Markus 13
1 Og da han gikk ut av templet, sa en av hans disipler til ham: Mester! se, hvilke stener og hvilke bygninger!
Kane oyudo Yesu oa e hekalu, achiel kuom jopuonjrene nokone niya, “Neye, Japuonj! Kitegi dongo manade! Magi gedo malich manade!”
2 Og Jesus sa til ham: Ser du disse store bygninger? Det skal ikke levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.
To nodwoke niya, “Ineno ute madongo malichgi? Onge kidi kata achiel mabiro dongʼ kochungʼ ewi wadgi; gibiro redhore piny duto.”
3 Og da han satt på Oljeberget rett imot templet, spurte Peter og Jakob og Johannes og Andreas ham i enrum:
Kane oyudo Yesu obet ewi Got Zeituni, momanyore gi hekalu, Petro gi Jakobo, gi Johana kod Andrea nopenje lingʼ-lingʼ ni,
4 Si oss: Når skal dette skje? og hvad er tegnet når alt dette skal fullbyrdes?
“Wachnwa ane, gigi biro timore karangʼo, koso en ranyisi mane manotimre ma nonyis ni gigi duto chiegni chopo kare?”
5 Jesus tok til orde og sa til dem: Se til at ikke nogen fører eder vill!
Yesu nowachonegi niya, “Beduru motangʼ mondo ngʼato kik wuondu.
6 For mange skal komme i mitt navn og si: Det er mig; og de skal føre mange vill.
Ji mangʼeny nobi e nyinga ka hedhore ni, ‘An e en,’ kendo giniwuond ji mangʼeny.
7 Men når I hører krig og rykter om krig, da la eder ikke skremme! for det må så skje, men enden er ikke enda.
Ka uwinjo ka pinje gore koni gi koni kod humbe mag lwenje to kik kibaji gou. Gik ma kamago nyaka timre, to giko piny to pod ni nyime.
8 For folk skal reise sig mot folk, og rike mot rike; det skal være jordskjelv både her og der; det skal være hunger og oprør. Dette er begynnelsen til veene.
Oganda noked gi oganda machielo, kendo pinyruoth noked gi pinyruoth machielo. Piny noyiengni kuonde mopogore opogore kendo kech nobedi e piny. Magi e chakruok mar rem mar muoch ma nobedie.
9 Men ta eder i vare! De skal overgi eder til domstolene, og I skal hudstrykes i synagoger og stilles for landshøvdinger og konger for min skyld, til vidnesbyrd for dem.
“Nyaka ubed motangʼ, nikech nochiwu e lwet buche mag gwengʼ kendo norodhu gi del e sinagoke. Unuchungʼ kiyalou e nyim jotelo gi ruodhi nikech An, kendo unulandnegi Injili.
10 Og først må evangeliet forkynnes for alle folkeslag.
To Injili nyaka kuong landi e pinje duto.
11 Og når de fører eder frem og overgir eder, da vær ikke forut bekymret for hvad I skal tale! men det som gis eder i samme stund, det skal I tale; for det er ikke I som taler, men den Hellige Ånd.
E sa asaya momakue moteru e bura, kik uparru motelo kuom gima duwachi. Wachuru awacha gima omiu mondo uwachi e sa nogono, nikech Roho Maler ema nobed kawuoyo kuomu, to ok un uwegi.
12 Og bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn, og barn skal reise sig mot foreldre og volde deres død.
“Ngʼato nondhogi gi owadgi mondo onegi, kendo wuoro nondhog nyathine. Nyithindo nongʼany ne jonywolgi kendo nomi neg-gi.
13 Og I skal hates av alle for mitt navns skyld; men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.
Ji duto nochau nikech an, to ngʼat ma ochungʼ motegno nyaka giko ema noresi.
14 Men når I ser ødeleggelsens vederstyggelighet stå der hvor den ikke bør - den som leser det, han se til å skjønne det! - da må de som er i Judea, fly til fjells,
“To ka uneno ‘gima kwero makelo kethruok’kochungʼ kama ok onego obedie, to dwarore ni jasomo owinj tiend wachni maber, eka joma ni Judea oring odhi ewi gode.
15 og den som er på taket, ikke stige ned i huset og ikke gå inn for å hente noget fra sitt hus,
Ngʼat manie wi tat ode bende kik lor piny kata donji ei ot mondo okaw gimoro amora oago.
16 og den som er ute på marken, ikke vende tilbake for å hente sin kappe.
Kata ngʼat manie puodho kik dog dala mondo okaw kode.
17 Ve de fruktsommelige og dem som gir die, i de dager!
Mano kaka nodok malit ne mon ma yach kod mago madhodho nyithindo e ndalogo!
18 Men bed at det ikke må skje om vinteren!
Lamuru Nyasaye mondo gino kik timre e ndalo chwiri,
19 for i de dager skal det være så stor en trengsel som ikke har vært inntil nu fra skapningens begynnelse, fra den tid da Gud skapte verden, og som heller ikke skal bli.
nikech ndalogo nobed kinde mag chandruok ma ok nyal pim gi moro nyaka aa chakruok, chiengʼ mane Nyasaye ochweyoe piny, nyaka sani; kendo onge chandruok moro mibiro pimo kode kendo.
20 Og dersom ikke Herren forkortet de dager, da blev intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld, for deres skyld som han har utvalgt, har han forkortet de dager.
“Ka Ruoth dine ok ongʼado ndalogo machiek, onge ngʼama dine otony; to nikech joma oyier, joge owuon ma osewalo, osengʼado ndalogo odoko machiek.
21 Og om nogen da sier til eder: Se, her er Messias, eller: Se der - da skal I ikke tro det.
E kindeno ka ngʼato owachonu ni, ‘Ne, Kristo ni ka!’ kata ni, ‘Ne, En kucha!’ to kik uyie wachno.
22 For falske messiaser og falske profeter skal opstå og gjøre tegn og under for å føre de utvalgte vill, om det var mulig.
Nimar joma wuondore ni gin Kristo to ok gin kod joma wuondore ni gin jonabi to ok gin nothinyre mi tim ranyisi kod honni mondo giwuondgo koda ka joma oyier, ka dipo mano ditimre.
23 Men ta I eder i vare! Jeg har sagt eder alt forut.
Emomiyo ritreuru un uwegi; asenyisou gik moko duto motelo kapok kindego ochopo.
24 Men i de dager, efter den trengsel, skal solen bli formørket og månen ikke gi sitt skinn,
“To e ndalono, bangʼ masirano maduongʼno, “‘Wangʼ chiengʼ noimre, kendo dwe ok norieny;
25 og stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes.
Sulwe nolwar koa e polo, kendo chwech mag polo noyiengni!’
26 Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med megen kraft og herlighet.
“To gie kindeno ji none Wuod Dhano kabiro koa e boche polo gi teko mangʼongo kod duongʼ.
27 Og da skal han sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ende til himmelens ende.
Kendo enoor malaikege mi ochok joge moyiero moa e tunge piny nyaka chop giko polo.
28 Lær en lignelse av fikentreet: Så snart det kommer saft i dets grener, og dets blader springer ut, da vet I at sommeren er nær;
“To puonjreuru wachni kuom yiend ngʼowu. Mapiyo ka bedene chako loth kendo itgi chako wuok to ungʼeyo ni ndalo oro chiegni.
29 således skal også I, når I ser dette skje, vite at han er nær for døren.
Kata kamano, ka uneno ka gigi timore to ngʼeuru ni kindeno chiegni, mana ka gima en e dhoot.
30 Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før alt dette skjer.
Awachonu adier ni tiengʼni ok norum ngangʼ kapok gigi duto otimore.
31 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.
Polo gi piny norum to wechena ok norum ngangʼ.
32 Men hin dag eller time vet ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men alene min Fader.
“Onge ngʼato mongʼeyo odiechiengno kata sa, obed malaike manie polo kata Wuowi, makmana Wuoro kende.
33 Ta eder i vare, våk! For I vet ikke når tiden er.
Beduru motangʼ kendo ritreuru, nikech ok ungʼeyo sa manotimre.
34 Likesom en mann som drog utenlands og forlot sitt hus og overgav sine tjenere styret, enhver sin gjerning, og bød dørvokteren at han skulde våke,
Nobed mana machal gi ngʼat mowuok e dalane odhi wuoth moro mabor, moweyo jotichne e tich mar rito gige, kosemiyo moro ka moro kuomgi gima onego otim, kendo koseketo jarito mondo orit dhoot.
35 således skal I våke - for I vet ikke når husets herre kommer, enten det blir om aftenen eller ved midnatt eller ved hanegal eller om morgenen -
“Omiyo ritreuru nikech ok ungʼeyo sa ma wuon ot nyalo biroe: kata nobi odhiambo kata chuny otieno, kata kogwen, kata ka piny yawore.
36 forat han ikke skal finne eder sovende, når han kommer uforvarende.
Kaponi obiro apoya nono to kik oyudi kinindo.
37 Men det jeg sier til eder, det sier jeg til alle: Våk!
Gima awachonu ema, awacho ni ji duto ni, ‘Nenuru!’”
