Markus 12
1 Og han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, og satte et gjerde omkring den og gravde en vinperse og bygget et tårn, og så leide han den ut til vingårdsmenn og drog utenlands.
And he began to speak to them by parables. A certain man planted a vineyard, and set an hedge about it, and dug a place for the winepress, and built a tower, and let it out to vinedressers, and went into a far country.
2 Og da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene for å ta imot hans del av vingårdens frukt hos vingårdsmennene;
And at the season he sent to the vinedressers a servant, that he might receive from the vinedressers of the fruit of the vineyard.
3 og de tok og slo ham, og lot ham gå bort med tomme hender.
And they caught him, and beat him, and sent him away empty.
4 Og atter sendte han en annen tjener til dem, og ham slo de i hodet og hånte ham.
And again he sent to them another servant; and at him they cast stones, and wounded him in the head, and sent him away shamefully handled.
5 Og han sendte en annen, og ham slo de ihjel, og så gjorde de med mange andre: somme slo de, og somme drepte de.
And again he sent another; and him they killed, and many others; beating some, and killing some.
6 Nu hadde han bare sin eneste sønn igjen, som han elsket; ham sendte han til sist til dem, idet han sa: De vil undse sig for min sønn.
Having yet therefore one son, his wellbeloved, he sent him also last to them, saying, They will reverence my son.
7 Men disse vingårdsmenn sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss slå ham ihjel, så blir arven vår!
But those vinedressers said among themselves, This is the heir; come, let us kill him, and the inheritance shall be ours.
8 Og de tok og slo ham ihjel, og kastet ham ut av vingården.
And they took him, and killed him, and cast him out of the vineyard.
9 Hvad skal da vingårdens herre gjøre? Han skal komme og drepe vingårdsmennene, og overgi vingården til andre.
What therefore shall the lord of the vineyard do? he will come and destroy the vinedressers, and will give the vineyard to others.
10 Og har I ikke lest dette sted i Skriften: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten;
And have ye not read this scripture; The stone which the builders rejected is become the head of the corner:
11 av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øine?
This was the Lord’s doing, and it is marvellous in our eyes?
12 Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket; for de skjønte at det var om dem han hadde talt lignelsen. Og de forlot ham og gikk bort.
And they sought to lay hold on him, but feared the people: for they knew that he had spoken the parable against them: and they left him, and went away.
13 Og de sendte nogen av fariseerne og herodianerne til ham for å fange ham med ord.
And they sent to him certain of the Pharisees and of the Herodians, to catch him in his words.
14 Og de kom og sa til ham: Mester! vi vet at du er sanndru og ikke bryr dig om nogen; for du gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet: Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke? skal vi gi, eller skal vi ikke gi?
And when they had come, they say to him, Master, we know that thou art true, and carest for no man: for thou regardest not the person of men, but teachest the way of God in truth: Is it lawful to give tribute to Caesar, or not?
15 Men da han så deres hykleri, sa han til dem: Hvorfor frister I mig? Kom hit med en penning og la mig få se den!
Shall we give, or shall we not give? But he, knowing their hypocrisy, said to them, Why tempt ye me? bring me a penny, that I may see it.
16 De gav ham en. Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette? De sa til ham: Keiserens.
And they brought it. And he saith to them, Whose is this image and superscription? And they said to him, Caesar’s.
17 Og Jesus sa til dem: Gi keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er! Og de undret sig storlig over ham.
And Jesus answering said to them, Render to Caesar the things that are Caesar’s, and to God the things that are God’s. And they marvelled at him.
18 Og det kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:
Then come to him the Sadducees, who say there is no resurrection; and they asked him, saying,
19 Mester! Moses har foreskrevet oss at når en manns bror dør og efterlater hustru, men ikke barn, da skal hans bror ta hans hustru til ekte og opreise sin bror avkom.
Master, Moses wrote to us, If a man’s brother shall die, and leave his wife, and leave no children, that his brother should take his wife, and raise up seed to his brother.
20 Nu var det syv brødre; og den første tok sig en hustru, og efterlot ikke avkom da han døde.
Now there were seven brothers: and the first took a wife, and dying left no seed.
21 Og den annen tok henne, og døde uten å efterlate avkom, og den tredje likeså;
And the second took her, and died, neither left he any seed: and the third likewise.
22 og ingen av de syv efterlot avkom. Sist av alle døde også kvinnen.
And the seven had her, and left no seed: last of all the woman died also.
23 Men i opstandelsen, når de står op, hvem av dem skal da få henne til hustru? for alle syv har jo hatt henne til hustru.
In the resurrection therefore, when they shall rise, whose wife shall she be of them? for the seven had her for a wife.
24 Jesus sa til dem: Er det ikke derfor I farer vill, fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft?
And Jesus answering said to them, Do ye not therefore err, because ye know not the scriptures, neither the power of God?
25 For når de står op fra de døde, da hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som englene i himmelen.
For when they shall rise from the dead, they neither marry, nor are given in marriage; but are as the angels who are in heaven.
26 Men om de døde, at de står op, har I da ikke lest i Mose bok, der hvor det tales om tornebusken, hvorledes Gud talte til ham og sa: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud?
And concerning the dead, that they rise: have ye not read in the book of Moses, how in the bush God spoke to him, saying, I am the God of Abraham, and the God of Isaac, and the God of Jacob?
27 Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes. I farer storlig vill.
He is not the God of the dead, but the God of the living: ye therefore do greatly err.
28 Og en av de skriftlærde, som hadde hørt deres ordskifte, gikk til ham, da han forstod at han hadde svart dem godt, og han spurte ham: Hvilket bud er det første av alle?
And one of the scribes came, and having heard them reasoning together, and perceiving that he had answered them well, asked him, Which is the first commandment of all?
29 Jesus svarte ham: Det første er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én,
And Jesus answered him, The first of all the commandments is, Hear, O Israel; The Lord our God is one Lord:
30 og du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu og av all din makt; dette er det første bud.
And thou shalt love the Lord thy God with all thy heart, and with all thy soul, and with all thy mind, and with all thy strength: this is the first commandment.
31 Det annet, som er like så stort, er dette: Du skal elske din næste som dig selv. Større enn disse er intet annet bud.
And the second is like, namely this, Thou shalt love thy neighbour as thyself. There is no other commandment greater than these.
32 Og den skriftlærde sa til ham: I sannhet, mester! med rette har du sagt at han er én, og at det ikke er nogen annen foruten ham.
And the scribe said to him, Well, Master, thou hast said the truth: for there is one God; and there is no other but he:
33 Og å elske ham av alt sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin sjel og av all sin makt, og å elske sin næste som sig selv, det er mere enn alle brennoffer og slaktoffer.
And to love him with all the heart, and with all the understanding, and with all the soul, and with all the strength, and to love his neighbour as himself, is more than all whole burnt offerings and sacrifices.
34 Og da Jesus så at han svarte forstandig, sa han til ham: Du er ikke langt borte fra Guds rike. Og ingen vågde mere å spørre ham.
And when Jesus saw that he answered discreetly, he said to him, Thou art not far from the kingdom of God. And no man after that dared ask him any question.
35 Og mens Jesus lærte i templet, tok han til orde og sa: Hvorledes kan de skriftlærde si at Messias er Davids sønn?
And Jesus answered and said, while he taught in the temple, How say the scribes that Christ is the Son of David?
36 David selv har jo sagt i den Hellige Ånd: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
For David himself said by the Holy Spirit, The LORD said to my Lord, Sit thou on my right hand, till I make thy enemies thy footstool.
37 David selv kaller ham herre; hvorledes kan han da være hans sønn? Og den store mengde hørte ham gjerne.
David therefore himself calleth him Lord; and how is he then his son? And the common people heard him gladly.
38 Og han sa mens han lærte dem: Ta eder i vare for de skriftlærde, som gjerne vil gå i side klær og la sig hilse på torvene,
And he said to them in his doctrine, Beware of the scribes, who love to go in long clothing, and love greetings in the marketplaces,
39 og ha de øverste seter i synagogene og sitte øverst ved gjestebudene;
And the best seats in the synagogues, and the uppermost places at feasts:
40 de som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Disse skal få dess hårdere dom.
Who devour widows’ houses, and for a pretence make long prayers: these shall receive greater condemnation.
41 Og han satte sig rett imot tempelkisten og så på hvorledes folket la penger i kisten; og mange rike la meget.
And Jesus sat opposite the treasury, and beheld how the people cast money into the treasury: and many that were rich cast in much.
42 Og en fattig enke kom og la to skjerver, som er én øre.
And there came a certain poor widow, and she threw in two mites, which make a farthing.
43 Da kalte han sine disipler til sig og sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle de som la i kisten.
And he called his disciples, and saith to them, Verily I say to you, That this poor widow hath cast in more than all they who have cast into the treasury:
44 For de la alle av sin overflod, men hun la av sin fattigdom alt det hun eide, hele sitt livsophold.
For all they cast in of their abundance; but she of her want cast in all that she had, even all her living.
