Markus 12
1 Og han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, og satte et gjerde omkring den og gravde en vinperse og bygget et tårn, og så leide han den ut til vingårdsmenn og drog utenlands.
Kisha Yesu akayanda kubhafundisya kwa mifano. Akajobha, “Munu apandili n'gonda ghwa mizabibu, akalisyongosela bhuzio, na akagima lilenda lya kusindika mvinyo. Akajenga mnara ni kisha akalipangisya n'gonda ghwa mizabibu kwa bhakulima bha mizabibu. Kisha asafiri safari jha patali.
2 Og da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene for å ta imot hans del av vingårdens frukt hos vingårdsmennene;
Wakati bho bhufikili, an'tumili n'tumishi kwa bhakulima bha mizabibu kutola kuh'omela kwa bhene baadhi jha matunda gha n'gonda ghwa mizabibu.
3 og de tok og slo ham, og lot ham gå bort med tomme hender.
Lakini bhan'kamuili, bhan'tobhili, ni kumb'enga bila kyokyoha.
4 Og atter sendte han en annen tjener til dem, og ham slo de i hodet og hånte ham.
Akan'tuma kwa bhene kabhele n'tumishi jhongi, bhakan'jeruhi kumutu ni kun'ketela mambo gha soni.
5 Og han sendte en annen, og ham slo de ihjel, og så gjorde de med mange andre: somme slo de, og somme drepte de.
Bado an'tumili jhongi, ni ojho mmonga bha n'kamili. Bhabhaketili bhangi bhingi mambo kama bhaghabhuene, bhakabhatobha ni bhangi kubhakhoma.
6 Nu hadde han bare sin eneste sønn igjen, som han elsket; ham sendte han til sist til dem, idet han sa: De vil undse sig for min sønn.
Ajhe bado ni munu mmonga zaidi ghwa kun'tuma, mwana mpendwa. Ni muene ajhele ghwa mwishu jha atumibhu kwa bhene. Akajobha, “Bhibeta kun'heshimu mwanabhangu”.
7 Men disse vingårdsmenn sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss slå ham ihjel, så blir arven vår!
Lakini bhapangaji bhajobhisene bhene kwa bhene, “Ojho ndo mrithi. Mhidayi, hebu na tun'komayi, ni bhurithi bhwibeta kujha bhwa tete.”
8 Og de tok og slo ham ihjel, og kastet ham ut av vingården.
Bhakamvamila, bhakan'koma ni kum'tagha kwibhala mu n'gonda ghwa mizabibu.
9 Hvad skal da vingårdens herre gjøre? Han skal komme og drepe vingårdsmennene, og overgi vingården til andre.
Henu, Je! ibeta kuketa kiki mmiliki ghwa n'gonda ghwa mizabibu? ibeta kuhida ni kubhajhangamisya bhakulima bha mizabibu kulikabidhi n'gonda ghwa mizabibu kwa bhangi.
10 Og har I ikke lest dette sted i Skriften: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten;
Mbwajhilepi kusoma liandiku ele? “Liganga ambalyo bhajenzi bha libelili, limalikujha liganga lya palubhafu.
11 av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øine?
Ela lyahomili kwa Bwana na lya ajabu pamihu pa tete.”
12 Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket; for de skjønte at det var om dem han hadde talt lignelsen. Og de forlot ham og gikk bort.
Bhakalonda kunikamula Yesu, Lakini bhabhatilili makutano kwani bhamanyili kujha ajobhili mfuano bhola kwandabha jha bhene. Hivyo bhakandeka ni kubhoka.
13 Og de sendte nogen av fariseerne og herodianerne til ham for å fange ham med ord.
Kisha bhakabhatuma Mafarisayo ni Maherodia ili kuntegha kwa malobhi.
14 Og de kom og sa til ham: Mester! vi vet at du er sanndru og ikke bryr dig om nogen; for du gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet: Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke? skal vi gi, eller skal vi ikke gi?
Bho bhafikili, bhakan'jobhela, Mwalimu, tumanyili kujha ghwijali lepi maoni gha jhejhioha jhola na ghwilasya lepi bhupendulu kati jha bhanu. Ghwimanyisya njela jha K'yara mu bhukweli. Je! ndo haki kulepa kodi kwa Kaisari au la? Je! Twibhwesya kulepa au la?
15 Men da han så deres hykleri, sa han til dem: Hvorfor frister I mig? Kom hit med en penning og la mig få se den!
Lakini Yesu amanyili bhunafiki bhwa bhene ni kubhajobhela, “Kwa ndajhakiki mkanijaribu? Munipelayi dinari nibhwesiajhi kujhilanga.”
16 De gav ham en. Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette? De sa til ham: Keiserens.
Bhakaleta jhimonga kwa Yesu, Akabhajobhela, “Je! ijhe sura jha niani ni maandishi ghaghajhele apa gha niani? Bhakajobha, “Kaisari.”
17 Og Jesus sa til dem: Gi keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er! Og de undret sig storlig over ham.
Yesu akabhajobhela, “Mumpelayi Kaisari fenu fya Kaisari ni K'yara fenu fya K'yara.” Bhakan'staajabu.
18 Og det kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:
Kisha Masadukayo, bhabhijobha bhujhelepi bhufufuo, bhakandotela. Bhakan'kota, bhakajobha,
19 Mester! Moses har foreskrevet oss at når en manns bror dør og efterlater hustru, men ikke barn, da skal hans bror ta hans hustru til ekte og opreise sin bror avkom.
“Mwalimu, Musa atujhandikili kujha, 'Ndongo ghwa munu afuili ni kundeka n'dala munu kumbele kwa muene, lakini aleki lepi muana, munu ibetakun'tola n'dala ghwa ndongo munu, ni kwikabhela bhana kwandabha jha ndongo munu.'
20 Nu var det syv brødre; og den første tok sig en hustru, og efterlot ikke avkom da han døde.
Kwajhele ni bhanandugu saba ghwa kwanza atolili n'dala ni kisha akafwa, alekili lepi bhana.
21 Og den annen tok henne, og døde uten å efterlate avkom, og den tredje likeså;
Kisha ghwa pili an'tolili ni muene akafwa alekilepi bhana. Ni ghwa tatu jhajhe mebhu.
22 og ingen av de syv efterlot avkom. Sist av alle døde også kvinnen.
Ni ghwa saba afuili bila kuleka bhana. Mwishowe ni n'dala ni muene akafwa.
23 Men i opstandelsen, når de står op, hvem av dem skal da få henne til hustru? for alle syv har jo hatt henne til hustru.
Wakati ghwa bhufufuo, pabhibeta kufufuka kabhele He! ibeta kujha n'dala, ghwa niani? Kwani bhala bhanandugu bhoha saba bhajhele bhagosi munu.”
24 Jesus sa til dem: Er det ikke derfor I farer vill, fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft?
Yesu akabhajobhela, “Je! Ejhe sababu lepi kujha mu potosibhu, kwa ndabha mumanyilepi mayandiku wala ngofu sya K'yara?”
25 For når de står op fra de døde, da hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som englene i himmelen.
Wakati bhwa kufufuka kuh'omela kwa bhafu, bhibeta lepi kugega, wala kujhingila mu ndobho, bali bhibeta kujha kama malaika bha kumbinguni.
26 Men om de døde, at de står op, har I da ikke lest i Mose bok, der hvor det tales om tornebusken, hvorledes Gud talte til ham og sa: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud?
Lakini, kuhusu bhafu bha bhifufulibhwa, Je! Mwasomilepi kuhomela kitabu kya Musa, Mu bahari sya kichaka, jinsi K'yara kyaajobhili ni kun'jobhela, 'Nene ndo K'yara ghwa Ibrahimu ni K'yara ghwa Isaka, ni K'yara ghwa Yakobo?'
27 Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes. I farer storlig vill.
Muene K'yara ghwa bhafulepi, bali bhabhajhe hai. Ndo bhukweli mupotuiki.”
28 Og en av de skriftlærde, som hadde hørt deres ordskifte, gikk til ham, da han forstod at han hadde svart dem godt, og han spurte ham: Hvilket bud er det første av alle?
Mmonga ghwa bhaandishi akahida ni kup'elekesya mazungumzo gha bhene; abhwene kujha Yesu abhajitili kinofu. “Je! amri jheleku jha muhimu zaidi kuliko senge?”
29 Jesus svarte ham: Det første er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én,
Yesu akan'jibu, “Jhaijhele jha muhimu ejhe, “Pelekayi, Israeli, Bwana K'yara ghwitu, Bwana ndo mmonga.
30 og du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu og av all din makt; dette er det første bud.
Lazima un'ganayi Bwana K'yara ghwa jhobhi muoyo ghwa jhobhi bhuoha, kwa roho jha jhobhi, kwa luhala kwa jhobhi lwoha, ni kwa ngofu sya jhobhi syoha.'
31 Det annet, som er like så stort, er dette: Du skal elske din næste som dig selv. Større enn disse er intet annet bud.
Amri jha pili ejhe, 'Lazima un'ganayi jirani ghwa jhobhi kama kyaukigana ghwa jobhi.' Ijhelepi amri jhenge mbaha zaidi jha e'se.”
32 Og den skriftlærde sa til ham: I sannhet, mester! med rette har du sagt at han er én, og at det ikke er nogen annen foruten ham.
Mwandishi akajobha, “Knofu Mwalimu! Ujobhili bhukweli kujha K'yara ni mmonga, ni kujha ajhelepi jhongi zaidi jha muene.
33 Og å elske ham av alt sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin sjel og av all sin makt, og å elske sin næste som sig selv, det er mere enn alle brennoffer og slaktoffer.
Kun'gana muene kwa muoyo bhuoha, ni kwa bhufahamu bhuoha, ni kwa nghofu syoha nikun'gana jirani kama muene ni muhimu kuliko matoleo gha dhabihu sya kuteketesibhwa.”
34 Og da Jesus så at han svarte forstandig, sa han til ham: Du er ikke langt borte fra Guds rike. Og ingen vågde mere å spørre ham.
Wakati Yesu abhuene ahomisi lijibu lya busara akan'jobhela, “Bhebhe ujhelepi patali ni bhufalme bhwa K'yara.” Baada jha hapo ajhelepi hata mmonga jhe athubutiuli kun'kota Yesu maswali ghoghoha.
35 Og mens Jesus lærte i templet, tok han til orde og sa: Hvorledes kan de skriftlærde si at Messias er Davids sønn?
Ni Yesu akajibu bho ifundisya mu hekalu, akajobha, “Je! bhaandishi bhijobha bhuli kujha Kristu ndo mwana ghwa Daudi?
36 David selv har jo sagt i den Hellige Ånd: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
Daudi muene mu Roho mtakatifu, ajobhili, 'Bwana ajobhili kwa Bwana ghwa nene tamayi mu kibhoko kya nene kya kuume, mpaka nibhabhombajhi maaduibha bhebhe kujha pasi pa magolo gha bhebhe.'
37 David selv kaller ham herre; hvorledes kan han da være hans sønn? Og den store mengde hørte ham gjerne.
Daudi muene akan'kuta Kristu, 'Bwana' Je! ni mwana ghoa Daudi kwa jinsi gani?” Ni likusanyiku libhala lyamp'elekisi kwa furaha.
38 Og han sa mens han lærte dem: Ta eder i vare for de skriftlærde, som gjerne vil gå i side klær og la sig hilse på torvene,
Mu mafundisho gha muene na Yesu ajobhili, “Mukitahadhariajhi ni bhaandishi, bhabhinoghela kugenda ni likanzu litali ni kusalimibhwa mu masoko.
39 og ha de øverste seter i synagogene og sitte øverst ved gjestebudene;
ni kutama mu fiti fya bha bhaha mu masinagogi ni mu sikukuu mu maeneo gha bhabhaha.
40 de som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Disse skal få dess hårdere dom.
Pia bhilya nyumba sya bhajana bhis'oma maombi matali ili bhanu bha bhabhonayi. Bhanu abha bhibeta kupokela hukumu mbaha.”
41 Og han satte sig rett imot tempelkisten og så på hvorledes folket la penger i kisten; og mange rike la meget.
Kisha Yesu atumili pasi karibu ni lisanduku lya sadaka mugati mu lihekalu; ajhele ilola bhanu bha bhajhele bhisopa hela sya bhene mu kisanduku. Bhanu bhingi matajiri bhabhekili kiasi kibhaha kya pesa.
42 Og en fattig enke kom og la to skjerver, som er én øre.
Kisha n'dala mjane maskini akahida ni kus'opa fipandi fibhele, thamani jha senti.
43 Da kalte han sine disipler til sig og sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle de som la i kisten.
Kisha akabhakuta bhanafunzi bha muene ni kubhajobhela, “Muaminiajhi nikabhajobhela, N'dala ojho mjane asopili kiasi kibhaha zaidi jha bhuoha ambabho bhamalikusopa lya sadaka.
44 For de la alle av sin overflod, men hun la av sin fattigdom alt det hun eide, hele sitt livsophold.
Kwani bhoha bhasopili kutokana ni bhwingi bhwa mapato gha bhene. Lakini n'dala mjane ojho, kutokana ni umasikini bhwa muene, asopili hela jhioha ambajho alondekeghe kuitumila kwa maisha gha muene.”
