< Markus 11 >
1 Og da de kom nær til Jerusalem, til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem:
And as they approached Jerusalem, near by Bethphage and Bethany, at the mount of Olives, he sent two of his disciples,
2 Gå bort til den by som ligger rett for eder, og straks I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som ennu aldri noget menneske har sittet på; løs den, og før den hit!
and said to them: Go ye to the village that is over against us, and as soon as ye enter it, ye will find a colt tied, on which no person hath ridden: loose him, and bring him hither.
3 Og dersom nogen sier til eder: Hvad er det I gjør? da skal I si: Herren har bruk for den, og han sender den straks tilbake igjen.
And, if any one say to you, Why do ye this? Say ye to him: Because our Lord hath need of him. And immediately he will send him hither.
4 Og de gikk avsted, og fant folen bundet ved døren utenfor på gaten og løste den.
And they went, and they found the colt tied, by the door, without in the street. And as they were loosing him,
5 Og nogen av dem som stod der, sa til dem: Hvad er det I gjør? løser I folen?
some of those standing there, said to them: What do ye, untying the colt?
6 Men de sa til dem så som Jesus hadde sagt; og de lot dem få den.
And they said to them, as Jesus had commanded them; and they permitted them.
7 Og de førte folen til Jesus, og la sine klær på den; og han satte sig på den.
And they brought the colt to Jesus, and cast their garments upon him, and set Jesus upon him.
8 Og mange bredte sine klær på veien, andre løvkvister, som de hadde hugget på markene.
And many spread their garments in the way; and others cut branches from the trees, and strewed them in the way.
9 Og de som gikk foran, og de som fulgte efter, ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
And those preceding him, and those following him shouted and said: Hosanna: Blessed is he that cometh in the name of the Lord.
10 Velsignet være vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høieste!
And blessed is the advancing kingdom of our father David. Hosanna in the highest heavens.
11 Og han gikk inn i Jerusalem i templet og så sig om overalt, og da det alt var sent på dagen, gikk han ut til Betania med de tolv.
And Jesus entered Jerusalem and the temple, and surveyed every thing. And when evening arrived, he went out to Bethany with the twelve.
12 Og den næste dag, da de gikk ut fra Betania, blev han hungrig.
And the following day, as he left Bethany, he was hungry:
13 Og da han så et fikentre langt borte, som hadde blad, gikk han dit, om han kanskje kunde finne noget på det, og da han kom bort til det, fant han ikke noget uten blad; for det var ikke fikentid.
and he saw a fig-tree at a distance, on which were leaves, and he came to it, if he could find somewhat on it. And when he had come, he found on it only leaves; for the time of figs had not arrived.
14 Og han tok til orde og sa til det: Aldri i evighet skal nogen mere ete frukt av dig! Og hans disipler hørte det. (aiōn )
And he said to it: Henceforth and for ever, let no man eat fruit from thee: and the disciples heard it. And they came to Jerusalem. (aiōn )
15 Og de kom til Jerusalem; og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han,
And Jesus entered the temple of God: and he began to cast out those who bought and sold in the temple; and he overturned the counters of the money-brokers, and the seats of them that sold doves.
16 og han tillot ikke at nogen bar noget kar gjennem templet.
And he suffered no one to carry goods through the temple.
17 Og han lærte og sa til dem: Er det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus for alle folk? Men I har gjort det til en røverhule.
And he taught them, and said: Is it not written, My house shall be called the house of prayer for all nations? But ye have made it a den of robbers.
18 Og yppersteprestene og de skriftlærde hørte det, og de søkte råd til å rydde ham av veien; for de fryktet for ham, fordi alt folket var slått av forundring over hans lære.
And the chief priests and the Scribes heard him, and they sought how they might destroy him; for they were afraid of him, because all the people admired his doctrine.
19 Og når det blev aften, gikk han ut av byen.
And when it was evening, they went out from the city.
20 Og da de gikk forbi tidlig om morgenen, så de at fikentreet var visnet fra roten av.
And in the morning, as they passed by, they saw the fig-tree dried up, as it were, from its root.
21 Og Peter kom det i hu og sa til ham: Rabbi! se, fikentreet som du forbannet, er visnet.
And Simon remembered, and said to him: Rabbi; behold, the fig-tree which thou cursedst, is dried up.
22 Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud!
And Jesus replied, and said to them: Have faith in God.
23 Sannelig sier jeg eder at den som sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet! og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, ham skal det vederfares.
Verily I say to you, That whoever shall say to this mountain, Be thou removed, and fall into the sea; and shall not doubt in his heart, but shall believe that what he said will occur, to him will be the thing he spoke.
24 Derfor sier jeg eder: Alt det I beder om og begjærer, tro bare at I har fått det, så skal det vederfares eder.
Therefore I say to you, That whatsoever ye shall pray and ask for, believe that it will be, and it will be to you.
25 Og når I står og beder, og I har noget imot nogen, da forlat ham det, forat også eders Fader i himmelen skal forlate eder eders overtredelser!
And when ye stand up to pray, forgive what ye have against any one; that your Father who is in heaven may also forgive your offences.
26 Men dersom I ikke forlater, da skal heller ikke eders Fader i himmelen forlate eders overtredelser.
For if ye forgive not, your Father also who is in heaven will not forgive you your offences.
27 Og de kom atter til Jerusalem. Og da han gikk omkring i templet, kom yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste
And they came again to Jerusalem. And as he was walking in the temple, the chief priests and Scribes and Elders came to him,
28 og sa til ham: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet til å gjøre det?
and said to him: By what authority doest thou these things? And who gave thee the authority to do these things?
29 Men Jesus sa til dem: Jeg vil spørre eder om én ting; svar mig, så skal jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
And Jesus said to them: I also will ask you one thing, that ye may tell me, and I will tell you by what authority I do these things.
30 Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar mig!
The baptism of John, whence was it? from heaven, or from men? Tell me.
31 De tenkte da ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke?
And they reasoned with themselves, and said: If we should say to him, From heaven; he will say to us, Why then did ye not believe him?
32 Eller skal vi si: Fra mennesker? De fryktet for folket; for alle mente om Johannes at han i sannhet var en profet.
But if we should say, From men; there is fear from the people; for they have all held John to be truly a prophet.
33 De svarte da Jesus: Vi vet det ikke. Da svarte Jesus og sa til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
And they answered, and said to Jesus: We do not know. He said to them: Neither do I tell you by what authority I do these things.