< Markus 12 >

1 Og han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, og satte et gjerde omkring den og gravde en vinperse og bygget et tårn, og så leide han den ut til vingårdsmenn og drog utenlands.
And He began to speak unto them in parables. A certain man planted a vineyard, and made a fence about it, and digged a place for the wine-fat, and built a tower, and let it out to husbandmen, and travelled abroad.
2 Og da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene for å ta imot hans del av vingårdens frukt hos vingårdsmennene;
And at the season he sent a servant to the husbandmen, that he might receive from them of the fruit of the vineyard:
3 og de tok og slo ham, og lot ham gå bort med tomme hender.
and they took him and beat him, and sent him away empty.
4 Og atter sendte han en annen tjener til dem, og ham slo de i hodet og hånte ham.
And again he sent unto them another servant; and at him they threw stones, and wounded him on the head, and sent him away shamefully used.
5 Og han sendte en annen, og ham slo de ihjel, og så gjorde de med mange andre: somme slo de, og somme drepte de.
And again, he sent another; and him they killed: and many others, beating some, and killing others.
6 Nu hadde han bare sin eneste sønn igjen, som han elsket; ham sendte han til sist til dem, idet han sa: De vil undse sig for min sønn.
Having yet therefore one Son, his beloved, he sent him also at last unto them, saying, they will reverence my Son.
7 Men disse vingårdsmenn sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss slå ham ihjel, så blir arven vår!
But the husbandmen said to one another, this is the heir, Come, let us kill him, and the inheritance will be ours.
8 Og de tok og slo ham ihjel, og kastet ham ut av vingården.
And they took him, and killed Him too, casting him out of the vineyard.
9 Hvad skal da vingårdens herre gjøre? Han skal komme og drepe vingårdsmennene, og overgi vingården til andre.
What therefore will the lord of the vineyard do? He will come and destroy those husbandmen, and will let the vineyard to others.
10 Og har I ikke lest dette sted i Skriften: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten;
And have ye not read this scripture, "The stone, which the builders refused, is become the head of the corner:
11 av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øine?
this was from the Lord, and it is marvellous in our eyes."
12 Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket; for de skjønte at det var om dem han hadde talt lignelsen. Og de forlot ham og gikk bort.
And they sought to lay hands on Him, but they were afraid of the people; (for they knew that He spake the parable against them) and they left Him, and went away.
13 Og de sendte nogen av fariseerne og herodianerne til ham for å fange ham med ord.
And they send to Him some of the pharisees, and of the Herodians to insnare Him in his discourse:
14 Og de kom og sa til ham: Mester! vi vet at du er sanndru og ikke bryr dig om nogen; for du gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet: Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke? skal vi gi, eller skal vi ikke gi?
and these, when they came, said to Him, Master, we know that thou art a man of truth, and carest for no man; for thou regardest not the person of men, but teachest the way of God in truth: Is it lawful to pay tribute to Cesar, or not? should we give, or should we not give?
15 Men da han så deres hykleri, sa han til dem: Hvorfor frister I mig? Kom hit med en penning og la mig få se den!
But He knew their hypocrisy, and said to them, Why do ye tempt me? bring me a penny, that I may see it.
16 De gav ham en. Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette? De sa til ham: Keiserens.
So they brought one: and He saith to them, Whose is this image and inscription? And they said Cesar's.
17 Og Jesus sa til dem: Gi keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er! Og de undret sig storlig over ham.
And Jesus answered and said unto them, Render then unto Cesar the things that are Cesar's, and to God the things that are God's. And they marvelled at Him.
18 Og det kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:
Then come the sadducees to Him, who say there is no resurrection;
19 Mester! Moses har foreskrevet oss at når en manns bror dør og efterlater hustru, men ikke barn, da skal hans bror ta hans hustru til ekte og opreise sin bror avkom.
and they asked Him, saying, Master, Moses, in his writings tells us, if any one's brother die, and leave a wife, and leave no children, that his brother shall take his wife, and raise up seed to his brother.
20 Nu var det syv brødre; og den første tok sig en hustru, og efterlot ikke avkom da han døde.
Now there were seven brethren: and the first took a wife and died and left no seed;
21 Og den annen tok henne, og døde uten å efterlate avkom, og den tredje likeså;
and the second took her, and died, and he left no seed neither; and the third likewise.
22 og ingen av de syv efterlot avkom. Sist av alle døde også kvinnen.
And all the seven had her, and left no seed: last of all died the woman also.
23 Men i opstandelsen, når de står op, hvem av dem skal da få henne til hustru? for alle syv har jo hatt henne til hustru.
In the resurrection therefore, when they rise again, whose wife shall be of them; for all the seven had her to wife?
24 Jesus sa til dem: Er det ikke derfor I farer vill, fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft?
And Jesus answering said unto them, Do ye not therefore err, because ye know not the scriptures, nor the power of God?
25 For når de står op fra de døde, da hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som englene i himmelen.
For when they shall rise from the dead, they neither marry nor are given in marriage, but are as the angels in heaven.
26 Men om de døde, at de står op, har I da ikke lest i Mose bok, der hvor det tales om tornebusken, hvorledes Gud talte til ham og sa: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud?
But as to the dead, that they are raised, have ye not read in the book of Moses, how God spake to him in the bush, saying, I am the God of Abraham, and the God of Isaac, and the God of Jacob?
27 Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes. I farer storlig vill.
He is not the God of the dead, but of the living: therefore ye do greatly mistake.
28 Og en av de skriftlærde, som hadde hørt deres ordskifte, gikk til ham, da han forstod at han hadde svart dem godt, og han spurte ham: Hvilket bud er det første av alle?
And one of the scribes, who heard them disputing, seeing that He answered them well, came to Him and asked Him, Which is the chief commandment of all?
29 Jesus svarte ham: Det første er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én,
And Jesus answered him, The first of all the commandments is, "Hear, O Israel, the Lord our God is the one Lord,
30 og du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu og av all din makt; dette er det første bud.
and thou shalt love the Lord thy God with all thy heart, and with all thy soul, and with all thy mind, and with all thy strength:" this is the first or chief commandment,
31 Det annet, som er like så stort, er dette: Du skal elske din næste som dig selv. Større enn disse er intet annet bud.
and the second is like it, even this, "Thou shalt love thy neighbour as thyself:" there is no other commandment greater than these.
32 Og den skriftlærde sa til ham: I sannhet, mester! med rette har du sagt at han er én, og at det ikke er nogen annen foruten ham.
And the scribe said unto Him, Truly, Master, thou hast spoke exceeding well; for there is one God, and there is no other beside Him.
33 Og å elske ham av alt sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin sjel og av all sin makt, og å elske sin næste som sig selv, det er mere enn alle brennoffer og slaktoffer.
And to love him with all the heart, and with all the understanding, and with all the soul, and with all the strength, and to love his neighbour as himself, is more than all whole-burnt-offerings and sacrifices.
34 Og da Jesus så at han svarte forstandig, sa han til ham: Du er ikke langt borte fra Guds rike. Og ingen vågde mere å spørre ham.
And Jesus seeing that he answered discreetly, said to him, Thou art not far from the kingdom of God. And no one dared any more to put questions to Him.
35 Og mens Jesus lærte i templet, tok han til orde og sa: Hvorledes kan de skriftlærde si at Messias er Davids sønn?
And Jesus spake and said, as He was teaching in the temple, How do the scribes say, that the Christ is the son of David?
36 David selv har jo sagt i den Hellige Ånd: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
for David himself said by the holy Spirit, The LORD said unto my Lord, Sit thou at my right hand till I make thine enemies thy footstool.
37 David selv kaller ham herre; hvorledes kan han da være hans sønn? Og den store mengde hørte ham gjerne.
So that David himself calleth Him Lord: how then is He his son? And many of the people heard Him with pleasure.
38 Og han sa mens han lærte dem: Ta eder i vare for de skriftlærde, som gjerne vil gå i side klær og la sig hilse på torvene,
And He said unto them as He was teaching them, Beware of the scribes, who love to walk in long robes, and salutations in public-places,
39 og ha de øverste seter i synagogene og sitte øverst ved gjestebudene;
and the chief seats in the synagogues, and uppermost places at feasts;
40 de som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Disse skal få dess hårdere dom.
who devour widows houses, and for a shew of religion make long prayers: these shall receive the heavier judgement.
41 Og han satte sig rett imot tempelkisten og så på hvorledes folket la penger i kisten; og mange rike la meget.
And as Jesus was sitting over against the treasury, He saw how the people threw money into the treasury, and many of the rich put in much;
42 Og en fattig enke kom og la to skjerver, som er én øre.
and there came a poor widow and put in two mites, that is, a farthing.
43 Da kalte han sine disipler til sig og sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle de som la i kisten.
And He called his disciples to Him, and saith unto them, Verily I tell you, that this poor widow has given more than all those who have cast into the treasury.
44 For de la alle av sin overflod, men hun la av sin fattigdom alt det hun eide, hele sitt livsophold.
For they all have contributed out of their abundance: but she out of her penury hath given all that she had, even her whole living.

< Markus 12 >