Markus 11
1 Og da de kom nær til Jerusalem, til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem:
And when they were drawing near to Jerusalem and to Bethany, at the Mount of Olives, he sendeth forth two of his disciples,
2 Gå bort til den by som ligger rett for eder, og straks I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som ennu aldri noget menneske har sittet på; løs den, og før den hit!
and saith to them, Go to the village over against you; and immediately on entering it ye will find a colt tied, on which no man hath yet sat; loose and bring it.
3 Og dersom nogen sier til eder: Hvad er det I gjør? da skal I si: Herren har bruk for den, og han sender den straks tilbake igjen.
And if any one say to you, Why do ye this? say, The Lord hath need of it, and will immediately send it back hither.
4 Og de gikk avsted, og fant folen bundet ved døren utenfor på gaten og løste den.
And they went, and found the colt tied by the door without, on the street; and they loose it.
5 Og nogen av dem som stod der, sa til dem: Hvad er det I gjør? løser I folen?
And some of those who were standing there said to them, What are ye about, loosing the colt?
6 Men de sa til dem så som Jesus hadde sagt; og de lot dem få den.
And they said to them as Jesus had commanded; and they let them go.
7 Og de førte folen til Jesus, og la sine klær på den; og han satte sig på den.
And they bring the colt to Jesus, and put their garments on it; and he sat upon it.
8 Og mange bredte sine klær på veien, andre løvkvister, som de hadde hugget på markene.
And many spread their garments on the road; and others boughs, having cut them from the fields.
9 Og de som gikk foran, og de som fulgte efter, ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
And they that went before, and they that followed, cried, Hosanna! Blessed is he that cometh in the name of the Lord!
10 Velsignet være vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høieste!
Blessed is the coming kingdom of our father David! Hosanna in the highest heavens!
11 Og han gikk inn i Jerusalem i templet og så sig om overalt, og da det alt var sent på dagen, gikk han ut til Betania med de tolv.
And he entered Jerusalem, and the temple; and having looked round on all things, the evening being now come, he went out to Bethany, with the twelve.
12 Og den næste dag, da de gikk ut fra Betania, blev han hungrig.
And on the morrow, when they had come from Bethany, he was hungry;
13 Og da han så et fikentre langt borte, som hadde blad, gikk han dit, om han kanskje kunde finne noget på det, og da han kom bort til det, fant han ikke noget uten blad; for det var ikke fikentid.
and seeing a fig-tree afar off having leaves, he went to see whether he might find anything on it; and on coming to it he found nothing but leaves; for the season of figs had not come.
14 Og han tok til orde og sa til det: Aldri i evighet skal nogen mere ete frukt av dig! Og hans disipler hørte det. (aiōn g165)
And he answering said to it, Let no one eat fruit from thee henceforth for ever. And his disciples heard him. (aiōn g165)
15 Og de kom til Jerusalem; og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han,
And they come to Jerusalem. And he went into the temple, and began to cast out those who sold and bought in the temple, and overturned the tables of the money-changers, and the seats of those who sold the doves;
16 og han tillot ikke at nogen bar noget kar gjennem templet.
and he suffered no one to carry any vessel through the temple.
17 Og han lærte og sa til dem: Er det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus for alle folk? Men I har gjort det til en røverhule.
And he taught, and said to them, Is it not written, “My house shall be called a house of prayer for all the nations? but ye have made it a den of robbers.”
18 Og yppersteprestene og de skriftlærde hørte det, og de søkte råd til å rydde ham av veien; for de fryktet for ham, fordi alt folket var slått av forundring over hans lære.
And the chief priests and the scribes heard it, and sought how they might destroy him; for they feared him; because all the multitude was astonished at his teaching.
19 Og når det blev aften, gikk han ut av byen.
And when it became late, he went out of the city.
20 Og da de gikk forbi tidlig om morgenen, så de at fikentreet var visnet fra roten av.
And in the morning, as they were passing by, they saw the fig-tree withered from the roots.
21 Og Peter kom det i hu og sa til ham: Rabbi! se, fikentreet som du forbannet, er visnet.
And Peter remembered and said to him, Rabbi, see! the fig-tree which thou didst curse is withered away.
22 Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud!
And Jesus answering saith to them, Have faith in God.
23 Sannelig sier jeg eder at den som sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet! og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, ham skal det vederfares.
Truly do I say to you, that whoever shall say to this mountain, Be thou taken up, and cast into the sea, and shall not doubt in his heart, but shall believe that what he saith will come to pass, he shall have it.
24 Derfor sier jeg eder: Alt det I beder om og begjærer, tro bare at I har fått det, så skal det vederfares eder.
Therefore I say to you, All things whatever ye pray for and ask, believe that ye have obtained, and ye shall have them.
25 Og når I står og beder, og I har noget imot nogen, da forlat ham det, forat også eders Fader i himmelen skal forlate eder eders overtredelser!
And when ye stand praying, forgive, if ye have aught against any one, that your Father who is in heaven may also forgive you your trespasses.
26 Men dersom I ikke forlater, da skal heller ikke eders Fader i himmelen forlate eders overtredelser.
27 Og de kom atter til Jerusalem. Og da han gikk omkring i templet, kom yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste
And they come again to Jerusalem. And as he was walking in the temple, there come to him the chief priests and the scribes and the elders;
28 og sa til ham: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet til å gjøre det?
and they said to him, By what authority doest thou these things? or who gave thee this authority to do these things?
29 Men Jesus sa til dem: Jeg vil spørre eder om én ting; svar mig, så skal jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
And Jesus said to them, I will ask you one question; and answer me, and I will tell you by what authority I do these things.
30 Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar mig!
The baptism of John, was it from heaven, or from men? Answer me.
31 De tenkte da ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke?
And they reasoned among themselves, saying, If we say, From heaven, he will say, Why then did ye not believe him?
32 Eller skal vi si: Fra mennesker? De fryktet for folket; for alle mente om Johannes at han i sannhet var en profet.
But shall we say, From men? They feared the people; for all regarded John as truly a prophet.
33 De svarte da Jesus: Vi vet det ikke. Da svarte Jesus og sa til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
And they answered and said to Jesus, We do not know. And Jesus saith to them, Neither do I tell you by what authority I do these things.
