Markus 13
1 Og da han gikk ut av templet, sa en av hans disipler til ham: Mester! se, hvilke stener og hvilke bygninger!
Quando ele estava saindo do templo, um de seus discípulos lhe disse: Mestre, olha que pedras, e que edifícios!
2 Og Jesus sa til ham: Ser du disse store bygninger? Det skal ikke levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.
Jesus disse-lhe: Vês estes grandes edifícios? Não será deixada pedra sobre pedra, que não seja derrubada.
3 Og da han satt på Oljeberget rett imot templet, spurte Peter og Jakob og Johannes og Andreas ham i enrum:
Depois, sentando-se ele no monte das Oliveiras, de frente ao templo, Pedro, Tiago, João, e André perguntaram-lhe à parte:
4 Si oss: Når skal dette skje? og hvad er tegnet når alt dette skal fullbyrdes?
Dize-nos, quando serão essas coisas? E que sinal haverá de quando todas essas coisas se cumprirão?
5 Jesus tok til orde og sa til dem: Se til at ikke nogen fører eder vill!
E Jesus, começou a dizer-lhes: Cuidado! ninguém vos engane;
6 For mange skal komme i mitt navn og si: Det er mig; og de skal føre mange vill.
muitos virão em meu nome, dizendo: “Sou eu”, e enganarão a muitos.
7 Men når I hører krig og rykter om krig, da la eder ikke skremme! for det må så skje, men enden er ikke enda.
E quando ouvirdes de guerras e de rumores de guerras, não vos perturbeis; [assim] deve acontecer; mas ainda não será o fim.
8 For folk skal reise sig mot folk, og rike mot rike; det skal være jordskjelv både her og der; det skal være hunger og oprør. Dette er begynnelsen til veene.
Porque nação se levantará contra nação, e reino contra reino, e haverá terremotos em muitos lugares, e haverá fomes. Estes serão o princípio das dores.
9 Men ta eder i vare! De skal overgi eder til domstolene, og I skal hudstrykes i synagoger og stilles for landshøvdinger og konger for min skyld, til vidnesbyrd for dem.
Mas cuidai de vós mesmos; porque vos entregarão em tribunais e em sinagogas; sereis açoitados, e comparecereis diante de governadores e reis, por causa de mim, para que lhes haja testemunho.
10 Og først må evangeliet forkynnes for alle folkeslag.
Mas antes o Evangelho deve ser pregado entre todas as nações.
11 Og når de fører eder frem og overgir eder, da vær ikke forut bekymret for hvad I skal tale! men det som gis eder i samme stund, det skal I tale; for det er ikke I som taler, men den Hellige Ånd.
Porém, quando vos levarem para vos entregar, não estejais ansiosos antecipadamente do que deveis dizer; mas o que naquela hora for dado, isso falai. Porque não sois vós os que falais, mas o Espírito Santo.
12 Og bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn, og barn skal reise sig mot foreldre og volde deres død.
E o irmão entregará ao irmão à morte, e o pai ao filho; e os filhos se levantarão contra os pais, e os matarão.
13 Og I skal hates av alle for mitt navns skyld; men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.
E sereis odiados por todos por causa do meu nome; mas quem perseverar até o fim, esse será salvo.
14 Men når I ser ødeleggelsens vederstyggelighet stå der hvor den ikke bør - den som leser det, han se til å skjønne det! - da må de som er i Judea, fly til fjells,
E quando virdes a abominação da desolação estar onde não deve, (quem lê, entenda), então os que estiverem na Judeia, fujam para os montes.
15 og den som er på taket, ikke stige ned i huset og ikke gå inn for å hente noget fra sitt hus,
E quem estiver sobre telhado, não desça, nem entre para tomar alguma coisa de sua casa.
16 og den som er ute på marken, ikke vende tilbake for å hente sin kappe.
E quem estiver no campo, não volte atrás, para tomar sua roupa.
17 Ve de fruktsommelige og dem som gir die, i de dager!
Mas ai das grávidas, e das que amamentarem naqueles dias!
18 Men bed at det ikke må skje om vinteren!
Orai, porém, para que isso não aconteça no inverno.
19 for i de dager skal det være så stor en trengsel som ikke har vært inntil nu fra skapningens begynnelse, fra den tid da Gud skapte verden, og som heller ikke skal bli.
Porque aqueles dias serão de tal aflição, qual nunca foi desde o princípio da criação das coisas, que Deus criou, até agora, nem jamais será.
20 Og dersom ikke Herren forkortet de dager, da blev intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld, for deres skyld som han har utvalgt, har han forkortet de dager.
E se o Senhor não encurtasse aqueles dias, ninguém se salvaria; mas por causa dos escolhidos, que escolheu, ele encurtou aqueles dias.
21 Og om nogen da sier til eder: Se, her er Messias, eller: Se der - da skal I ikke tro det.
Então se alguém vos disser: “Eis aqui o Cristo”; ou “ei-lo ali”, não creiais nele.
22 For falske messiaser og falske profeter skal opstå og gjøre tegn og under for å føre de utvalgte vill, om det var mulig.
E se levantarão falsos cristos, e falsos profetas, que farão sinais e prodígios, para enganar, se possível, até os escolhidos.
23 Men ta I eder i vare! Jeg har sagt eder alt forut.
Vós, porém, tende cuidado; tenho vos dito tudo com antecedência.
24 Men i de dager, efter den trengsel, skal solen bli formørket og månen ikke gi sitt skinn,
Mas naqueles dias, depois daquela aflição, o sol se escurecerá, e a lua não dará seu brilho;
25 og stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes.
as estrelas cairão do céu, e as forças que estão nos céus se abalarão.
26 Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med megen kraft og herlighet.
Então verão o Filho do homem vir nas nuvens, com grande poder e glória.
27 Og da skal han sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ende til himmelens ende.
Ele então enviará os anjos, e ajuntará os seus escolhidos dos quatro ventos, desde a extremidade da terra, até a extremidade do céu.
28 Lær en lignelse av fikentreet: Så snart det kommer saft i dets grener, og dets blader springer ut, da vet I at sommeren er nær;
E aprendei a parábola da figueira: Quando o seu ramo já vai ficando tenro, e brota folhas, bem sabeis que o verão já está perto.
29 således skal også I, når I ser dette skje, vite at han er nær for døren.
Assim também vós, quando virdes suceder estas coisas, sabei que já está perto, às portas.
30 Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før alt dette skjer.
Em verdade vos digo que não passará esta geração, até que todas estas coisas aconteçam.
31 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.
O céu e a terra passarão, mas as minhas palavras em maneira nenhuma passarão.
32 Men hin dag eller time vet ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men alene min Fader.
Porém daquele dia e hora ninguém sabe, nem os anjos que estão no céu, nem o Filho, a não ser somente o Pai.
33 Ta eder i vare, våk! For I vet ikke når tiden er.
Olhai, vigiai, e orai; porque não sabeis quando será o tempo.
34 Likesom en mann som drog utenlands og forlot sitt hus og overgav sine tjenere styret, enhver sin gjerning, og bød dørvokteren at han skulde våke,
Assim como o homem que, partindo-se para fora de sua terra, deixou sua casa, e deu autoridade aos seus servos, e a cada um o seu trabalho, e mandou ao porteiro que vigiasse,
35 således skal I våke - for I vet ikke når husets herre kommer, enten det blir om aftenen eller ved midnatt eller ved hanegal eller om morgenen -
assim também vigiai, porque não sabeis quando virá o Senhor da casa; se à tarde, se à meia-noite, se ao cantar do galo, se pela manhã,
36 forat han ikke skal finne eder sovende, når han kommer uforvarende.
para que ele não venha de repente, e vos ache dormindo.
37 Men det jeg sier til eder, det sier jeg til alle: Våk!
E as coisas que vos digo, digo a todos: Vigiai.
