Markus 11
1 Og da de kom nær til Jerusalem, til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem:
Mu thangu bafikama ku Yelusalemi, buna beka nduka tula ku Betifange ayi ku Betani ku ndambu mongo minti mi Olive; Yesu wutuma minlonguki miandi miodi ayi
2 Gå bort til den by som ligger rett for eder, og straks I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som ennu aldri noget menneske har sittet på; løs den, og før den hit!
wuba kamba: —Yendanu ku buala bobo buidi ku ntualꞌeno, beno tula, buna ma lumona muana phunda wukangama, kadi mutu kawudiatidi ko. Lunianguna wawu ayi lutuala wawu.
3 Og dersom nogen sier til eder: Hvad er det I gjør? da skal I si: Herren har bruk for den, og han sender den straks tilbake igjen.
Vayi enati mutu wuluyuvudi: “Bila mbi lumvangila bobo e?”, buna lunkamba: “Pfumu mfunu kawuvuidi”. Buna wela kuwufila nsualu vava.
4 Og de gikk avsted, og fant folen bundet ved døren utenfor på gaten og løste den.
Bayenda, bamona muana phunda beni buna wukangimini va ndambu muelo, ku nganda, mu yenda nzila. Bawu nianguna.
5 Og nogen av dem som stod der, sa til dem: Hvad er det I gjør? løser I folen?
Batu bankaka baba vana bayuvula: —A mbi biobi lumvana e? A mu diambu di mbi luniangunina muana phunda wowo e?
6 Men de sa til dem så som Jesus hadde sagt; og de lot dem få den.
Bavutula banga boso Yesu kabatumina. Batu beni bababika benda kuawu.
7 Og de førte folen til Jesus, og la sine klær på den; og han satte sig på den.
Banata muana phunda beni kuidi Yesu; bayala minledi miawu vambata muana phunda beni, ayi, Yesu wuvuanda va mbata muana phunda beni.
8 Og mange bredte sine klær på veien, andre løvkvister, som de hadde hugget på markene.
Batu bawombo bayala minledi miawu mu nzila, bankaka bayala matafi maminti momo bazenga mu zitsola.
9 Og de som gikk foran, og de som fulgte efter, ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
Batu bobo baba ku ntuala ayi bobo baba ku mbusa baba yamikinanga: Ozana! Bika kasakumunu mutu wowo wunkuizila mu dizina di Pfumu!
10 Velsignet være vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høieste!
Bika kisakumunu Kipfumu kioki kinkuiza, kipfumu ki nkuluꞌeto Davidi Ozana mu bibuangu binzangama.
11 Og han gikk inn i Jerusalem i templet og så sig om overalt, og da det alt var sent på dagen, gikk han ut til Betania med de tolv.
Yesu bu kakota ku Yelusalemi, wuyenda mu Nzo Nzambi. Bu kazungisa thalu andi mu bima bioso, wuyenda ku Betani va kimosi ayi kumi minlonguki miandi miodi mu diambu di thangu yeka kielo.
12 Og den næste dag, da de gikk ut fra Betania, blev han hungrig.
Mu lumbu kilanda, bu batotuka mu Betani, Yesu wumona nzala.
13 Og da han så et fikentre langt borte, som hadde blad, gikk han dit, om han kanskje kunde finne noget på det, og da han kom bort til det, fant han ikke noget uten blad; for det var ikke fikentid.
Buna wukidi thama, wumona nti wumosi wu figi wuba meza mamboti. Wufikama mu tala kani lenda mona muna makundi. Vayi bu kafikama vaba nti, meza na meza kaka kamona, bila yisia ba tsungi yi makundi ma figi ko.
14 Og han tok til orde og sa til det: Aldri i evighet skal nogen mere ete frukt av dig! Og hans disipler hørte det. (aiōn g165)
Buna Yesu wukamba nti wu figi: —Kadi mutu kalendi buela dia dikundi di nti aku ko. Minlonguki miandi miwa bu katuba mambu momo. (aiōn g165)
15 Og de kom til Jerusalem; og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han,
Buna bayetula ku Yelusalemi, Yesu wukota ku luphangu lu Nzo Nzambi, ayi wukuka batu bobo baba sumbisa bima ayi bobo baba sumba bimamuna luphangu lu Nzo Nzambi. Wusengubula zimeza zi batu bobo baba sienzanga zimbongo ayi bikundu bi bobo baba sumbisanga mabembi.
16 og han tillot ikke at nogen bar noget kar gjennem templet.
Ayi wukandika ti kadi mutu wumosi kabika buela viokisila mimfuna mu Nzo Nzambi.
17 Og han lærte og sa til dem: Er det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus for alle folk? Men I har gjort det til en røverhule.
Buna wutona longa ti: —Tala Disia sonama ko ti bela tedilanga nzo ama Nzo yi lusambulu mu diambu di batu boso e? Vayi beno lukitudi yawu nsuku wu mivi.
18 Og yppersteprestene og de skriftlærde hørte det, og de søkte råd til å rydde ham av veien; for de fryktet for ham, fordi alt folket var slått av forundring over hans lære.
Bapfumu zi zinganga Nzambi ayi minlongi mi Mina bu bawamambu momo kavanga, batomba nzila yi kumvondila. Bila boma baba kummonamu diambu di nkangu wu batu boso simina wuba simina mu diambu di malongi mandi.
19 Og når det blev aften, gikk han ut av byen.
Bu batula va masika, Yesu ayi minlonguki miandi batotuka mu divula.
20 Og da de gikk forbi tidlig om morgenen, så de at fikentreet var visnet fra roten av.
Mu nsuka wu lumbu kilanda bu baba viokila vana, bamona nti wufigi wumeni yuma nate muna mianzi.
21 Og Peter kom det i hu og sa til ham: Rabbi! se, fikentreet som du forbannet, er visnet.
Piela wutebuka moyo mu mambu mavioka, wukamba Yesu: —A Nlongi! Tala nti wu figi wowo wusingidi wuyumini!
22 Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud!
Yesu wuvutula: —Bika minu kieno kiba mu Nzambi.
23 Sannelig sier jeg eder at den som sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet! og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, ham skal det vederfares.
Bukiedika ndikulukamba, enati mutu kembi kuidi mongo wawu: “botuka vava, wukilozi mu mbu” ayi enati kakadi memeta mu ntimꞌandivayi wilukidi ti mambu momo kakembi mafueti kaka vangama, buna diambu beni difueti kaka vangama.
24 Derfor sier jeg eder: Alt det I beder om og begjærer, tro bare at I har fått det, så skal det vederfares eder.
Diawu ndikulukambila ti dioso kuandi diambu di lunlomba mu lusambulu, luwilukila ti lutambudi diawu, ayi, luela mona ti divangimini.
25 Og når I står og beder, og I har noget imot nogen, da forlat ham det, forat også eders Fader i himmelen skal forlate eder eders overtredelser!
Vayi mu thangu lutidi sambila enati mutu beki ndiandi diambu, bikakanlemvukila muingi dise dieno didi ku Diyilu niandi mamvandi kalulemvukila mu zinzimbala zieno. [
26 Men dersom I ikke forlater, da skal heller ikke eders Fader i himmelen forlate eders overtredelser.
Vayi enati lumengi lemvukila, buna dise dieno didi ku Diyilu kalendi kululemvukila ko mu zinzimbala zieno.]
27 Og de kom atter til Jerusalem. Og da han gikk omkring i templet, kom yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste
Bosi batula diaka ku Yelusalemi. Yesu bu kaba ndiengila mu luphangu lu nzo Nzambi, bapfumu zi zinganga Nzambi, minsoniki ayi bakulutu ba batu bayiza kuidi niandi.
28 og sa til ham: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet til å gjøre det?
Banyuvula: —Mu lulendo mbi wulembo vangila mambu momo e? Ayi nani wuveni lulendo beni e?
29 Men Jesus sa til dem: Jeg vil spørre eder om én ting; svar mig, så skal jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
Yesu wuba vutudila: —Thidi ku luyuvula kiuvu kimosi; enati lupheni mvutu, buna bosi minu mamvama ndieka kulukamba mu lulendo lu nani ndilembo vangilanga mambu momo.
30 Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar mig!
Nani wuvana Yowani minsua mu botika, Nzambi voti batu e? Luphana mvutu.
31 De tenkte da ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke?
Bayindula, bawu na bawu ayi bakamba: —Enati tukembi ti “Nzambi” buna maka tuyuvula: “Vayi buna bila mbi lukambu kunwilukila e?”
32 Eller skal vi si: Fra mennesker? De fryktet for folket; for alle mente om Johannes at han i sannhet var en profet.
Vayi enati tuvutudi ti “Batu”… Batu baba mona boma bilabatu boso bawilukila ti Yowani wuba mbikudi wukiedika.
33 De svarte da Jesus: Vi vet det ikke. Da svarte Jesus og sa til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
Buna bavutudila Yesu ti: —Tuisi zaba ko. Yesu mamvandi wuba vutudila: —Minu mamvama ndilendi kulukamba ko kani mu lulendo lu nani ndilembo vangila mambu mama.
