Markus 12
1 Og han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, og satte et gjerde omkring den og gravde en vinperse og bygget et tårn, og så leide han den ut til vingårdsmenn og drog utenlands.
Hatnavah, bangnuenae hoi a dei pouh. Tami buet touh ni misur takha buet touh a sak. Koung a tumdum hnukkhu misurpaw katin nahane tangkom hai a tai teh, takha ring nahane imrasang hai buet touh sut a sak. Takha hah takhakatawkkungnaw a hlai sak teh, alouke ram lah a cei.
2 Og da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene for å ta imot hans del av vingårdens frukt hos vingårdsmennene;
Atue a pha toteh, takhakatawkkungnaw koehoi misurpaw la hanelah, takhakatawkkungnaw koe a san buet touh a patoun.
3 og de tok og slo ham, og lot ham gå bort med tomme hender.
Ahnimanaw ni, san hah a hem awh teh, kuthrawng hoi a pâban awh.
4 Og atter sendte han en annen tjener til dem, og ham slo de i hodet og hånte ham.
Alouke san hah bout a patoun navah, talung hoi a lû dawk a dei awh teh, yeirai a po sak awh teh, a pâban awh.
5 Og han sendte en annen, og ham slo de ihjel, og så gjorde de med mange andre: somme slo de, og somme drepte de.
Alouke san hah bout a patoun navah, a thei awh. Alouke sannaw bout a patoun navah, a tangawn a hem awh, a tangawn a thei awh.
6 Nu hadde han bare sin eneste sønn igjen, som han elsket; ham sendte han til sist til dem, idet han sa: De vil undse sig for min sønn.
Takha ka pahren e ni a capa buet touh ao rah dawkvah, ahnimouh ni ka capa teh a bari awh han doeh a titeh, a capa hah a hnukteng vah a patoun.
7 Men disse vingårdsmenn sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss slå ham ihjel, så blir arven vår!
Hatei, takhakatawkkungnaw niyah, ahni heh râw ka coe hane doeh, tho awh, thet a sei. Hat pawiteh doeh ahnie râw hah maimouh ni coe ati, ati awh.
8 Og de tok og slo ham ihjel, og kastet ham ut av vingården.
Hatdawkvah, takha katawnkung e capa hah a man awh, a thei awh teh, takha alawilah a tâkhawng awh.
9 Hvad skal da vingårdens herre gjøre? Han skal komme og drepe vingårdsmennene, og overgi vingården til andre.
Hottelah boipawiteh, takhakatawnkung ni bangtelamaw ati han. Takhakatawkkungnaw hah koung thet vaiteh, hote takha hah alouke takhakatawkkungnaw koe a poe han.
10 Og har I ikke lest dette sted i Skriften: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten;
Im kasakkung ni, a pahnawt e talung hah phukaawm poung e takin lung lah bout ao. Hot hateh, Cathut ni doeh a sak.
11 av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øine?
Maimae mithmu hai kângairu hanlah ao tie hah Cakathoung dawk na touk boi awh hoeh maw atipouh.
12 Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket; for de skjønte at det var om dem han hadde talt lignelsen. Og de forlot ham og gikk bort.
Hahoi, vaihma bawinaw, Kâlawk kacangkhainaw, tami kacuenaw ni hote bangnuenae teh maimouh doeh na dei ngai nah tie a panue awh toteh, Jisuh man nahanelah kho a pouk awh. Hatei, kamkhueng e tamihupui hah a taki awh dawkvah, haw hoi alouklah a kâkhoe awh.
13 Og de sendte nogen av fariseerne og herodianerne til ham for å fange ham med ord.
Hat hoiyah, yon pen nahanelah, Farasinaw hoi Herod e a taminaw teh Jisuh koe a patoun awh.
14 Og de kom og sa til ham: Mester! vi vet at du er sanndru og ikke bryr dig om nogen; for du gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet: Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke? skal vi gi, eller skal vi ikke gi?
Ahnimouh ni rek a hnai awh teh, Bawipa nang teh tamikalan lah na o. Apihai takinae na tawn hoeh. Tami e minhmai khen laipalah Cathut e lamthung lawkkatang hah na cangkhai e ka panue awh. Hatdawkvah, Sizar siangpahrang koe tamuk poe kawi maw. Poe kawi hoeh maw. Kaimouh ni ka poe awh han maw. Ka poe awh mahoeh maw telah a pacei awh.
15 Men da han så deres hykleri, sa han til dem: Hvorfor frister I mig? Kom hit med en penning og la mig få se den!
Bawipa ni ahnimae dumyennae hah a panue dawkvah, nangmouh ni bangkongmaw kai na tanouk awh. Hate tangka hah hi sin awh haw, ka khenhaw nei atipouh.
16 De gav ham en. Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette? De sa til ham: Keiserens.
Ahnimouh ni a poe awh navah, apie min hoi mei maw ka kamnuek vaw telah a pacei navah, ahnimouh ni Sizar siangpahrang e min hoi mei doeh atipouh awh.
17 Og Jesus sa til dem: Gi keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er! Og de undret sig storlig over ham.
Jisuh ni Sizar siangpahrang e hno teh Sizar poe awh. Cathut e hno teh Cathut poe awh, atipouh e hah ahnimouh ni kângai lah a ru awh.
18 Og det kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:
Duenae koehoi boutthawnae awm hoeh ka tet e Sadusinaw ni Jisuh koe a tho awh teh,
19 Mester! Moses har foreskrevet oss at når en manns bror dør og efterlater hustru, men ikke barn, da skal hans bror ta hans hustru til ekte og opreise sin bror avkom.
Bawipa, tami buetbuet touh niyah ca tawn laipalah, a yu dout takhai pawiteh, a misa a thup hoeh nahanelah, a nawngha ni let awmkhai seh telah Mosi ni a thut.
20 Nu var det syv brødre; og den første tok sig en hustru, og efterlot ikke avkom da han døde.
A hmaunawngha sari touh ao awh. A camin ni hmaloe a yu lah a la teh, ca sak laipalah a due takhai.
21 Og den annen tok henne, og døde uten å efterlate avkom, og den tredje likeså;
A nawngha ni patuen a okhai teh ca sak laipalah bout a due takhai. Apâthum e ni hai bout a due takhai.
22 og ingen av de syv efterlot avkom. Sist av alle døde også kvinnen.
Hottelah, buet touh hnukkhu buet touh a due takhai awh teh, hmaunawngha sari touh ni ca sak a laipalah, hote napui hah be a due takhai awh. A hnukteng vah hote napui hai a due van.
23 Men i opstandelsen, når de står op, hvem av dem skal da få henne til hustru? for alle syv har jo hatt henne til hustru.
Boutthawnae tue a pha toteh, ahnimanaw hai bout a thaw awh toteh, hote napui hah apie yu lah maw ao han. Hmaunawngha sari touh ni hote napui hah a yu lah a okhai awh toe telah a pacei awh.
24 Jesus sa til dem: Er det ikke derfor I farer vill, fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft?
Jisuh ni nangmouh teh Cakathoung na thai panuek awh hoeh. Cathut bahu hai na panue awh hoeh dawkvah, na tawm payon awh.
25 For når de står op fra de døde, da hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som englene i himmelen.
Duenae koehoi bout thaw toteh, yuvânae awm mahoeh. Kâpaluennae, kâhânae awm mahoeh. kalvan kho e kalvantaminaw patetlah o awh han atipouh.
26 Men om de døde, at de står op, har I da ikke lest i Mose bok, der hvor det tales om tornebusken, hvorledes Gud talte til ham og sa: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud?
Hothloilah, kadoutnaw boutthawnae dawkvah, Cathut ni kai teh Abraham e Cathut, Isak e Cathut, Jakop e Cathut lah ka o telah, hmai kang e buruk thung hoi Mosi koe a dei e hah Mosi e cauk dawk na touk awh boi hoeh maw.
27 Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes. I farer storlig vill.
Cathut teh kadoutnaw e Cathut na hoeh. Kahringnaw e Cathut doeh. Hatdawkvah nangmouh teh, puenghoi na payon awh atipouh.
28 Og en av de skriftlærde, som hadde hørt deres ordskifte, gikk til ham, da han forstod at han hadde svart dem godt, og han spurte ham: Hvilket bud er det første av alle?
Hottelah a kâoun awh e hah cakathutkung buet touh ni a thai teh, Jisuh ni kalan lah bout a dei e hah a hmu navah, ama koe rek a hnai teh, kâpoelawknaw thung dawk bangpatet e kâlawk maw alawkpui poung lah kaawm telah a pacei.
29 Jesus svarte ham: Det første er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én,
Jisuh ni kâlawknaw thung dawk apasuek e teh, Oe Isarelnaw thai awh haw, maimae Cathut dueng doeh Cathut lah kaawm.
30 og du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu og av all din makt; dette er det første bud.
Na Cathut teh na lungthin abuemlah, na muitha abuemlah, na pouknae abuemlah, na thaonae abuemlah hoi lungpataw, tie teh apasuekpoung e kâpoelawk lah ao.
31 Det annet, som er like så stort, er dette: Du skal elske din næste som dig selv. Større enn disse er intet annet bud.
Hothloilah, na imri hah nama patetlah lungpataw ati e apâhni e kâpoelawk teh apasueke hoi a kâvan. Het hlak kalen e kâpoelawk awm hoeh telah bout atipouh.
32 Og den skriftlærde sa til ham: I sannhet, mester! med rette har du sagt at han er én, og at det ikke er nogen annen foruten ham.
Kâlawk ka cangkhai e nihai, Bawipa na dei e teh lawkkatang doeh, ahawipoung. Cathut dueng doeh Cathut lah kaawm.
33 Og å elske ham av alt sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin sjel og av all sin makt, og å elske sin næste som sig selv, det er mere enn alle brennoffer og slaktoffer.
Hote Cathut hloilah alouke Cathut awm hoeh. Hote Cathut hah lungthin abuemlah, thaipanueknae abuemlah, thaonae abuemlah, hahoi mahoima patetlah imri hah lungpatawnae teh hmaisawi thuengnae hoi thuengnae pueng hlak hai ahawi telah a dei.
34 Og da Jesus så at han svarte forstandig, sa han til ham: Du er ikke langt borte fra Guds rike. Og ingen vågde mere å spørre ham.
Hottelah a lawk tho e hah Jisuh ni ahawi tie a panue toteh Cathut uknaeram hoi na hlat hoeh telah atipouh. Hahoi, apinihai bout pacei ngam awh hoeh toe.
35 Og mens Jesus lærte i templet, tok han til orde og sa: Hvorledes kan de skriftlærde si at Messias er Davids sønn?
Jisuh ni bawkim thung a cangkhai lahun navah, Messiah teh Devit e capa doeh telah bangkongmaw cakathutkungnaw ni ati a vaw.
36 David selv har jo sagt i den Hellige Ånd: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
Devit ni muitha lahoi a dei e teh, Cathut ni na tarannaw hah na khok rahim ka ta hoehroukrak kaie aranglah tahung haw telah ka Bawipa hanelah atipouh.
37 David selv kaller ham herre; hvorledes kan han da være hans sønn? Og den store mengde hørte ham gjerne.
Devit ni Messiah hanelah Bawipa tet pouh pawiteh bangtelamaw Messiah teh Devit capa lah ao thai han vaw. Tami maya ni lunghawicalah hoi a dei e lawk hah rip a thai awh.
38 Og han sa mens han lærte dem: Ta eder i vare for de skriftlærde, som gjerne vil gå i side klær og la sig hilse på torvene,
Hottelah a cangkhai navah Jisuh ni cakathutkungnaw heh roun awh. Bangkongtetpawiteh, ahnimouh teh angkidung kho hoi kâhlai hane a ngai awh. Hnopai yonae hmuen koe tami pueng ni bari e hah a ngai awh.
39 og ha de øverste seter i synagogene og sitte øverst ved gjestebudene;
Sinakok vah tahungnae a rasangnae koe a ngai awh teh, pawi canae koe vah, bari kaawm e hmuen koe tahung a ngai awh.
40 de som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Disse skal få dess hårdere dom.
Lahmai napuinaw e im hah a lawp awh teh, a yon kamnuek vaih titeh, ka saw poung lah a ratoum awh. Ahnimouh teh hoe kalen e yonphukhangnae a kâhmo awh han atipouh.
41 Og han satte sig rett imot tempelkisten og så på hvorledes folket la penger i kisten; og mange rike la meget.
Hahoi Jisuh teh tangkabom koelah a kangvawi teh, a tahung navah taminaw ni tangka a pâseng awh e hah a khet. Ka tawnta e naw teh ka pap a pâseng awh.
42 Og en fattig enke kom og la to skjerver, som er én øre.
Ka roedeng e lahmainu buet touh a tho teh, rahum tangka phek touh e kahni touh a pâseng van.
43 Da kalte han sine disipler til sig og sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle de som la i kisten.
Bawipa ni a hnukkâbangnaw hah a kaw teh, atangcalah na dei pouh awh. Tangka bom thung kapâsengnaw thung dawkvah, hote lahmainu ni hoe kapap a pâseng toe, atipouh.
44 For de la alle av sin overflod, men hun la av sin fattigdom alt det hun eide, hele sitt livsophold.
Bangkongtetpawiteh, alouke pueng ni teh a tawn awh e thung dawk hoi a pâseng awh. Hatei, hote lahmainu teh a mathoe ei, a kâkawk nahane a tawn e pueng hah a pâseng toe, atipouh.
