Markus 13
1 Og da han gikk ut av templet, sa en av hans disipler til ham: Mester! se, hvilke stener og hvilke bygninger!
And as he was going out of the temple, one of his disciples says to him, Teacher, see what stones and what buildings!
2 Og Jesus sa til ham: Ser du disse store bygninger? Det skal ikke levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.
And Jesus answering said to him, Seest thou these great buildings? not a stone shall be left upon a stone, which shall not be thrown down.
3 Og da han satt på Oljeberget rett imot templet, spurte Peter og Jakob og Johannes og Andreas ham i enrum:
And as he sat on the mount of Olives opposite the temple, Peter and James and John and Andrew asked him privately,
4 Si oss: Når skal dette skje? og hvad er tegnet når alt dette skal fullbyrdes?
Tell us, when shall these things be, and what is the sign when all these things are going to be fulfilled?
5 Jesus tok til orde og sa til dem: Se til at ikke nogen fører eder vill!
And Jesus answering them began to say, Take heed lest any one mislead you.
6 For mange skal komme i mitt navn og si: Det er mig; og de skal føre mange vill.
For many shall come in my name, saying, It is I, and shall mislead many.
7 Men når I hører krig og rykter om krig, da la eder ikke skremme! for det må så skje, men enden er ikke enda.
But when ye shall hear of wars and rumours of wars, be not disturbed, for [this] must happen, but the end is not yet.
8 For folk skal reise sig mot folk, og rike mot rike; det skal være jordskjelv både her og der; det skal være hunger og oprør. Dette er begynnelsen til veene.
For nation shall rise up against nation, and kingdom against kingdom; and there shall be earthquakes in [different] places, and there shall be famines and troubles: these things [are the] beginnings of throes.
9 Men ta eder i vare! De skal overgi eder til domstolene, og I skal hudstrykes i synagoger og stilles for landshøvdinger og konger for min skyld, til vidnesbyrd for dem.
But ye, take heed to yourselves, for they shall deliver you up to sanhedrims and to synagogues: ye shall be beaten and brought before rulers and kings for my sake, for a testimony to them;
10 Og først må evangeliet forkynnes for alle folkeslag.
and the gospel must first be preached to all the nations.
11 Og når de fører eder frem og overgir eder, da vær ikke forut bekymret for hvad I skal tale! men det som gis eder i samme stund, det skal I tale; for det er ikke I som taler, men den Hellige Ånd.
But when they shall lead you away to deliver you up, be not careful beforehand as to what ye shall say, [nor prepare your discourse]: but whatsoever shall be given you in that hour, that speak; for ye are not the speakers, but the Holy Spirit.
12 Og bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn, og barn skal reise sig mot foreldre og volde deres død.
But brother shall deliver up brother to death, and father child; and children shall rise up against parents, and cause them to be put to death.
13 Og I skal hates av alle for mitt navns skyld; men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.
And ye will be hated of all on account of my name; but he that has endured to the end, he shall be saved.
14 Men når I ser ødeleggelsens vederstyggelighet stå der hvor den ikke bør - den som leser det, han se til å skjønne det! - da må de som er i Judea, fly til fjells,
But when ye shall see the abomination of desolation standing where it should not, (he that reads let him consider [it], ) then let those in Judaea flee to the mountains;
15 og den som er på taket, ikke stige ned i huset og ikke gå inn for å hente noget fra sitt hus,
and him that is upon the housetop not come down into the house, nor enter [into it] to take away anything out of his house;
16 og den som er ute på marken, ikke vende tilbake for å hente sin kappe.
and him that is in the field not return back to take his garment.
17 Ve de fruktsommelige og dem som gir die, i de dager!
But woe to those that are with child and to those that give suck in those days!
18 Men bed at det ikke må skje om vinteren!
And pray that it may not be in winter time;
19 for i de dager skal det være så stor en trengsel som ikke har vært inntil nu fra skapningens begynnelse, fra den tid da Gud skapte verden, og som heller ikke skal bli.
for those days shall be distress such as there has not been the like since [the] beginning of creation which God created, until now, and never shall be;
20 Og dersom ikke Herren forkortet de dager, da blev intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld, for deres skyld som han har utvalgt, har han forkortet de dager.
and if [the] Lord had not cut short those days, no flesh should have been saved; but on account of the elect whom he has chosen, he has cut short those days.
21 Og om nogen da sier til eder: Se, her er Messias, eller: Se der - da skal I ikke tro det.
And then if any one say to you, Lo, here [is] the Christ, or Lo, there, believe [it] not.
22 For falske messiaser og falske profeter skal opstå og gjøre tegn og under for å føre de utvalgte vill, om det var mulig.
For false Christs and false prophets will arise, and give signs and wonders to deceive, if possible, even the elect.
23 Men ta I eder i vare! Jeg har sagt eder alt forut.
But do ye take heed: behold, I have told you all things beforehand.
24 Men i de dager, efter den trengsel, skal solen bli formørket og månen ikke gi sitt skinn,
But in those days, after that distress, the sun shall be darkened and the moon shall not give its light;
25 og stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes.
and the stars of heaven shall be falling down, and the powers which are in the heavens shall be shaken;
26 Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med megen kraft og herlighet.
and then shall they see the Son of man coming in clouds with great power and glory;
27 Og da skal han sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ende til himmelens ende.
and then shall he send his angels and shall gather together his elect from the four winds, from end of earth to end of heaven.
28 Lær en lignelse av fikentreet: Så snart det kommer saft i dets grener, og dets blader springer ut, da vet I at sommeren er nær;
But learn the parable from the fig-tree: when its branch already becomes tender and puts forth the leaves, ye know that the summer is near.
29 således skal også I, når I ser dette skje, vite at han er nær for døren.
Thus also ye, when ye see these things happening, know that it is near, at the doors.
30 Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før alt dette skjer.
Verily I say unto you, This generation shall in no wise pass away, till all these things take place.
31 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.
The heaven and the earth shall pass away, but my words shall in no wise pass away.
32 Men hin dag eller time vet ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men alene min Fader.
But of that day or of that hour no one knows, neither the angels who are in heaven, nor the Son, but the Father.
33 Ta eder i vare, våk! For I vet ikke når tiden er.
Take heed, watch and pray, for ye do not know when the time is:
34 Likesom en mann som drog utenlands og forlot sitt hus og overgav sine tjenere styret, enhver sin gjerning, og bød dørvokteren at han skulde våke,
[it is] as a man gone out of the country, having left his house and given to his bondmen the authority, and to each one his work, and commanded the doorkeeper that he should watch.
35 således skal I våke - for I vet ikke når husets herre kommer, enten det blir om aftenen eller ved midnatt eller ved hanegal eller om morgenen -
Watch therefore, for ye do not know when the master of the house comes: evening, or midnight, or cock-crow, or morning;
36 forat han ikke skal finne eder sovende, når han kommer uforvarende.
lest coming suddenly he find you sleeping.
37 Men det jeg sier til eder, det sier jeg til alle: Våk!
But what I say to you, I say to all, Watch.
