Markus 12
1 Og han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, og satte et gjerde omkring den og gravde en vinperse og bygget et tårn, og så leide han den ut til vingårdsmenn og drog utenlands.
And he began to speak to them in parables: A man planted a vineyard, and set a hedge about it, and dug a wine-vat, and built a tower; and let it out to husbandmen, and went abroad.
2 Og da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene for å ta imot hans del av vingårdens frukt hos vingårdsmennene;
And at the season he sent to the husbandmen a servant, that he might receive from the husbandmen of the fruits of the vineyard.
3 og de tok og slo ham, og lot ham gå bort med tomme hender.
And they took him, and beat him, and sent him away empty-handed.
4 Og atter sendte han en annen tjener til dem, og ham slo de i hodet og hånte ham.
And again he sent to them another servant; and him they wounded in the head, and treated shamefully.
5 Og han sendte en annen, og ham slo de ihjel, og så gjorde de med mange andre: somme slo de, og somme drepte de.
And he sent another; and him they killed; and many others, beating some, and killing some.
6 Nu hadde han bare sin eneste sønn igjen, som han elsket; ham sendte han til sist til dem, idet han sa: De vil undse sig for min sønn.
Still he had one beloved son; he sent him last to them, saying, They will respect my son.
7 Men disse vingårdsmenn sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss slå ham ihjel, så blir arven vår!
But those husbandmen said among themselves, This is the heir; come, let us kill him, and the inheritance will be ours.
8 Og de tok og slo ham ihjel, og kastet ham ut av vingården.
And they took him and killed him, and cast him out of the vineyard.
9 Hvad skal da vingårdens herre gjøre? Han skal komme og drepe vingårdsmennene, og overgi vingården til andre.
What will the lord of the vineyard do? He will come and destroy the husbandmen, and will give the vineyard to others.
10 Og har I ikke lest dette sted i Skriften: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten;
And have ye not read this scripture: “The stone which the builders rejected, the same hath become the cornerstone;
11 av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øine?
from the Lord did this come, and it is marvelous in our eyes”?
12 Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket; for de skjønte at det var om dem han hadde talt lignelsen. Og de forlot ham og gikk bort.
And they sought to seize him, but feared the multitude; for they knew that he spoke the parable against them. And they left him, and went away.
13 Og de sendte nogen av fariseerne og herodianerne til ham for å fange ham med ord.
And they send to him some of the Pharisees and of the Herodians, to ensnare him in speech.
14 Og de kom og sa til ham: Mester! vi vet at du er sanndru og ikke bryr dig om nogen; for du gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet: Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke? skal vi gi, eller skal vi ikke gi?
And they come and say to him, Teacher, we know that thou art true, and carest for no one; for thou regardest not the person of men, but teachest the way of God in truth. Is it lawful to give tribute to Caesar, or not?
15 Men da han så deres hykleri, sa han til dem: Hvorfor frister I mig? Kom hit med en penning og la mig få se den!
Shall we give, or shall we not give? But he, seeing their hypocrisy, said to them, Why are ye trying me? Bring me a denary, that I may see it.
16 De gav ham en. Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette? De sa til ham: Keiserens.
And they brought one. And he saith to them, Whose is this image and inscription? And they said to him, Caesar's.
17 Og Jesus sa til dem: Gi keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er! Og de undret sig storlig over ham.
And Jesus said to them, Render to Caesar the things that are Caesar's, and to God the things that are God's. And they marveled at him exceedingly.
18 Og det kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:
Then come to him Sadducees, who say that there is no resurrection; and they asked him, saying,
19 Mester! Moses har foreskrevet oss at når en manns bror dør og efterlater hustru, men ikke barn, da skal hans bror ta hans hustru til ekte og opreise sin bror avkom.
Teacher, Moses wrote to us, “If a man's brother die, and leave a wife and no child, his brother shall take his wife, and raise up seed to his brother.”
20 Nu var det syv brødre; og den første tok sig en hustru, og efterlot ikke avkom da han døde.
There were seven brothers; and the first took a wife, and dying left no seed.
21 Og den annen tok henne, og døde uten å efterlate avkom, og den tredje likeså;
And the second took her and died, leaving no seed; and the third likewise.
22 og ingen av de syv efterlot avkom. Sist av alle døde også kvinnen.
And the seven left no seed. Last of all, the woman also died.
23 Men i opstandelsen, når de står op, hvem av dem skal da få henne til hustru? for alle syv har jo hatt henne til hustru.
In the resurrection, when they have risen, of which of them will she be wife? for the seven had her for a wife.
24 Jesus sa til dem: Er det ikke derfor I farer vill, fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft?
Jesus said to them, Do ye not err on this account, that ye know not the Scriptures, nor the power of God?
25 For når de står op fra de døde, da hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som englene i himmelen.
For when they have risen from the dead, they neither marry, nor are given in marriage, but are as the angels in heaven.
26 Men om de døde, at de står op, har I da ikke lest i Mose bok, der hvor det tales om tornebusken, hvorledes Gud talte til ham og sa: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud?
And concerning the dead, that they are raised, have ye not read in the book of Moses, at the Bush, how God spoke to him, saying, “I am the God of Abraham, and the God of Isaac, and the God of Jacob”?
27 Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes. I farer storlig vill.
He is not the God of the dead, but of the living. Ye err greatly.
28 Og en av de skriftlærde, som hadde hørt deres ordskifte, gikk til ham, da han forstod at han hadde svart dem godt, og han spurte ham: Hvilket bud er det første av alle?
And one of the scribes came up, having heard them reasoning together, and perceiving that he had answered them well, asked him, Which commandment is first of all?
29 Jesus svarte ham: Det første er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én,
Jesus answered, The first is, “Hear, O Israel, the Lord our God is one Lord;
30 og du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu og av all din makt; dette er det første bud.
and thou shalt love the Lord thy God with all thy heart, and with all thy soul, and with all thy mind, and with all thy strength.”
31 Det annet, som er like så stort, er dette: Du skal elske din næste som dig selv. Større enn disse er intet annet bud.
The second is this: “Thou shalt love thy neighbor as thyself.” There is no other commandment greater than these.
32 Og den skriftlærde sa til ham: I sannhet, mester! med rette har du sagt at han er én, og at det ikke er nogen annen foruten ham.
And the scribe said to him, In truth, Teacher, thou hast well said, that He is one, and that there is no other but he;
33 Og å elske ham av alt sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin sjel og av all sin makt, og å elske sin næste som sig selv, det er mere enn alle brennoffer og slaktoffer.
and to love him with all the heart, and with all the understanding, and with all the strength, and to love one's neighbor as one's self, is more than all the whole burnt-offerings and the sacrifices.
34 Og da Jesus så at han svarte forstandig, sa han til ham: Du er ikke langt borte fra Guds rike. Og ingen vågde mere å spørre ham.
And Jesus, perceiving that he answered wisely, said to him, Thou art not far from the kingdom of God. And after this no one dared to question him.
35 Og mens Jesus lærte i templet, tok han til orde og sa: Hvorledes kan de skriftlærde si at Messias er Davids sønn?
And Jesus answered and said, while he was teaching in the temple, How is it that the scribes say, that the Christ is David's son?
36 David selv har jo sagt i den Hellige Ånd: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
David himself said in the Holy Spirit, “The Lord said to my lord, Sit thou on my right hand, till I make thine enemies thy footstool.”
37 David selv kaller ham herre; hvorledes kan han da være hans sønn? Og den store mengde hørte ham gjerne.
David himself calleth him lord; and how can he be his son? And the great multitude heard him gladly.
38 Og han sa mens han lærte dem: Ta eder i vare for de skriftlærde, som gjerne vil gå i side klær og la sig hilse på torvene,
And he said in his teaching, Beware of the scribes, who like to walk about in long robes, and love salutations in the markets,
39 og ha de øverste seter i synagogene og sitte øverst ved gjestebudene;
and the chief seats in the synagogues, and the first places at feasts;
40 de som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Disse skal få dess hårdere dom.
who devour widows' houses, and for a pretence make long prayers. These will receive a far greater condemnation.
41 Og han satte sig rett imot tempelkisten og så på hvorledes folket la penger i kisten; og mange rike la meget.
And he sat over against the treasury, and was beholding how the people cast money into the treasury. And many that were rich were casting in much.
42 Og en fattig enke kom og la to skjerver, som er én øre.
And a certain poor widow came and threw in two mites, which make a farthing.
43 Da kalte han sine disipler til sig og sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle de som la i kisten.
And he called to him his disciples, and said to them, Truly do I say to you, that this poor widow hath cast in more than all those who are casting into the treasury.
44 For de la alle av sin overflod, men hun la av sin fattigdom alt det hun eide, hele sitt livsophold.
For they all threw in of their abundance; but she out of her penury threw in all that she had, her whole living.
