Markus 11
1 Og da de kom nær til Jerusalem, til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem:
And when they drew near to Jerusalem to Bethphage and Bethany near the Mount of Olives, He sends two of the disciples of Him
2 Gå bort til den by som ligger rett for eder, og straks I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som ennu aldri noget menneske har sittet på; løs den, og før den hit!
and says to them; do go into the village before you; and immediately entering into it you will find a colt tied upon which no [one] (not yet *NO*) a person (sat; do untie *N(k)O*) it (also *no*) (do lead [it]. *N(k)O*)
3 Og dersom nogen sier til eder: Hvad er det I gjør? da skal I si: Herren har bruk for den, og han sender den straks tilbake igjen.
And if anyone to you may say; Why are you doing this?’ do say (that *ko*) the Lord of it need has, and soon it (He sends *N(k)O*) (back *no*) here.
4 Og de gikk avsted, og fant folen bundet ved døren utenfor på gaten og løste den.
(and *no*) they departed (now *k*) and found (the *k*) colt tied at (the *k*) door outside by the street and they untied it.
5 Og nogen av dem som stod der, sa til dem: Hvad er det I gjør? løser I folen?
And some of those there having stood they were saying to them; What are you doing untying the colt?
6 Men de sa til dem så som Jesus hadde sagt; og de lot dem få den.
And they spoke to them even as (had commanded *N(k)O*) Jesus, and they allowed them.
7 Og de førte folen til Jesus, og la sine klær på den; og han satte sig på den.
And (they lead *N(k)O*) the colt to Jesus and (they do cast *N(k)O*) upon it the cloaks of them, and He sat on (it. *N(k)O*)
8 Og mange bredte sine klær på veien, andre løvkvister, som de hadde hugget på markene.
(And *no*) many (now *k*) the cloaks of them spread on the road, others then branches (cutting down *N(k)O*) from the (fields *N(K)O*) (and were spreading into way. *K*)
9 Og de som gikk foran, og de som fulgte efter, ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
And those going before and those following were crying out (saying: *k*) Hosanna! Blessed [is] the [One] coming in [the] name of [the] Lord!
10 Velsignet være vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høieste!
Blessed [is] the coming kingdom (in name of the Lord *K*) of the father of us David! Hosanna in the highest!
11 Og han gikk inn i Jerusalem i templet og så sig om overalt, og da det alt var sent på dagen, gikk han ut til Betania med de tolv.
And He entered into Jerusalem (Jesus and *k*) into the temple, and having looked around on all things, (when late [evening] *NK(o)*) already being the hour, He went out to Bethany with the Twelve.
12 Og den næste dag, da de gikk ut fra Betania, blev han hungrig.
And on the next day when were exiting they from Bethany He was hungry.
13 Og da han så et fikentre langt borte, som hadde blad, gikk han dit, om han kanskje kunde finne noget på det, og da han kom bort til det, fant han ikke noget uten blad; for det var ikke fikentid.
And having seen a fig tree (from *no*) afar having leaves He went if perhaps anything He will find on it. And having come to it no [thing] He found only except leaves; (the *no*) for season not it was of figs.
14 Og han tok til orde og sa til det: Aldri i evighet skal nogen mere ete frukt av dig! Og hans disipler hørte det. (aiōn g165)
And answering (Jesus *k*) He said to it; No more to the age from you no one fruit would eat. And were listening the disciples of Him. (aiōn g165)
15 Og de kom til Jerusalem; og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han,
And they come to Jerusalem, And having entered (Jesus *k*) into the temple He began to cast out those selling and (those *no*) buying in the temple, and the tables of the money changers and the seats of those selling the doves He overturned
16 og han tillot ikke at nogen bar noget kar gjennem templet.
And not He was permiting that anyone may carry a vessel through the temple.
17 Og han lærte og sa til dem: Er det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus for alle folk? Men I har gjort det til en røverhule.
And He was teaching (and *no*) (was saying *N(k)O*) to them; Surely it has been written that The house of Mine a house of prayer will be called for all the nations’? You yourselves however (have made *N(k)O*) it a den of robbers.’
18 Og yppersteprestene og de skriftlærde hørte det, og de søkte råd til å rydde ham av veien; for de fryktet for ham, fordi alt folket var slått av forundring over hans lære.
And heard [it] the chief priests and the scribes and they were seeking how Him (they may destroy; *N(k)O*) they were afraid of for Him, all (for *N(k)O*) the crowd was astonished at the teaching of Him.
19 Og når det blev aften, gikk han ut av byen.
And (when *N(k)O*) evening came, (they were going *N(k)O*) out of the city.
20 Og da de gikk forbi tidlig om morgenen, så de at fikentreet var visnet fra roten av.
And passing by in the morning they saw the fig tree dried up from [the] roots.
21 Og Peter kom det i hu og sa til ham: Rabbi! se, fikentreet som du forbannet, er visnet.
And having remembered Peter says to Him; Rabbi, look the fig tree that You cursed has been dried up.
22 Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud!
And answering Jesus says to them; do have faith from God.
23 Sannelig sier jeg eder at den som sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet! og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, ham skal det vederfares.
Amen (for *ko*) I say to you that who[ever] maybe may say to the mountain this; do be taken away and do be cast into the sea,’ and not may doubt in the heart of him but (may believe *N(k)O*) that (what he says *N(k)O*) takes place, it will be done for him (what maybe he shall say. *K*)
24 Derfor sier jeg eder: Alt det I beder om og begjærer, tro bare at I har fått det, så skal det vederfares eder.
Because of this I say to you; all things as much as (when *k*) (praying *N(k)O*) (and *no*) (you ask, *NK(o)*) do believe that (you receive, *N(k)O*) and it will be to you.
25 Og når I står og beder, og I har noget imot nogen, da forlat ham det, forat også eders Fader i himmelen skal forlate eder eders overtredelser!
And when (you stand *N(k)O*) praying, do forgive if anything you have against anyone so that also the Father of you who [is] in the heavens may forgive you the trespasses of you.
26 Men dersom I ikke forlater, da skal heller ikke eders Fader i himmelen forlate eders overtredelser.
(if *KO*) (now you yourselves not do you allow nor the father of you in to the heavens will forgive the trespasses of you *K*)
27 Og de kom atter til Jerusalem. Og da han gikk omkring i templet, kom yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste
And they come again to Jerusalem; And in the temple when is walking He they come to Him the chief priests and the scribes and the elders
28 og sa til ham: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet til å gjøre det?
And (they were saying *N(k)O*) to Him; By what authority these things are You doing (Or *N(k)O*) who You gave authority this that these things You may do?
29 Men Jesus sa til dem: Jeg vil spørre eder om én ting; svar mig, så skal jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
And Jesus (answering *k*) said to them; I will ask you (I myself also I myself also *KO*) one question, and do answer Me, and I will tell you by what authority these things I do.
30 Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar mig!
The baptism (*no*) of John from heaven was it or from men? do answer Me.
31 De tenkte da ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke?
And (they were reasoning *N(k)O*) with themselves saying; (What may we say? *O*) If we shall say; From heaven, He will say; Because of why then not did you believe in him?
32 Eller skal vi si: Fra mennesker? De fryktet for folket; for alle mente om Johannes at han i sannhet var en profet.
But (if *k*) shall we say; From men’, they were afraid of the (crowd; *N(k)O*) all for were holding John truly that a prophet he was.
33 De svarte da Jesus: Vi vet det ikke. Da svarte Jesus og sa til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
And answering to Jesus they say: Not do we know. And Jesus (answering *k*) says to them; Neither I myself tell you by what authority these things I do.
