Markus 11
1 Og da de kom nær til Jerusalem, til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem:
When they drew near to Jerusalem, to Bethphage and Bethany, at the Mount of Olives, he sent two of his disciples,
2 Gå bort til den by som ligger rett for eder, og straks I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som ennu aldri noget menneske har sittet på; løs den, og før den hit!
and said to them, "Go your way into the village that is opposite you. Immediately as you enter into it, you will find a young donkey tied, on which no one has yet sat. Untie him, and bring him.
3 Og dersom nogen sier til eder: Hvad er det I gjør? da skal I si: Herren har bruk for den, og han sender den straks tilbake igjen.
If anyone asks you, 'Why are you doing this?' say, 'Because the Lord needs it,' and he will send it back here at once."
4 Og de gikk avsted, og fant folen bundet ved døren utenfor på gaten og løste den.
They went away, and found a colt tied at the door outside in the open street, and they untied him.
5 Og nogen av dem som stod der, sa til dem: Hvad er det I gjør? løser I folen?
Some of those who stood there asked them, "What are you doing, untying the young donkey?"
6 Men de sa til dem så som Jesus hadde sagt; og de lot dem få den.
They said to them just as Jesus had said, and they let them go.
7 Og de førte folen til Jesus, og la sine klær på den; og han satte sig på den.
They brought the young donkey to Jesus, and threw their garments on it, and Jesus sat on it.
8 Og mange bredte sine klær på veien, andre løvkvister, som de hadde hugget på markene.
Many spread their garments on the way, and others spread branches which they had cut from the fields.
9 Og de som gikk foran, og de som fulgte efter, ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
Those who went in front, and those who followed, shouted, "Hosanna. Blessed is he who comes in the name of the Lord.
10 Velsignet være vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høieste!
Blessed is the kingdom of our father David. Hosanna in the highest."
11 Og han gikk inn i Jerusalem i templet og så sig om overalt, og da det alt var sent på dagen, gikk han ut til Betania med de tolv.
And he entered into the temple in Jerusalem. When he had looked around at everything, it being now evening, he went out to Bethany with the twelve.
12 Og den næste dag, da de gikk ut fra Betania, blev han hungrig.
The next day, when they had come out from Bethany, he was hungry.
13 Og da han så et fikentre langt borte, som hadde blad, gikk han dit, om han kanskje kunde finne noget på det, og da han kom bort til det, fant han ikke noget uten blad; for det var ikke fikentid.
Seeing a fig tree afar off having leaves, he came to see if perhaps he might find anything on it. When he came to it, he found nothing but leaves, for it was not the season for figs.
14 Og han tok til orde og sa til det: Aldri i evighet skal nogen mere ete frukt av dig! Og hans disipler hørte det. (aiōn g165)
Jesus told it, "May no one ever eat fruit from you again." and his disciples heard it. (aiōn g165)
15 Og de kom til Jerusalem; og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han,
They came to Jerusalem, and he entered into the temple, and began to throw out those who sold and those who bought in the temple, and overthrew the tables of the money changers, and the seats of those who sold the doves.
16 og han tillot ikke at nogen bar noget kar gjennem templet.
He would not allow anyone to carry a container through the temple.
17 Og han lærte og sa til dem: Er det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus for alle folk? Men I har gjort det til en røverhule.
He taught, saying to them, "Is it not written, 'My house will be called a house of prayer for all the nations?' But you have made it a den of robbers."
18 Og yppersteprestene og de skriftlærde hørte det, og de søkte råd til å rydde ham av veien; for de fryktet for ham, fordi alt folket var slått av forundring over hans lære.
The chief priests and the scribes heard it, and sought how they might destroy him. For they feared him, because all the crowd was astonished at his teaching.
19 Og når det blev aften, gikk han ut av byen.
When evening came, they went out of the city.
20 Og da de gikk forbi tidlig om morgenen, så de at fikentreet var visnet fra roten av.
As they passed by in the morning, they saw the fig tree withered away from the roots.
21 Og Peter kom det i hu og sa til ham: Rabbi! se, fikentreet som du forbannet, er visnet.
Peter, remembering, said to him, "Teacher, look. The fig tree which you cursed has withered away."
22 Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud!
Jesus answered them, "Have faith in God.
23 Sannelig sier jeg eder at den som sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet! og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, ham skal det vederfares.
Truly I tell you, whoever may tell this mountain, 'Be taken up and cast into the sea,' and does not doubt in his heart, but believes that what he says will happen, it will be done for him.
24 Derfor sier jeg eder: Alt det I beder om og begjærer, tro bare at I har fått det, så skal det vederfares eder.
Therefore I tell you, whatever you ask for in prayer, believe that you have received it, and it will be yours.
25 Og når I står og beder, og I har noget imot nogen, da forlat ham det, forat også eders Fader i himmelen skal forlate eder eders overtredelser!
Whenever you stand praying, forgive, if you have anything against anyone; so that your Father, who is in heaven, may also forgive you your wrongdoing.
26 Men dersom I ikke forlater, da skal heller ikke eders Fader i himmelen forlate eders overtredelser.
But if you do not forgive, neither will your Father in heaven forgive your wrongdoing."
27 Og de kom atter til Jerusalem. Og da han gikk omkring i templet, kom yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste
They came again to Jerusalem, and as he was walking in the temple, the chief priests, and the scribes, and the elders came to him,
28 og sa til ham: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet til å gjøre det?
and they began saying to him, "By what authority do you do these things? And who gave you this authority to do these things?"
29 Men Jesus sa til dem: Jeg vil spørre eder om én ting; svar mig, så skal jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
Jesus said to them, "I will also ask you one question. Answer me, and I will tell you by what authority I do these things.
30 Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar mig!
The baptism of John—was it from heaven, or from people? Answer me."
31 De tenkte da ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke?
They reasoned with themselves, saying, "If we should say, 'From heaven;' he will say, 'Why then did you not believe him?'
32 Eller skal vi si: Fra mennesker? De fryktet for folket; for alle mente om Johannes at han i sannhet var en profet.
If we should say, 'From people'"—they feared the crowd, for all held John to really be a prophet.
33 De svarte da Jesus: Vi vet det ikke. Da svarte Jesus og sa til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
They answered and said to Jesus, "We do not know." Jesus said to them, "Neither do I tell you by what authority I do these things."
