Markus 12
1 Og han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, og satte et gjerde omkring den og gravde en vinperse og bygget et tårn, og så leide han den ut til vingårdsmenn og drog utenlands.
Depois Jesus começou a falar com eles, usando histórias. “Certo homem fez uma plantação de uvas. Ele colocou uma cerca em volta da plantação, construiu um tanque, para pisar as uvas, e fez uma torre para o vigia. Então, arrendou a plantação para alguns lavradores e foi viajar.
2 Og da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene for å ta imot hans del av vingårdens frukt hos vingårdsmennene;
Quando chegou o tempo da colheita, o dono enviou seu empregado para cobrar dos lavradores a sua parte em uvas na plantação.
3 og de tok og slo ham, og lot ham gå bort med tomme hender.
Mas, os lavradores agarraram o empregado do dono, bateram nele e o mandaram de volta sem levar nada.
4 Og atter sendte han en annen tjener til dem, og ham slo de i hodet og hånte ham.
Então, o dono enviou outro empregado. Eles bateram na cabeça dele e o maltrataram.
5 Og han sendte en annen, og ham slo de ihjel, og så gjorde de med mange andre: somme slo de, og somme drepte de.
Ele enviou outro empregado, e este foi morto por eles. O dono enviou muitos outros empregados. Alguns apanharam dos lavradores e outros foram mortos por eles.
6 Nu hadde han bare sin eneste sønn igjen, som han elsket; ham sendte han til sist til dem, idet han sa: De vil undse sig for min sønn.
No fim, o único que tinha sobrado era o filho do dono das terras, a quem ele amava muito. Finalmente, ele enviou o seu filho, pensando: ‘Eles irão respeitar o meu filho.’
7 Men disse vingårdsmenn sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss slå ham ihjel, så blir arven vår!
Mas, os lavradores disseram uns para os outros: ‘Aqui está o herdeiro do dono das terras. Se nós o matarmos, poderemos ficar com o que ele herdaria!’
8 Og de tok og slo ham ihjel, og kastet ham ut av vingården.
Então, eles o agarraram e o mataram, jogando o seu corpo para fora da plantação.
9 Hvad skal da vingårdens herre gjøre? Han skal komme og drepe vingårdsmennene, og overgi vingården til andre.
Agora, o que o dono da plantação de uvas irá fazer? Ele irá até a plantação e matará os lavradores e, então, arrendará a plantação a outros.
10 Og har I ikke lest dette sted i Skriften: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten;
Vocês não leram o que as Sagradas Escrituras dizem: ‘A pedra rejeitada pelos construtores se tornou a base da construção.
11 av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øine?
Isso vem do Senhor e é uma coisa maravilhosa de se ver!’?”
12 Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket; for de skjønte at det var om dem han hadde talt lignelsen. Og de forlot ham og gikk bort.
Os líderes dos judeus tentaram prendê-lo, pois perceberam que a história se referia a eles. Mas, eles estavam com medo da multidão. Então, eles o deixaram em paz e foram embora.
13 Og de sendte nogen av fariseerne og herodianerne til ham for å fange ham med ord.
Depois, enviaram até Jesus alguns fariseus, juntamente com apoiadores de Herodes, numa tentativa de pegá-lo por algo que ele dissesse.
14 Og de kom og sa til ham: Mester! vi vet at du er sanndru og ikke bryr dig om nogen; for du gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet: Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke? skal vi gi, eller skal vi ikke gi?
Eles chegaram e disseram: “Mestre, nós sabemos que você é uma pessoa honesta e que não espera a aprovação dos outros, pois não se importa com aparências. Pelo contrário, você ensina o caminho de Deus de acordo com a verdade. Então, é correto pagar impostos ao imperador, ou não?
15 Men da han så deres hykleri, sa han til dem: Hvorfor frister I mig? Kom hit med en penning og la mig få se den!
Nós deveríamos pagar, ou deveríamos nos recusar a pagar?” Jesus, percebendo a hipocrisia nas palavras deles, lhes perguntou: “Por que vocês estão tentando me pegar em uma armadilha? Tragam-me uma moeda para que eu a olhe.”
16 De gav ham en. Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette? De sa til ham: Keiserens.
Eles deram uma moeda para Jesus. “De quem são esta imagem e este nome gravados na moeda?”, Jesus lhes perguntou. Eles responderam: “Do imperador.”
17 Og Jesus sa til dem: Gi keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er! Og de undret sig storlig over ham.
Jesus lhes disse: “Então, devolvam a César o que lhe pertence e devolvam a Deus o que lhe pertence.” Eles ficaram impressionados com a sua resposta.
18 Og det kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:
Depois, os saduceus, que não acreditam na ressurreição, vieram até ele e lhe perguntaram:
19 Mester! Moses har foreskrevet oss at når en manns bror dør og efterlater hustru, men ikke barn, da skal hans bror ta hans hustru til ekte og opreise sin bror avkom.
“Mestre, Moisés nos orientou que, se um homem morrer, deixando a sua esposa sem filhos, então, o irmão dele deve se casar com a viúva e ter filhos com ela, que serão considerados filhos do irmão que morreu.
20 Nu var det syv brødre; og den første tok sig en hustru, og efterlot ikke avkom da han døde.
Acontece que havia sete irmãos. O primeiro se casou e, depois, morreu sem deixar filhos.
21 Og den annen tok henne, og døde uten å efterlate avkom, og den tredje likeså;
O segundo se casou com a viúva e morreu sem deixar filhos. Aconteceu exatamente a mesma coisa com o terceiro dos irmãos.
22 og ingen av de syv efterlot avkom. Sist av alle døde også kvinnen.
Na verdade, todos os sete morreram sem deixar filhos. No fim, a mulher também morreu.
23 Men i opstandelsen, når de står op, hvem av dem skal da få henne til hustru? for alle syv har jo hatt henne til hustru.
Portanto, ao ressuscitar, a mulher que se casou com todos os sete irmãos, será esposa de qual deles?”
24 Jesus sa til dem: Er det ikke derfor I farer vill, fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft?
Jesus lhes disse: “Isso prova que vocês estão errados e que não conhecem as Sagradas Escrituras, nem o poder de Deus.
25 For når de står op fra de døde, da hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som englene i himmelen.
Quando os mortos ressuscitarem, eles não irão se casar e também não serão dados em casamento. Eles serão como os anjos no céu.
26 Men om de døde, at de står op, har I da ikke lest i Mose bok, der hvor det tales om tornebusken, hvorledes Gud talte til ham og sa: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud?
Mas em relação à ressurreição, vocês nunca leram a respeito disso no Livro de Moisés? Quando fala do arbusto que pegava fogo, em que Deus falou para Moisés: ‘Eu sou o Deus de Abraão, o Deus de Isaque e o Deus de Jacó?’
27 Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes. I farer storlig vill.
Ele não é Deus dos mortos, mas, sim, Deus dos vivos. Vocês estão completamente errados!”
28 Og en av de skriftlærde, som hadde hørt deres ordskifte, gikk til ham, da han forstod at han hadde svart dem godt, og han spurte ham: Hvilket bud er det første av alle?
Um dos educadores religiosos chegou e os ouviu discutindo. Ele reconheceu que Jesus tinha lhes dado uma boa resposta. Então, ele perguntou a Jesus: “Qual é o mandamento mais importante?”
29 Jesus svarte ham: Det første er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én,
Jesus respondeu: “O mandamento mais importante é: ‘Ouça, povo de Israel! O Senhor, nosso Deus, é o único Senhor.
30 og du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu og av all din makt; dette er det første bud.
Ame o Senhor, seu Deus, com todo o seu coração, com toda a sua alma, com toda a sua mente e com todas as suas forças.’
31 Det annet, som er like så stort, er dette: Du skal elske din næste som dig selv. Større enn disse er intet annet bud.
O segundo é: ‘Ame aos outros como ama a si mesmo.’ Não há mandamentos mais importantes do que esses.”
32 Og den skriftlærde sa til ham: I sannhet, mester! med rette har du sagt at han er én, og at det ikke er nogen annen foruten ham.
O homem respondeu: “Está certo, Mestre. É verdade o que você disse sobre Deus ser único e que não há outro.
33 Og å elske ham av alt sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin sjel og av all sin makt, og å elske sin næste som sig selv, det er mere enn alle brennoffer og slaktoffer.
Nós devemos amá-lo com todo o nosso coração, com toda a nossa compreensão e com todas as nossas forças e devemos amar aos outros como amamos a nós mesmos. Isso é muito mais importante do que ofertas e sacrifícios.”
34 Og da Jesus så at han svarte forstandig, sa han til ham: Du er ikke langt borte fra Guds rike. Og ingen vågde mere å spørre ham.
Jesus viu que ele tinha lhe dado uma resposta bem pensada e disse: “Você não está longe do Reino de Deus.” Após isso, ninguém mais teve coragem para perguntar qualquer outra coisa a Jesus.
35 Og mens Jesus lærte i templet, tok han til orde og sa: Hvorledes kan de skriftlærde si at Messias er Davids sønn?
Enquanto Jesus ensinava no Templo, ele perguntou: “Por que os educadores religiosos afirmam que o Messias é filho de Davi?
36 David selv har jo sagt i den Hellige Ånd: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
O próprio Davi declarou, inspirado pelo Espírito Santo, que ‘o Senhor disse ao meu Senhor: Sente-se a minha direita até que eu coloque seus inimigos aos seus pés.’
37 David selv kaller ham herre; hvorledes kan han da være hans sønn? Og den store mengde hørte ham gjerne.
Se o próprio Davi chama o Messias de Senhor, como ele pode ser filho de Davi?” A grande multidão que estava ali ouviu com grande alegria o que Jesus dizia.
38 Og han sa mens han lærte dem: Ta eder i vare for de skriftlærde, som gjerne vil gå i side klær og la sig hilse på torvene,
Jesus continuou a ensinar às pessoas, dizendo: “Tenham cuidado com os líderes religiosos! Eles adoram caminhar por aí, usando mantos compridos e gostam de ser cumprimentados de forma respeitosa nas praças dos mercados.
39 og ha de øverste seter i synagogene og sitte øverst ved gjestebudene;
Eles gostam de ter as cadeiras mais importantes nas sinagogas, e os melhores lugares nos banquetes.
40 de som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Disse skal få dess hårdere dom.
Eles enganam as viúvas, tirando o que elas têm e escondem quem eles realmente são, fazendo orações sem fim. Eles serão severamente castigados quando forem julgados.”
41 Og han satte sig rett imot tempelkisten og så på hvorledes folket la penger i kisten; og mange rike la meget.
Jesus sentou-se no lado oposto à caixa de ofertas, observando as pessoas colocarem moedas ali. Muitas pessoas ricas colocavam uma quantia muito grande de dinheiro na caixa.
42 Og en fattig enke kom og la to skjerver, som er én øre.
Então, uma pobre viúva apareceu e colocou apenas duas moedas de pouco valor.
43 Da kalte han sine disipler til sig og sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle de som la i kisten.
Ele chamou os seus discípulos e lhes disse: “Eu lhes digo que isto é verdade: essa pobre viúva colocou mais do que todos os outros.
44 For de la alle av sin overflod, men hun la av sin fattigdom alt det hun eide, hele sitt livsophold.
Todos os outros doaram das fortunas que tinham, mas ela, que já é tão pobre, deu tudo o que tinha para viver.”
