Markus 11
1 Og da de kom nær til Jerusalem, til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem:
As they approached Jerusalem, being come as far as Bethphage, and Bethany, near the Mount of Olives; he sent two of his disciples,
2 Gå bort til den by som ligger rett for eder, og straks I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som ennu aldri noget menneske har sittet på; løs den, og før den hit!
and said to them, Go into the village opposite you, and just as you enter it, you will find a colt tied, on which no man ever rode; loose him, and bring him.
3 Og dersom nogen sier til eder: Hvad er det I gjør? da skal I si: Herren har bruk for den, og han sender den straks tilbake igjen.
And if any person ask you, Wherefore do you this? say, The Master needs him, and he will instantly send him hither.
4 Og de gikk avsted, og fant folen bundet ved døren utenfor på gaten og løste den.
Accordingly they went, and finding a colt tied before a door, where two ways met, they loosed him.
5 Og nogen av dem som stod der, sa til dem: Hvad er det I gjør? løser I folen?
Some of the people present said to them, Wherefore do you loose the colt?
6 Men de sa til dem så som Jesus hadde sagt; og de lot dem få den.
They having answered as Jesus had commanded them, were allowed to take him.
7 Og de førte folen til Jesus, og la sine klær på den; og han satte sig på den.
Accordingly they brought the colt to Jesus, on which having laid their mantles, he sat on him.
8 Og mange bredte sine klær på veien, andre løvkvister, som de hadde hugget på markene.
And many spread their mantles in the way; others cut down sprays from the trees, and strowed them in the way.
9 Og de som gikk foran, og de som fulgte efter, ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
And they who went before, and they who followed shouted, saying, Hosanna! blessed be He that comes in the name of the Lord!
10 Velsignet være vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høieste!
Happy be the approaching Reign of our Father David!
11 Og han gikk inn i Jerusalem i templet og så sig om overalt, og da det alt var sent på dagen, gikk han ut til Betania med de tolv.
In this manner Jesus entered Jerusalem and the temple; where, after surveying everything around, it being late, he departed with the twelve to Bethany.
12 Og den næste dag, da de gikk ut fra Betania, blev han hungrig.
The next day, when he left Bethany, he was hungry;
13 Og da han så et fikentre langt borte, som hadde blad, gikk han dit, om han kanskje kunde finne noget på det, og da han kom bort til det, fant han ikke noget uten blad; for det var ikke fikentid.
and observing a fig tree at a distance, full of leaves, went to look for fruit on it, for the fig harvest was not yet. And being come, he found nothing but leaves.
14 Og han tok til orde og sa til det: Aldri i evighet skal nogen mere ete frukt av dig! Og hans disipler hørte det. (aiōn g165)
Then he said to it, Henceforth let no man ever eat fruit off you. And his disciples heard him. (aiōn g165)
15 Og de kom til Jerusalem; og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han,
Being returned to Jerusalem, he went into the temple, and drove out them who sold, and them who bought in the temple, and overturned the tables of the money changers, and the stalls of them who sold doves;
16 og han tillot ikke at nogen bar noget kar gjennem templet.
and would suffer no person to carry vessels through the temple.
17 Og han lærte og sa til dem: Er det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus for alle folk? Men I har gjort det til en røverhule.
He also taught them, saying, Is it not written, "My house shall be called a house of prayer for all nations?" but you have made it a den of robbers.
18 Og yppersteprestene og de skriftlærde hørte det, og de søkte råd til å rydde ham av veien; for de fryktet for ham, fordi alt folket var slått av forundring over hans lære.
And the scribes and the chief priests hearing this, sought means to destroy him; for they dreaded him, because all the multitude admired his doctrine.
19 Og når det blev aften, gikk han ut av byen.
And in the evening he went out of the city.
20 Og da de gikk forbi tidlig om morgenen, så de at fikentreet var visnet fra roten av.
Next morning as they returned, they saw that the fig tree was dried up from the root.
21 Og Peter kom det i hu og sa til ham: Rabbi! se, fikentreet som du forbannet, er visnet.
Peter recollecting, said to him, Rabbi, behold the fig tree, which you devoted, already withered.
22 Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud!
Jesus answered, Have faith in God.
23 Sannelig sier jeg eder at den som sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet! og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, ham skal det vederfares.
For indeed, I say to you, Whoever shall say to this mountain, Be lifted, and thrown into the sea, and shall not in the least doubt, but shall believe that what he says shall happen; whatever he shall command, shall be done for him;
24 Derfor sier jeg eder: Alt det I beder om og begjærer, tro bare at I har fått det, så skal det vederfares eder.
for which reason I assure you, that what things soever you pray for, if you believe that you shall obtain them, they shall be yours.
25 Og når I står og beder, og I har noget imot nogen, da forlat ham det, forat også eders Fader i himmelen skal forlate eder eders overtredelser!
And when you pray, forgive, if you have matter of complaint against any; that your Father, who is in heaven, may also forgive you your trespasses.
26 Men dersom I ikke forlater, da skal heller ikke eders Fader i himmelen forlate eders overtredelser.
But if you do not forgive, neither will your Father, who is in heaven, forgive your trespasses.
27 Og de kom atter til Jerusalem. Og da han gikk omkring i templet, kom yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste
Again, they arrived at Jerusalem; and as he was walking in the temple, the chief priests, scribes, and the elders, came,
28 og sa til ham: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet til å gjøre det?
and said to him, By what authority do you these things? and who empowered you to do them?
29 Men Jesus sa til dem: Jeg vil spørre eder om én ting; svar mig, så skal jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
Jesus answering, said to them, I also have a question to ask; answer me, and I will tell you by what authority I do these things.
30 Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar mig!
Was the title which John had to immerse, from heaven, or from men? Answer me.
31 De tenkte da ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke?
Then they argued thus among themselves; If we say, From heaven; he will reply, Why, then, did you not believe him?
32 Eller skal vi si: Fra mennesker? De fryktet for folket; for alle mente om Johannes at han i sannhet var en profet.
But if we say, From men; we are in danger from the people, who are all convinced that John was a prophet.
33 De svarte da Jesus: Vi vet det ikke. Da svarte Jesus og sa til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
They therefore answering, said to Jesus, We can not tell. Jesus replied, Neither do I tell you by what authority I do these things.
