Markus 14
1 Men to dager derefter var det påske og de usyrede brøds høitid. Og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å gripe ham med list og slå ham ihjel;
Eso aduna aligili, Baligisu Lolo Nasu amola Agi ga: gi (Yisidi Hame sali) Lolo Nasu da doaga: mu galu. Gobele salasu hina amola sema olelesu dunu da Yesu medomusa: , logo wamowane hogoi helelalu.
2 for de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.
Be ilia da amane sia: i, “Dunu huluane gilisili gegesa: besa: le, Lolo Nasu eso amoga ninia hame fuga: mu.”
3 Og mens han var i Betania, i Simon den spedalskes hus, og satt til bords, da kom en kvinne som hadde en alabaster-krukke med ekte kostelig nardussalve, og hun brøt alabaster-krukken i sønder og helte den ut over hans hode.
Yesu da Bedani moilaiga doaga: sea, E da lebolosi oloi dunu amo ea dio Saimone, ea diasuga ha: i naha esalu. Uda afae da misini, e da igiga hamoi ganagu gagui amo goudane, manoma gabusiga: gala Yesu Ea dialuma da: iya sogadigi. Amo manoma da muni bagade liligi, ea dio amo ‘nade.’
4 Men der var nogen som blev vrede ved sig selv og sa: Hvad skal denne spille av salven være til?
Be eno dunu da mi hanane gilisili amane sia: dasu, “Gabusiga: manoma da abuliba: le udigili ha: digibala: ?
5 Denne salve kunde jo være solgt for mere enn tre hundre penninger og gitt til de fattige. Og de talte strengt til henne.
Amo gabusiga: manoma bidi lale, 300 Gina lale, amo muni hame gagui dunuma imunu da defea galu!”
6 Men Jesus sa: La henne være i fred! Hvorfor gjør I henne fortred? hun har gjort en god gjerning mot mig.
Be Yesu E amane sia: “Yolema! Dilia da abuliba: le e se nabima: ne, sia: dalula: ? E da Nama ida: iwane hamoi.
7 For de fattige har I alltid hos eder, og når I vil, kan I gjøre vel mot dem; men mig har I ikke alltid.
Dilia da hame gagui dunu eso huluane ba: sa. Eso huluane ilima fidisu logo da diala. Be dilia da Na hobea hame ba: mu.
8 Hun gjorde det hun kunde; hun salvet forut mitt legeme til min jordeferd.
E da ea gasa defele hamoi dagoi. E da Na bogomu asigiba: le, Na da: i hodo legema: ne, hidadea hamoi dagoi.
9 Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst evangeliet forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde omtales til minne om henne.
Na da dilima dafawane sia: sa! Osobo bagadega soge huluanedafa amoga dunu ilia da na sia: ida: iwane olelesea, ilia da amo uda dawa: ma: ne, ea hou Nama waha hamoi olelemu,”
10 Og Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til yppersteprestene for å forråde ham til dem.
Amalalu, Yesu Ea ado ba: su dunu afadafa ea dio amo Yudase, (eda dio da Isaga: liode), da ado ba: su dunu fagoyale yolesili, gobele salasu hina dunuma doaga: le, e da Yesu ilima hohonoma: ne sia: i.
11 Men da de hørte det, blev de glade og lovte å gi ham penger; og han søkte leilighet til å forråde ham.
Ilia da ea sia: hahawane nabi. Ilia da ema muni imunu sia: i. Amalalu, Yudase da Yesu ilima hohonomusa: logo hogoi helei.
12 Og på den første dag av de usyrede brøds høitid, da de slaktet påskelammet, sa hans disipler til ham: Hvor vil du vi skal gå og gjøre i stand, så du kan ete påskelammet?
Agi ga: gi yisidi hame sali, amo Lolo Nasu esoga, Isala: ili dunu ilia Baligisu Eso dawa: musa: , sibi medole legele nasu. Yesu Ea fa: no bobogesu dunu da Yesuma amane sia: i, “Ninia habidili Baligisu Lolo Manusa: hahamoma: bela: ?”
13 Da sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem: Gå inn i byen, og der skal møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham,
Yesu da ado ba: su dunu aduna asunasi. E da elama amane sia: i, “Alia da diasuga doaga: le, dunu da ganagu hano di gaguli ahoanebe ba: mu. E fa: no bobogele,
14 og der hvor han går inn, skal I si til husbonden: Mesteren sier: Hvor er mitt herberge, der jeg kan ete påskelammet med mine disipler?
e da adi diasuga golili dasea, amo diasu ea edama amane sia: ma, ‘Olelesu E amane sia: sa, Na amola Na ado ba: su dunu Baligisu Lolo Nasu hamomusa: , lolo Nasu sesei olema!’
15 Og han skal vise eder en stor sal, som står ferdig med benker og hynder, og der skal I gjøre det i stand for oss.
Amasea, e da diasu gadodili sogebi sesei bagade, liligi momagei amola defele hahamoi, alima olemu. Amogai, Baligisu Lolo moma: ne hahamoma!”
16 Og disiplene gikk avsted og kom inn i byen og fant det således som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet.
Amalalu, Ea ado ba: su dunu da asili, diasuga doaga: le, Ea adoi defele ba: i. Amalalu, ela da Lolo Nasu hahamoi.
17 Og da det var blitt aften, kom han med de tolv.
Daeya, Yesu amola Ea ado ba: su dunu fagoyale gala da amo diasuga doaga: i.
18 Og mens de satt til bords og åt, sa Jesus: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig, den som eter med mig.
Ilia da fili, ha: i nana, Yesu E amane sia: i, “Na da dilima dafawane sia: sa! Dunu afadafa wali Na amola gilisili ha: i nanebe, ea da Na hohonomu.”
19 Da begynte de å bedrøves og en for en å si til ham: Det er da vel ikke mig?
Ilia da se bagade nabi. Afae afae ilia amane sia: i, “Amo da nala: ?”
20 Han sa til dem: Det er en av de tolv, den som dypper sammen med mig i fatet.
E da ilima amane sia: i, “Dilia dunu fagoyale ganodini, dunu afae amogili Na agi ga: gi fi hanoga gele iasea, dunu da amo.”
21 Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.
“Dunu Egefe da sia: dedei defele bogomu. Be ea hohonosu dunu da se bagade nabimuba: le, e da hame lalelegemu da defea galu ba: mu!”
22 Og mens de åt, tok han et brød, velsignet og brøt det, gav dem og sa: Ta det! Dette er mitt legeme.
Ha: i nanoba, Yesu da agi ga: gi lale, Godema sia: ne gadole, fifili, ilima sagoi. E da amane sia: i, “Lale moma! Amo da na da: i hodo!”
23 Og han tok en kalk, takket og gav dem; og de drakk alle av den.
Amalalu, waini hano faigelei ganodini sali amo lale, E da Godema nodone sia: ne gadoi. E da waini hano ilima sagole, ilia huluane na dagoi.
24 Og han sa til dem: Dette er mitt blod, paktens blod, som utgydes for mange.
E amane sia: i, “Amo da na maga: me, dunu bagohame gaga: ma: ne sogadigi. Amoga Na da Godema gousa: musa: gesele nasu gaheabolo ilegesa.
25 Sannelig sier jeg eder: Jeg skal ikke mere drikke av vintreets frukt før den dag jeg skal drikke den ny i Guds rike.
Na da dilima dafawane sia: sa! Na da hobea waini hano mae nawane, Gode Ea Hinadafa Hou soge ganodini fawane gaheabolowane manu.”
26 Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
Amalalu, ilia da gesami hea: lalu, Olife Goumiga asi.
27 Og Jesus sa til dem: I skal alle ta anstøt; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og fårene skal adspredes.
Yesu da ilima amane sia: i, “Dilia huluane da Na yolesili, hobeale afia: mu. Gode Ea Sia: da agoane dedei diala, `Na da sibi ouligisu dunu fasea, sibi huluane da hobeale afia: mu!’
28 Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea.
Be Gode da Na da: i wa: lesisia, Na da Ga: lili sogega dilima bisili masunu.”
29 Da sa Peter til ham: Om enn alle tar anstøt, vil dog ikke jeg gjøre det.
Bida da Yesuma bu adole i, “Dunu huluane da hobeale afia: sea, be na da Di hamedafa yolesimu!”
30 Og Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag, i denne natt, før hanen har galt to ganger, skal du fornekte mig tre ganger.
Yesu E bu adole i, “Na da dima dafawane sia: sa! Wali gasia, di da hidadea, `Yesu na hame dawa: !’ udiana agoane sia: mu. Amasea, gagala ea ga: be adunawane nabimu!”
31 Men han blev ved sitt og sa: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa de alle.
Be Bida da gasawane bu adole i, “Di da bogosea, ani galu bogomu da defea. Be ‘Di na hame dawa: ,’ na da hamedafa sia: mu.” Ilia huluane da amo defele sia: i.
32 Og de kom til et sted som heter Getsemane; og han sa til sine disipler: Sett eder her mens jeg beder!
Ilia da sogebi ea dio amo Gedesemani, amoga asili doaga: i. Yesu da Ea ado ba: su dunuma amane sia: i, “Gowegai esafuluma! Na da sia: ne gadomu galebe.”
33 Og han tok Peter og Jakob og Johannes med sig, og begynte å forferdes og engstes,
Amalalu, E da Bida, Ya: mese amola Yone oule asili, E da ea dogo ganodini se bagade nabi.
34 og han sier til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk!
E da ilima amane sia: i, “Na da bogomuwane se naba. Guiguda: sosodo aligima!”
35 Og han gikk et lite stykke frem, falt ned på jorden og bad at denne stund måtte gå ham forbi, om det var mulig,
E da fonobahadi bu asili, osoboga gala: lasa: i. E da Gode da logo ba: sea, Ema se nabimu yolema: ne, Ema sia: ne gadoi.
36 og han sa: Abba, Fader! alt er mulig for dig; ta denne kalk fra mig! Dog, ikke hvad jeg vil, men hvad du vil!
E da amane sia: ne gadoi, “Ada! Na Ada! Di da liligi huludafa hamomusa: dawa: ! Amo se nabasu faigeleiga di, Na fisima: ne sia: ma! Be Na hanai liligi hame, Dia hanai liligi fawane Na da hamomu!”
37 Og han kom og fant dem sovende, og sa til Peter: Simon, sover du? Var du ikke i stand til å våke én time?
E da bu misini, Ea ado ba: su dunu udiana golai dialebe ba: i. E da Bidama amane sia: i, “Saimone! Abuliba: le golabala? Fonobahadi ha: esalumu da defea galu?
38 Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.
Be dafama: ne ado ba: su hou dilima doaga: sa: besa: le, sia: ne gadosa esaloma. Dilia a: silibu da gasa bagade be da: i ea hou da gogaya: i.”
39 Og atter gikk han bort og bad, og sa de samme ord.
E da bu asili, Ea musa: sia: ne gadoi amo defele bu sia: ne gadoi.
40 Og da han kom igjen, fant han dem atter sovende; for deres øine var tunge, og de visste ikke hvad de skulde svare ham.
E da Ea ado ba: su dunuma bu doaga: le, ilia bu golai dialebe ba: i. Ilia si fadegale esalumu hamedei ba: i. Ilia da ema adole imunu gogoleiba: le udigili esalu.
41 Og han kom tredje gang og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Det er nok; timen er kommet; se, Menneskesønnen overgis i synderes hender;
E da bu asili, amola bu misini, ilima amane adole ba: i, “Dilia abuliba: le bagadewane didalai dianabela: ? Defea! Dagoi! Na ilegei eso da doaga: i dagoi. Enoga hohonoiba: le, Dunu Egefe da wadela: i dunu ilia loboga gagulaligi dagoi ba: mu.
42 stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig.
Wa: legadole masa! Na hohonosu dunu da manebe goea!”
43 Og straks, mens han ennu talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste.
Yesu E sia: nanoba, Yudase (Yesu Ea ado ba: su dunu fagoyale gala amo fi dunu) da doaga: i. Dunu bagohame, gobihei bagade amola gigi gagui, gobele salasu, sema olelesu dunu, amola asigilai dunu, amoga asunasiba: le, amo dunu ilia Yudase sigi misi.
44 Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham og før ham sikkert bort!
Hohonosu dunu da hidadea ilima amane dawa: digima: ne olelei, “Nowa: dunu na nonogosea, amo dunu gagulaligili, noga: le sosodo aligili hiouginana masa!”
45 Og da han kom, gikk han straks bort til ham og sa: Rabbi! og kysset ham.
Amalalu, e da Yesuma doaga: sea, “Olelesu!” sia: nu, Yesu nonogoi.
46 Men de la hånd på ham og grep ham.
Amaiba: le, ilia da Yesu gagulaligi.
47 Men en av dem som stod der, drog sitt sverd, og slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham.
Be Yesu Ea oule misi dunu afae, ea gobihei duga: le gadole, gobele salasu Ouligisu ea udigili hawa: hamosu dunu ea ge damuni fasi.
48 Og Jesus tok til orde og sa til dem: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig;
Yesu da ilima amane adole ba: i, “Dilia abuliba: le gobihei amola gigi gaguiwane Na gagumusa: misibala: ? Na da wamolasu dunula: ?
49 daglig var jeg hos eder og lærte i templet, og I grep mig ikke; men dette er skjedd forat skriftene skal opfylles.
Eso huluane Na da Debolo Diasu ganodini sia: olelelalu. Dili amola esalebe ba: i, be dilia da Na hame gagulaligi. Be defea! Gode Sia: Dedei didili hamoi dagoi ba: mu defea.”
50 Da forlot de ham alle sammen og flydde.
Amalalu, ado ba: su dunu huluane da Yesu yolesili, hobea: i.
51 Og en ung mann fulgte ham med et linklæde kastet om sitt bare legeme, og de grep ham;
Ayeligi dunu afadafa, e da abula fawane gasisali, Yesuma fa: no bobogei. Ilia da e gagulaligimusa: dawa: i.
52 men han slapp linklædet og flydde naken bort.
Be e da ea abula fisili, da: i nabadodafa hobea: i.
53 Og de førte Jesus til ypperstepresten, og der kom alle yppersteprestene og de eldste og de skriftlærde sammen.
Ilia da Yesu afugili, gobele salasu Ouligisu dunu ea diasuga oule asi. Gobele salasu hina dunu, sema olelesu dunu amola Gode Ea fi asigilai dunu huluane da gilisi dagoi.
54 Og Peter fulgte ham langt bakefter like inn i yppersteprestens gård, og han satt der sammen med tjenerne og varmet sig ved ilden.
Bida da badiliawane fa: no bobogele, gobele salasu Ouligisu dunu ea diasu gagoi ganodini misini, e amola dadi gagui ouligisu dunu gilisili, lalu housa esalu.
55 Men yppersteprestene og hele rådet søkte vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham, men de fant ikke noget.
Gobele salasu dunu amola fofada: su dunu da Yesuma fofada: lalu medomusa: dawa: beba: le, ba: su dunu bagadewane hogoi helei. Be hamedei.
56 For mange vidnet falsk mot ham, men deres vidnesbyrd stemte ikke overens.
Ogogosu ba: su dunu bagohame, da Yesu Ea hou wadela: musa: ogogole sia: i. Be ilia sia: afae afae da defele hame ba: i.
57 Da stod nogen op og vidnet falsk mot ham og sa:
Amalalu, eno dunu da wa: legadole, Yesu Ea hou wadela: musa: , ogogole amane sia: i,
58 Vi har hørt ham si: Jeg vil bryte ned dette tempel som er gjort med hender, og på tre dager bygge et annet, som ikke er gjort med hender.
“Ninia da Ea sia: amane nabi, ‘Na da Gode Ea Debolo Diasu dunuga hamoi, amo Na da mugulumu. Amasea, eso udiana aligili, Na da Gode Ea Debolo Diasu dunuga hame hamoi, bu gaguli dagomu!’”
59 Og enda stemte ikke deres vidnesbyrd overens.
Be amo ogogosu dunu ilia sia: amolawane da defele hame nabi.
60 Da stod ypperstepresten op midt iblandt dem og spurte Jesus: Svarer du intet på det som disse vidner mot dig?
Amalalu, gobele salasu Ouligisu dunu da wa: legadole, Yesuma amane adole ba: i, “Di da ilia diwaneya udidisu amoma adole imunu hame dawa: bela: ?”
61 Men han tidde og svarte intet. Atter spurte ypperstepresten ham og sa til ham: Er du Messias, den Velsignedes Sønn?
Be Yesu da ouiya: le esalu. E da sia: afae da hame sia: i. Amalalu, gobele salasu Ouligisu dunu da Ema amane adole ba: i, “Di da Mesaiala: ? Di da Gode (Ema ninia nodosa) amo Ea Manodafala: ?”
62 Jesus sa: Jeg er det, og I skal se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme med himmelens skyer.
Amalalu, Yesu E bu adole i, “Ma! Amola dilia huluane da Na, Dunu Egefe, Gode Bagadedafa amo Ea lobodafadili fibi ba: mu, amola mumobi ganodini manebe ba: mu!”
63 Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Hvad skal vi mere med vidner?
Amo sia: nababeba: le, gobele salasu Ouligisu dunu da hi abula gadelale, amane sia: i, “Ninia ba: su dunu eno hame hogomu!
64 I har hørt gudsbespottelsen; hvad tykkes eder? De dømte ham alle å være skyldig til døden.
Dilia huluane da Ea lasogole sia: nabi dagoi. Dilia adi dawa: bela: ?” Ilia huluane amo Yesu da wadela: i hamosu dunu sia: ne, E medole legema: ne sia: i.
65 Og nogen gav sig til å spytte på ham og tildekke hans ansikt og slå ham med knyttet neve og si til ham: Spå! Og tjenerne tok imot ham med stokkeslag.
Amalalu, mogili da Yesuma ilia defo adugaga: le, Ea si dofoga: ne fananu, amane adole ba: i, “Defea! Ba: la: loma! Nowa da Di fabela: ?” Sosodo ouligisu dunu da Yesu ea odagia fai.
66 Og mens Peter var nede i gårdsrummet, kom en av yppersteprestens tjenestepiker,
Bida da gobele salasu Ouligisu dunu ea diasu gagoi ganodini esalu. Amalalu, Gobele salasu Ouligisu dunu ea hawa: hamosu a: fini misini,
67 og da hun så Peter varme sig, så hun på ham og sa: Også du var med denne nasareer, Jesus.
Bida lalu housa esalebe ba: beba: le, e da Bidama nani sosodoligili, amane sia: i, “Di da Na: salede dunu Yesu amo sigi lalusu.”
68 Men han nektet det og sa: Jeg hverken vet eller forstår hvad du mener. Og han gikk ut i forgården, og hanen gol.
Be Bida da gagabole sia: i, “Dia sia: be na da hamedafa dawa: !” Amalalu, asili, e logo holeiga doaga: i. Amo galuwane, gagala gawali ga: be nabi.
69 Og piken fikk se ham, og begynte igjen å si til dem som stod der: Dette er en av dem.
Amalalu, amogawi amo a: fini da Bida bu ba: i. E da eno dunu lelu ilima amane sia: i, “Goe dunu da Yesu Ea fi dunu.”
70 Men han nektet det atter. Og litt efter sa atter de som stod der, til Peter: Du er sannelig en av dem; du er jo en galileer.
Be Bida da bu gagabole Yesu e da hame dawa: i sia: i. Be fa: no, eno lelu dunu da amane sia: i, “Hananewane! Di da amo fi dunu. Di da Ga: lili dunu.”
71 Men han gav sig til å forbanne sig og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske I taler om.
Be Bida da gasa bagadewane amane ilegele sia: i, “Na da Gode Ea Dioba: le amane sia: sa! Dilia waha sia: be dunu na hamedafa dawa: ! Na da ogogosa galea, Gode da nama se iasu imunu da defea!”
72 Og straks gol hanen annen gang. Da kom Peter det ord i hu som Jesus hadde sagt til ham: Før hanen har galt to ganger, skal du fornekte mig tre ganger. Og han tok det til hjerte og gråt.
Amalalu, gagala musa: ga: ne, bu eno ga: be nabi. Yesu Ea musa: sia: i amo, “Di da ‘Yesu na hame dawa: ,’ udiana agoane sia: nanu, gagala da aduna ga: be nabimu,” amo sia: bu dawa: iba: le, Bida e se bagade nababeba: le dinanu.
