i synderes hender;
Ma kuri utaru, magun we idazan moroo, unuvenke imum ishi? Ya bari ani me uganiya wa aye sa idi nya vanaa unu bu atari ta nu cara abanga.
42 stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig.
Hira ni tidusa, desa madi witim atari ti we me ma raa mamu.
43 Og straks, mens han ennu talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste.
Sa ma raa anyimo atize me Yahuda i, sa ma raa anyimo ukirau nan ware wa gino me maka aye in na nu gbardang inti vira nan ti bina nan anu akatuma ka asere nan anu unyetike nan a nanu.
44 Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham og før ham sikkert bort!
Yahuda unu unya umeme mamu bezi we imum me sa madi wuzi ma bezi Yesu,”desa indi gbidirko me”
45 Og da han kom, gikk han straks bort til ham og sa: Rabbi! og kysset ham.
Sa yahuda ma aye ma e ahira Yesu ma gu”rabbi” madusa ma gbidirko me.
46 Men de la hånd på ham og grep ham.
Wa dusa maki me wa hunguko wa dusa ni.
47 Men en av dem som stod der, drog sitt sverd, og slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham.
Uye anyimo ani goo ni Yesu madusa ma suso uvira ma yori utiyui ure vanaa una ukatuma.
48 Og Jesus tok til orde og sa til dem: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig;
Yesu ma iki we magun”ya ayen inti vira nan ti bina gusi ya aye umeki ukari?”
49 daglig var jeg hos eder og lærte i templet, og I grep mig ikke; men dette er skjedd forat skriftene skal opfylles.
Sa mazi ini go me nan shi uni bezizi tize anyimo ti denge tini gura daki ya meki ni mi ba. Awu ani me barki amyinca tize tasere tini.
50 Da forlot de ham alle sammen og flydde.
Adesa wa zi nigome nan Yesu wa sumi wa ceki me.
51 Og en ung mann fulgte ham med et linklæde kastet om sitt bare legeme, og de grep ham;
Ure vanaa sa mazi tarsa me sa soki udubi, wa dusa wa meki.
52 men han slapp linklædet og flydde naken bort.
Madusa ma summi bihurba me.
53 Og de førte Jesus til ypperstepresten, og der kom alle yppersteprestene og de eldste og de skriftlærde sammen.
Wa ziki Yesu wa han me ahira unu dang uka tuma kasere, ananu nan anu nyetike.
54 Og Peter fulgte ham langt bakefter like inn i yppersteprestens gård, og han satt der sammen med tjenerne og varmet sig ved ilden.
Bitrus ma tarsi uwe me piit uka biki udenge unu dang kasere. ma cukuno nan anu bee ahira me unu kunna ura.
55 Men yppersteprestene og hele rådet søkte vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham, men de fant ikke noget.
Abini me unu dang me vat nan ana katuma kameme nyari tina be sa wadi meki me unu siziki me. Wa kem me mazi lau.
56 For mange vidnet falsk mot ham, men deres vidnesbyrd stemte ikke overens.
Anu gbardang wa aziin tize ti macico ani ce nimeme, wa kem me mazi lau.
57 Da stod nogen op og vidnet falsk mot ham og sa:
Aye wa ezinin intize ti macico ani ce nimeme wagu ana.
58 Vi har hørt ham si: Jeg vil bryte ned dette tempel som er gjort med hender, og på tre dager bygge et annet, som ikke er gjort med hender.
Wa kunna me maguna”indi ke intuburko akura ani gura ageme im barka ageme sa daki abarkan in tari ba anyimo ati ye ti taru”.
59 Og enda stemte ikke deres vidnesbyrd overens.
vat ani me daki a hem ini mum mem sa wa buka ba.
60 Da stod ypperstepresten op midt iblandt dem og spurte Jesus: Svarer du intet på det som disse vidner mot dig?
Unu dang me ma hiri ma iki Yesu”u da zo unu ukabirka utize, imum ma sa anu ageme wa buka ani ce ni we me ba”?
61 Men han tidde og svarte intet. Atter spurte ypperstepresten ham og sa til ham: Er du Messias, den Velsignedes Sønn?
Daki ma kabirka me ba. Unu dang me ma kuri ma iki me hu mani Yesu vanaa ulau.
62 Jesus sa: Jeg er det, og I skal se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme med himmelens skyer.
Yesu magu”imimani” udi iri unuu ma ciki atari tinare titi gomo nan niwiri aseser”.
63 Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Hvad skal vi mere med vidner?
Unu dang me ma maki udibi uyesu me mahammirka uni, magu”nyanini tinyara, ti kuri ti nyara mare masaa?”
64 I har hørt gudsbespottelsen; hvad tykkes eder? De dømte ham alle å være skyldig til døden.
Ya kunna ni tizogo ta asere me sa ma wuza. Nyanini shi ya buka?” wadusa wa gu ahu me.
65 Og nogen gav sig til å spytte på ham og tildekke hans ansikt og slå ham med knyttet neve og si til ham: Spå! Og tjenerne tok imot ham med stokkeslag.
Aye wa dusa utira ume, aye unu tuffsi ume tobi, wa tirzi me muhenu, wa gun me”buka imum me sa idi kem unu rusa utize”
66 Og mens Peter var nede i gårdsrummet, kom en av yppersteprestens tjenestepiker,
Bitrus sa mazin nigo me nan Yesu upuru nikubu sa ahan Yesu, kure kubura sa ka zin inka tuma ani kubu una katuma kasere ku e ahira ameme.
67 og da hun så Peter varme sig, så hun på ham og sa: Også du var med denne nasareer, Jesus.
Ma iri Bitrus ma turi unu kunna uraa ma gume hume cangi uzi nigoo me nan Yesu unu Nazaret.
68 Men han nektet det og sa: Jeg hverken vet eller forstår hvad du mener. Og han gikk ut i forgården, og hanen gol.
Magu inda tam imum be sa uzini boo me ba, ma dusa ma suri ma dusa me imum ime.
69 Og piken fikk se ham, og begynte igjen å si til dem som stod der: Dette er en av dem.
Ure ucca makuri sa ma ira me, makuri ma buki anu sa wa ciki nigoo me magu, unu ugeme unani goo nimeme nini.
70 Men han nektet det atter. Og litt efter sa atter de som stod der, til Peter: Du er sannelig en av dem; du er jo en galileer.
Magu mada zo me nigoo me nan me ba. Ara anyimo anime anu age sawa turi abini me wagun ti rusa uzi nigoo nan me barki hu ma unu Galili mani.
71 Men han gav sig til å forbanne sig og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske I taler om.
Ba ma wu nice nimeme a nyimo usiziki me, ma tunguno itono unu gusa inda rusam unu uge me sa izi tize ani ce nimeme ba.
72 Og straks gol hanen annen gang. Da kom Peter det ord i hu som Jesus hadde sagt til ham: Før hanen har galt to ganger, skal du fornekte mig tre ganger. Og han tok det til hjerte og gråt.
Abine ani bigoro bi runo ukure. Bitrus maringi tize sa Yesu ma buki me madi bezi uzatu urusa umeme inki bigoro ba runo kare. Ma kuri ani kira inna so.

< Markus 14 >