Markus 14
1 Men to dager derefter var det påske og de usyrede brøds høitid. Og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å gripe ham med list og slå ham ihjel;
Now the feast of Passover and of Unleavened Bread was two days away. And the leaders of the priests, and the scribes, were seeking a means by which they might deceitfully seize him and kill him.
2 for de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.
But they said, “Not on the feast day, lest perhaps there may be a tumult among the people.”
3 Og mens han var i Betania, i Simon den spedalskes hus, og satt til bords, da kom en kvinne som hadde en alabaster-krukke med ekte kostelig nardussalve, og hun brøt alabaster-krukken i sønder og helte den ut over hans hode.
And when he was in Bethania, in the house of Simon the leper, and was reclining to eat, a woman arrived having an alabaster container of ointment, of precious spikenard. And breaking open the alabaster container, she poured it over his head.
4 Men der var nogen som blev vrede ved sig selv og sa: Hvad skal denne spille av salven være til?
But there were some who became indignant within themselves and who were saying: “What is the reason for this waste of the ointment?
5 Denne salve kunde jo være solgt for mere enn tre hundre penninger og gitt til de fattige. Og de talte strengt til henne.
For this ointment could have been sold for more than three hundred denarii and been given to the poor.” And they murmured against her.
6 Men Jesus sa: La henne være i fred! Hvorfor gjør I henne fortred? hun har gjort en god gjerning mot mig.
But Jesus said: “Permit her. What is the reason that you trouble her? She has done a good deed for me.
7 For de fattige har I alltid hos eder, og når I vil, kan I gjøre vel mot dem; men mig har I ikke alltid.
For the poor, you have with you always. And whenever you wish, you are able to do good to them. But you do not have me always.
8 Hun gjorde det hun kunde; hun salvet forut mitt legeme til min jordeferd.
But she has done what she could. She has arrived in advance to anoint my body for burial.
9 Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst evangeliet forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde omtales til minne om henne.
Amen I say to you, wherever this Gospel shall be preached throughout the entire world, the things she has done also shall be told, in memory of her.”
10 Og Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til yppersteprestene for å forråde ham til dem.
And Judas Iscariot, one of the twelve, went away, to the leaders of the priests, in order to betray him to them.
11 Men da de hørte det, blev de glade og lovte å gi ham penger; og han søkte leilighet til å forråde ham.
And they, upon hearing it, were gladdened. And they promised him that they would give him money. And he sought an opportune means by which he might betray him.
12 Og på den første dag av de usyrede brøds høitid, da de slaktet påskelammet, sa hans disipler til ham: Hvor vil du vi skal gå og gjøre i stand, så du kan ete påskelammet?
And on the first day of Unleavened Bread, when they immolate the Passover, the disciples said to him, “Where do you want us to go and prepare for you to eat the Passover?”
13 Da sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem: Gå inn i byen, og der skal møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham,
And he sent two of his disciples, and he said to them: “Go into the city. And you will meet a man carrying a pitcher of water; follow him.
14 og der hvor han går inn, skal I si til husbonden: Mesteren sier: Hvor er mitt herberge, der jeg kan ete påskelammet med mine disipler?
And wherever he will have entered, say to the owner of the house, ‘The Teacher says: Where is my dining room, where I may eat the Passover with my disciples?’
15 Og han skal vise eder en stor sal, som står ferdig med benker og hynder, og der skal I gjøre det i stand for oss.
And he will show you a large cenacle, fully furnished. And there, you shall prepare it for us.”
16 Og disiplene gikk avsted og kom inn i byen og fant det således som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet.
And his disciples departed and went into the city. And they found it just as he had told them. And they prepared the Passover.
17 Og da det var blitt aften, kom han med de tolv.
Then, when evening came, he arrived with the twelve.
18 Og mens de satt til bords og åt, sa Jesus: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig, den som eter med mig.
And while reclining and eating with them at table, Jesus said, “Amen I say to you, that one of you, who eats with me, will betray me.”
19 Da begynte de å bedrøves og en for en å si til ham: Det er da vel ikke mig?
But they began to be sorrowful and to say to him, one at a time: “Is it I?”
20 Han sa til dem: Det er en av de tolv, den som dypper sammen med mig i fatet.
And he said to them: “It is one of the twelve, who dips his hand with me in the dish.
21 Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.
And indeed, the Son of man goes, just as it has been written of him. But woe to that man by whom the Son of man will be betrayed. It would be better for that man if he had never been born.”
22 Og mens de åt, tok han et brød, velsignet og brøt det, gav dem og sa: Ta det! Dette er mitt legeme.
And while eating with them, Jesus took bread. And blessing it, he broke it and gave it to them, and he said: “Take. This is my body.”
23 Og han tok en kalk, takket og gav dem; og de drakk alle av den.
And having taken the chalice, giving thanks, he gave it to them. And they all drank from it.
24 Og han sa til dem: Dette er mitt blod, paktens blod, som utgydes for mange.
And he said to them: “This is my blood of the new covenant, which shall be shed for many.
25 Sannelig sier jeg eder: Jeg skal ikke mere drikke av vintreets frukt før den dag jeg skal drikke den ny i Guds rike.
Amen I say to you, that I will no longer drink from this fruit of the vine, until that day when I will drink it new in the kingdom of God.”
26 Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
And having sung a hymn, they went out to the Mount of Olives.
27 Og Jesus sa til dem: I skal alle ta anstøt; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og fårene skal adspredes.
And Jesus said to them: “You will all fall away from me in this night. For it has been written: ‘I will strike the shepherd, and the sheep will be scattered.’
28 Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea.
But after I have risen again, I will go before you to Galilee.”
29 Da sa Peter til ham: Om enn alle tar anstøt, vil dog ikke jeg gjøre det.
Then Peter said to him, “Even if all will have fallen away from you, yet I will not.”
30 Og Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag, i denne natt, før hanen har galt to ganger, skal du fornekte mig tre ganger.
And Jesus said to him, “Amen I say to you, that this day, in this night, before the rooster has uttered its voice twice, you will deny me three times.”
31 Men han blev ved sitt og sa: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa de alle.
But he spoke further, “Even if I must die along with you, I will not deny you.” And they all spoke similarly also.
32 Og de kom til et sted som heter Getsemane; og han sa til sine disipler: Sett eder her mens jeg beder!
And they went to a country estate, by the name of Gethsemani. And he said to his disciples, “Sit here, while I pray.”
33 Og han tok Peter og Jakob og Johannes med sig, og begynte å forferdes og engstes,
And he took Peter, and James, and John with him. And he began to be afraid and wearied.
34 og han sier til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk!
And he said to them: “My soul is sorrowful, even unto death. Remain here and be vigilant.”
35 Og han gikk et lite stykke frem, falt ned på jorden og bad at denne stund måtte gå ham forbi, om det var mulig,
And when he had proceeded on a little ways, he fell prostrate on the ground. And he prayed that, if it were possible, the hour might pass away from him.
36 og han sa: Abba, Fader! alt er mulig for dig; ta denne kalk fra mig! Dog, ikke hvad jeg vil, men hvad du vil!
And he said: “Abba, Father, all things are possible to you. Take this chalice from me. But let it be, not as I will, but as you will.”
37 Og han kom og fant dem sovende, og sa til Peter: Simon, sover du? Var du ikke i stand til å våke én time?
And he went and found them sleeping. And he said to Peter: “Simon, are you sleeping? Were you not able to be vigilant for one hour?
38 Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.
Watch and pray, so that you may not enter into temptation. The spirit indeed is willing, but the flesh is weak.”
39 Og atter gikk han bort og bad, og sa de samme ord.
And going away again, he prayed, saying the same words.
40 Og da han kom igjen, fant han dem atter sovende; for deres øine var tunge, og de visste ikke hvad de skulde svare ham.
And upon returning, he found them sleeping yet again, (for their eyes were heavy) and they did not know how to respond to him.
41 Og han kom tredje gang og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Det er nok; timen er kommet; se, Menneskesønnen overgis i synderes hender;
And he arrived for the third time, and he said to them: “Sleep now, and take rest. It is enough. The hour has arrived. Behold, the Son of man will be betrayed into the hands of sinners.
42 stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig.
Rise up, let us go. Behold, he who will betray me is near.”
43 Og straks, mens han ennu talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste.
And while he was still speaking, Judas Iscariot, one of the twelve, arrived, and with him was a large crowd with swords and clubs, sent from the leaders of the priests, and the scribes, and the elders.
44 Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham og før ham sikkert bort!
Now his betrayer had given them a sign, saying: “He whom I shall kiss, it is he. Take hold of him, and lead him away cautiously.”
45 Og da han kom, gikk han straks bort til ham og sa: Rabbi! og kysset ham.
And when he had arrived, immediately drawing near to him, he said: “Hail, Master!” And he kissed him.
46 Men de la hånd på ham og grep ham.
But they laid hands on him and held him.
47 Men en av dem som stod der, drog sitt sverd, og slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham.
Then a certain one of those standing near, drawing a sword, struck a servant of the high priest and cut off his ear.
48 Og Jesus tok til orde og sa til dem: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig;
And in response, Jesus said to them: “Have you set out to apprehend me, just as if to a robber, with swords and clubs?
49 daglig var jeg hos eder og lærte i templet, og I grep mig ikke; men dette er skjedd forat skriftene skal opfylles.
Daily, I was with you in the temple teaching, and you did not take hold of me. But in this way, the scriptures are fulfilled.”
50 Da forlot de ham alle sammen og flydde.
Then his disciples, leaving him behind, all fled away.
51 Og en ung mann fulgte ham med et linklæde kastet om sitt bare legeme, og de grep ham;
Now a certain young man followed him, having nothing but a fine linen cloth over himself. And they took hold of him.
52 men han slapp linklædet og flydde naken bort.
But he, rejecting the fine linen cloth, escaped from them naked.
53 Og de førte Jesus til ypperstepresten, og der kom alle yppersteprestene og de eldste og de skriftlærde sammen.
And they led Jesus to the high priest. And all the priests and the scribes and the elders came together.
54 Og Peter fulgte ham langt bakefter like inn i yppersteprestens gård, og han satt der sammen med tjenerne og varmet sig ved ilden.
But Peter followed him from a distance, even into the court of the high priest. And he sat with the servants at the fire and warmed himself.
55 Men yppersteprestene og hele rådet søkte vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham, men de fant ikke noget.
Yet truly, the leaders of the priests and the entire council sought testimony against Jesus, so that they might deliver him to death, and they found none.
56 For mange vidnet falsk mot ham, men deres vidnesbyrd stemte ikke overens.
For many spoke false testimony against him, but their testimony did not agree.
57 Da stod nogen op og vidnet falsk mot ham og sa:
And certain ones, rising up, bore false witness against him, saying:
58 Vi har hørt ham si: Jeg vil bryte ned dette tempel som er gjort med hender, og på tre dager bygge et annet, som ikke er gjort med hender.
“For we heard him say, ‘I will destroy this temple, made with hands, and within three days I will build another, not made with hands.’”
59 Og enda stemte ikke deres vidnesbyrd overens.
And their testimony did not agree.
60 Da stod ypperstepresten op midt iblandt dem og spurte Jesus: Svarer du intet på det som disse vidner mot dig?
And the high priest, rising up in their midst, questioned Jesus, saying, “Do you have nothing to say in answer to the things that are brought against you by these ones?”
61 Men han tidde og svarte intet. Atter spurte ypperstepresten ham og sa til ham: Er du Messias, den Velsignedes Sønn?
But he was silent and gave no answer. Again, the high priest questioned him, and he said to him, “Are you the Christ, the Son of the Blessed God?”
62 Jesus sa: Jeg er det, og I skal se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme med himmelens skyer.
Then Jesus said to him: “I am. And you shall see the Son of man sitting at the right hand of the power of God and arriving with the clouds of heaven.”
63 Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Hvad skal vi mere med vidner?
Then the high priest, rending his garments, said: “Why do we still require witnesses?
64 I har hørt gudsbespottelsen; hvad tykkes eder? De dømte ham alle å være skyldig til døden.
You have heard the blasphemy. How does it seem to you?” And they all condemned him, as guilty unto death.
65 Og nogen gav sig til å spytte på ham og tildekke hans ansikt og slå ham med knyttet neve og si til ham: Spå! Og tjenerne tok imot ham med stokkeslag.
And some began to spit on him, and to cover his face and to strike him with fists, and to say to him, “Prophesy.” And the servants struck him with the palms their hands.
66 Og mens Peter var nede i gårdsrummet, kom en av yppersteprestens tjenestepiker,
And while Peter was in the court below, one of the maidservants of the high priest arrived.
67 og da hun så Peter varme sig, så hun på ham og sa: Også du var med denne nasareer, Jesus.
And when she had seen Peter warming himself, she stared at him, and she said: “You also were with Jesus of Nazareth.”
68 Men han nektet det og sa: Jeg hverken vet eller forstår hvad du mener. Og han gikk ut i forgården, og hanen gol.
But he denied it, saying, “I neither know nor understand what you saying.” And he went outside, in front of the court; and a rooster crowed.
69 Og piken fikk se ham, og begynte igjen å si til dem som stod der: Dette er en av dem.
Then again, when a maidservant had seen him, she began to say to the bystanders, “For this is one of them.”
70 Men han nektet det atter. Og litt efter sa atter de som stod der, til Peter: Du er sannelig en av dem; du er jo en galileer.
But he denied it again. And after a little while, again those standing near said to Peter: “In truth, you are one of them. For you, too, are a Galilean.”
71 Men han gav sig til å forbanne sig og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske I taler om.
Then he began to curse and to swear, saying, “For I do not know this man, about whom you are speaking.”
72 Og straks gol hanen annen gang. Da kom Peter det ord i hu som Jesus hadde sagt til ham: Før hanen har galt to ganger, skal du fornekte mig tre ganger. Og han tok det til hjerte og gråt.
And immediately the rooster crowed again. And Peter remembered the word that Jesus had said to him, “Before the rooster crows twice, you will deny me three times.” And he began to weep.
