< Markus 14 >
1 Men to dager derefter var det påske og de usyrede brøds høitid. Og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å gripe ham med list og slå ham ihjel;
Now the feast of the passover and unleavened bread was within two days: and the chief priests and the scribes were contriving how they might seize Him by treachery and put Him to death.
2 for de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.
But they said, Not on the feast-day, least there be a tumult of the people.
3 Og mens han var i Betania, i Simon den spedalskes hus, og satt til bords, da kom en kvinne som hadde en alabaster-krukke med ekte kostelig nardussalve, og hun brøt alabaster-krukken i sønder og helte den ut over hans hode.
And when He was at Bethany in the house of Simon the leper, as He was at table, there came a woman with an alabaster-box of ointment of spikenard, very valuable; and she brake the box and poured it on his head.
4 Men der var nogen som blev vrede ved sig selv og sa: Hvad skal denne spille av salven være til?
And there were some provoked at it and said, Why was this waste made of the ointment?
5 Denne salve kunde jo være solgt for mere enn tre hundre penninger og gitt til de fattige. Og de talte strengt til henne.
For it might have been sold for above three hundred pence, and given to the poor. And they inveighed against her.
6 Men Jesus sa: La henne være i fred! Hvorfor gjør I henne fortred? hun har gjort en god gjerning mot mig.
But Jesus said, Let her alone, why do ye give her uneasiness?
7 For de fattige har I alltid hos eder, og når I vil, kan I gjøre vel mot dem; men mig har I ikke alltid.
She has done a kind office to me. For ye have the poor always with you, and may do them good, whenever ye will; but me ye have not always.
8 Hun gjorde det hun kunde; hun salvet forut mitt legeme til min jordeferd.
She has done what she could: she has embalmed my body beforehand against the burial.
9 Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst evangeliet forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde omtales til minne om henne.
Verily I tell you, wheresoever this gospel is preached, through all the world, what she hath done shall also be told for a memorial of her.
10 Og Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til yppersteprestene for å forråde ham til dem.
And Judas Iscariot, one of the twelve, went to the chief priests, in order to betray Him unto them.
11 Men da de hørte det, blev de glade og lovte å gi ham penger; og han søkte leilighet til å forråde ham.
And they were glad, when they heard it, and engaged to give him money. And he sought to betray Him at a proper season.
12 Og på den første dag av de usyrede brøds høitid, da de slaktet påskelammet, sa hans disipler til ham: Hvor vil du vi skal gå og gjøre i stand, så du kan ete påskelammet?
And on the first day of the feast of unleavened bread, when they sacrificed the paschal lamb, his disciples said to Him, Where wouldst thou have us go and make preparation for thee to eat of the paschal lamb?
13 Da sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem: Gå inn i byen, og der skal møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham,
And He sendeth two of his disciples, and saith unto them, Go into the city, and there will meet you a man carrying a pitcher of water:
14 og der hvor han går inn, skal I si til husbonden: Mesteren sier: Hvor er mitt herberge, der jeg kan ete påskelammet med mine disipler?
follow him, and where he goes in, say to the man of the house, The master inquireth, Where is the room, in which I may eat the passover with my disciples?
15 Og han skal vise eder en stor sal, som står ferdig med benker og hynder, og der skal I gjøre det i stand for oss.
And he will shew you a large upper room ready prepared, there make preparation for us.
16 Og disiplene gikk avsted og kom inn i byen og fant det således som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet.
And his disciples went out, and came into the city, and found every thing as He told them; and so prepared the passover.
17 Og da det var blitt aften, kom han med de tolv.
And in the evening He cometh with the rest of the twelve.
18 Og mens de satt til bords og åt, sa Jesus: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig, den som eter med mig.
And when they were sat down and eating together, Jesus said, Verily I tell you, that one of you will betray me, who is now eating with me.
19 Da begynte de å bedrøves og en for en å si til ham: Det er da vel ikke mig?
And they were grieved, and said to Him one by one, Is it I?
20 Han sa til dem: Det er en av de tolv, den som dypper sammen med mig i fatet.
Is it I? And He said unto them, It is one of the twelve, that is now dipping with me in the dish.
21 Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.
The Son of man is going indeed as it is written concerning Him; but wo to that man by whom He is betrayed; it had been good for him, if that man had never been born.
22 Og mens de åt, tok han et brød, velsignet og brøt det, gav dem og sa: Ta det! Dette er mitt legeme.
And as they were at table, Jesus took bread, and when He had blessed it He brake it, and gave it to them, and said, Take, eat, This is my body:
23 Og han tok en kalk, takket og gav dem; og de drakk alle av den.
and He took the cup, and when He had given thanks, He gave it to them: and they all drank of it.
24 Og han sa til dem: Dette er mitt blod, paktens blod, som utgydes for mange.
And He said unto them, This is an emblem of my blood the seal of the new covenant, which is to be shed for many:
25 Sannelig sier jeg eder: Jeg skal ikke mere drikke av vintreets frukt før den dag jeg skal drikke den ny i Guds rike.
and I assure you, that I will not drink again of the fruit of the vine, till the day when I shall drink it new in the kingdom of God.
26 Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
And when they had sung an hymn, they went out to the mount of Olives.
27 Og Jesus sa til dem: I skal alle ta anstøt; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og fårene skal adspredes.
And Jesus saith unto them, Ye will all of you be made to offend on my account this night; for it is written, I will smite the shepherd, and the sheep shall be scattered:
28 Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea.
but after I am risen again, I will go before you into Galilee.
29 Da sa Peter til ham: Om enn alle tar anstøt, vil dog ikke jeg gjøre det.
But Peter said to Him, though all should be made to offend, yet will not I.
30 Og Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag, i denne natt, før hanen har galt to ganger, skal du fornekte mig tre ganger.
And Jesus saith unto him, Verily I tell thee, that to day, even in this very night, before the cock crow twice thou wilt deny me thrice.
31 Men han blev ved sitt og sa: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa de alle.
But he said with the more vehemence, Though I should die with thee, I will never disown thee. And so likewise said they all.
32 Og de kom til et sted som heter Getsemane; og han sa til sine disipler: Sett eder her mens jeg beder!
And they came to a place called Gethsemane, and He saith to his disciples, Sit here whilst I go and pray.
33 Og han tok Peter og Jakob og Johannes med sig, og begynte å forferdes og engstes,
And He taketh Peter and James and John with Him, and He began to be overwhelmed with terror and anguish.
34 og han sier til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk!
And He saith unto them, My Soul is exceeding sorrowful even unto death, stay here and watch.
35 Og han gikk et lite stykke frem, falt ned på jorden og bad at denne stund måtte gå ham forbi, om det var mulig,
And going a little farther, He prostrated Himself, and prayed, if it were possible, that this hour might pass from Him.
36 og han sa: Abba, Fader! alt er mulig for dig; ta denne kalk fra mig! Dog, ikke hvad jeg vil, men hvad du vil!
And He said, Abba, Father, all things are possible to Thee; take away this cup from me: nevertheless, not what I will, but what thou wilt.
37 Og han kom og fant dem sovende, og sa til Peter: Simon, sover du? Var du ikke i stand til å våke én time?
And He cometh and findeth them asleep, and saith to Peter, Simon, art thou sleeping? couldst thou not watch one hour?
38 Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.
Watch, and pray, that ye enter not into temptation. The spirit indeed is willing, but the body is weak.
39 Og atter gikk han bort og bad, og sa de samme ord.
And He went away again, and prayed, after the same manner.
40 Og da han kom igjen, fant han dem atter sovende; for deres øine var tunge, og de visste ikke hvad de skulde svare ham.
And when He returned, He found them again sleeping, for their eyes were heavy; and they knew not what to say to Him.
41 Og han kom tredje gang og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Det er nok; timen er kommet; se, Menneskesønnen overgis i synderes hender;
And he cometh the third time, and saith unto them, Are ye sleeping still and taking your rest? It is enough, the hour is come: behold, the Son of man is betrayed into the hands of sinners.
42 stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig.
Rise, let us go; see the traitor is at hand.
43 Og straks, mens han ennu talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste.
And immediately while He was yet speaking cometh Judas, one of the twelve, and with him a great multitude with swords and staves, from the chief priests, and scribes, and elders:
44 Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham og før ham sikkert bort!
(Now the traitor had given them a sign, saying, The man, whom I shall kiss, is He; lay hold of Him and lead Him away safely: )
45 Og da han kom, gikk han straks bort til ham og sa: Rabbi! og kysset ham.
and as soon as he came, he went directly up to Him and said, Master, Master; and kissed Him.
46 Men de la hånd på ham og grep ham.
And they laid their hands on Him, and apprehended Him.
47 Men en av dem som stod der, drog sitt sverd, og slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham.
And one of those that were present, drawing a sword, struck at the high priest's servant, and took off his ear.
48 Og Jesus tok til orde og sa til dem: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig;
And Jesus said unto them, Are ye come out as against a thief with swords and clubs to take me?
49 daglig var jeg hos eder og lærte i templet, og I grep mig ikke; men dette er skjedd forat skriftene skal opfylles.
I was daily with you in the temple teaching, and ye did not seize me: but this is done that the scriptures may be fulfilled.
50 Da forlot de ham alle sammen og flydde.
And the disciples all forsook Him and fled: but there followed Him a certain youth,
51 Og en ung mann fulgte ham med et linklæde kastet om sitt bare legeme, og de grep ham;
who had only a linen cloth wrapt about him, and the young men laid hold on him;
52 men han slapp linklædet og flydde naken bort.
and he let go the linen cloth, and fled from them naked.
53 Og de førte Jesus til ypperstepresten, og der kom alle yppersteprestene og de eldste og de skriftlærde sammen.
And they led Jesus away to the high priest, with whom were assembled all the chief priests and the elders and the scribes.
54 Og Peter fulgte ham langt bakefter like inn i yppersteprestens gård, og han satt der sammen med tjenerne og varmet sig ved ilden.
And Peter followed Him at a distance, even into the palace of the high priest: and sat down among the servants, and warmed himself at the fire.
55 Men yppersteprestene og hele rådet søkte vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham, men de fant ikke noget.
Now the chief priests and all the council sought for evidence against Jesus, to put Him to death, and found none:
56 For mange vidnet falsk mot ham, men deres vidnesbyrd stemte ikke overens.
for many bare false witness against Him, and the evidences did not agree.
57 Da stod nogen op og vidnet falsk mot ham og sa:
At last there rose up some and bare false witness against Him,
58 Vi har hørt ham si: Jeg vil bryte ned dette tempel som er gjort med hender, og på tre dager bygge et annet, som ikke er gjort med hender.
saying, We heard Him say, I will destroy this temple that is made with hands, and in three days I will build another made without hands:
59 Og enda stemte ikke deres vidnesbyrd overens.
but neither was their evidence consistent.
60 Da stod ypperstepresten op midt iblandt dem og spurte Jesus: Svarer du intet på det som disse vidner mot dig?
Then the high priest stood up in the midst and asked Jesus saying, Answerest thou nothing? what do these men witness against thee?
61 Men han tidde og svarte intet. Atter spurte ypperstepresten ham og sa til ham: Er du Messias, den Velsignedes Sønn?
but he held his peace, and made him no answer. So the high priest asked Him again, and saith to Him, Art thou the Messiah the Son of the blessed God?
62 Jesus sa: Jeg er det, og I skal se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme med himmelens skyer.
And Jesus said, I am: and ye shall see the Son of man sitting on the right hand of power, and coming in the clouds of heaven.
63 Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Hvad skal vi mere med vidner?
Then the high priest rent his clothes and said, What farther need have we of witnesses?
64 I har hørt gudsbespottelsen; hvad tykkes eder? De dømte ham alle å være skyldig til døden.
ye have heard the blasphemy; what think ye? and they all condemned Him as worthy of death.
65 Og nogen gav sig til å spytte på ham og tildekke hans ansikt og slå ham med knyttet neve og si til ham: Spå! Og tjenerne tok imot ham med stokkeslag.
And they spit upon Him, and blind-folded Him, and then buffeted Him and said to Him, prophesy who it was: and the officers struck him with their rods.
66 Og mens Peter var nede i gårdsrummet, kom en av yppersteprestens tjenestepiker,
And Peter being in the hall below, there came one of the maid-servants of the high priest;
67 og da hun så Peter varme sig, så hun på ham og sa: Også du var med denne nasareer, Jesus.
and when she saw Peter as he was warming himself, she looked earnestly upon him and said, Thou also wast with Jesus the Nazarene:
68 Men han nektet det og sa: Jeg hverken vet eller forstår hvad du mener. Og han gikk ut i forgården, og hanen gol.
but he denied it, saying, I do not know Him, nor do I understand what thou meanest. And he went out into the porch, and the cock crew.
69 Og piken fikk se ham, og begynte igjen å si til dem som stod der: Dette er en av dem.
And the maid seeing him again said to them that stood by, This is one of them: and he denied it again.
70 Men han nektet det atter. Og litt efter sa atter de som stod der, til Peter: Du er sannelig en av dem; du er jo en galileer.
And a little after, they that stood by, said to Peter again, Thou art certainly one of them: for thou art a Galilean, and thy speech is like theirs.
71 Men han gav sig til å forbanne sig og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske I taler om.
But he began to curse and swear saying, I do not know this man of whom ye speak: And the cock crowed a second time.
72 Og straks gol hanen annen gang. Da kom Peter det ord i hu som Jesus hadde sagt til ham: Før hanen har galt to ganger, skal du fornekte mig tre ganger. Og han tok det til hjerte og gråt.
Then Peter called to mind the word which Jesus had said to him, Before the cock crow twice thou wilt deny me thrice. And he covered his face and wept.