Markus 11
1 Og da de kom nær til Jerusalem, til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem:
As they approached Jerusalem, near to Bethphage and Bethany, beside the Mount of Olives, Jesus sent two of his disciples on ahead.
2 Gå bort til den by som ligger rett for eder, og straks I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som ennu aldri noget menneske har sittet på; løs den, og før den hit!
He told them, “Go into the village ahead of you, and as soon as you enter, you'll find a colt tied up that no one has ever ridden before. Untie it and bring it here.
3 Og dersom nogen sier til eder: Hvad er det I gjør? da skal I si: Herren har bruk for den, og han sender den straks tilbake igjen.
If anyone asks you what you are doing, tell them, ‘The Lord needs it and will send it back soon.’”
4 Og de gikk avsted, og fant folen bundet ved døren utenfor på gaten og løste den.
So they set off, and found a colt tied to a door, out on the street, and they untied it.
5 Og nogen av dem som stod der, sa til dem: Hvad er det I gjør? løser I folen?
Some of the people standing around asked, “What are you doing, untying that colt”?
6 Men de sa til dem så som Jesus hadde sagt; og de lot dem få den.
The disciples replied just as Jesus told them to, and the people let them go.
7 Og de førte folen til Jesus, og la sine klær på den; og han satte sig på den.
They brought the colt to Jesus, put their cloaks on it, and Jesus sat on it.
8 Og mange bredte sine klær på veien, andre løvkvister, som de hadde hugget på markene.
Many people spread their cloaks on the road, while others laid down leafy branches that they'd cut in the fields.
9 Og de som gikk foran, og de som fulgte efter, ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
Those leading in the front and those that were following were all shouting, “Hosanna! Bless the one coming in the name of the Lord.
10 Velsignet være vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høieste!
Bless the kingdom of our father David that is coming! Hosanna in the highest!”
11 Og han gikk inn i Jerusalem i templet og så sig om overalt, og da det alt var sent på dagen, gikk han ut til Betania med de tolv.
Jesus entered Jerusalem and went in to the Temple. He looked around him, observing everything, and then, since it was getting late, he returned to Bethany with the twelve disciples.
12 Og den næste dag, da de gikk ut fra Betania, blev han hungrig.
The next day, as they left Bethany, Jesus was hungry.
13 Og da han så et fikentre langt borte, som hadde blad, gikk han dit, om han kanskje kunde finne noget på det, og da han kom bort til det, fant han ikke noget uten blad; for det var ikke fikentid.
From some distance away he saw a fig tree with leaves, so he went over to it to see if it had any fruit. But when he got there, he found it had only leaves, because it was not the season for figs.
14 Og han tok til orde og sa til det: Aldri i evighet skal nogen mere ete frukt av dig! Og hans disipler hørte det. (aiōn g165)
He said to the tree, “May no one eat fruit from you ever again.” His disciples heard his words. (aiōn g165)
15 Og de kom til Jerusalem; og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han,
They arrived back in Jerusalem, and Jesus went into the Temple. He started driving out the people who were buying and selling in the Temple. He overturned the tables of the money-changers and the chairs of the people selling doves.
16 og han tillot ikke at nogen bar noget kar gjennem templet.
He stopped anyone carrying things through the Temple.
17 Og han lærte og sa til dem: Er det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus for alle folk? Men I har gjort det til en røverhule.
He explained to them, “Doesn't Scripture say, ‘My house will be called a house of prayer for all nations’? But you have turned it into a den of thieves!”
18 Og yppersteprestene og de skriftlærde hørte det, og de søkte råd til å rydde ham av veien; for de fryktet for ham, fordi alt folket var slått av forundring over hans lære.
The chief priests and religious teachers heard what had happened, and tried to find a way to kill Jesus. But they were afraid of him, for everyone was so impressed by his teaching.
19 Og når det blev aften, gikk han ut av byen.
When evening came Jesus and his disciples left the city.
20 Og da de gikk forbi tidlig om morgenen, så de at fikentreet var visnet fra roten av.
The following morning as they returned, they saw the fig tree, withered from the roots up.
21 Og Peter kom det i hu og sa til ham: Rabbi! se, fikentreet som du forbannet, er visnet.
Peter remembered what Jesus had done, and said to him, “Rabbi, look, the fig tree that you cursed has withered.”
22 Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud!
“Trust in God,” Jesus replied.
23 Sannelig sier jeg eder at den som sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet! og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, ham skal det vederfares.
“Believe me when I say to you that if you told this mountain, ‘Get out of here and be thrown into the sea,’ and you don't doubt in your heart, but are convinced about what you're asking, then it will happen!
24 Derfor sier jeg eder: Alt det I beder om og begjærer, tro bare at I har fått det, så skal det vederfares eder.
I'm telling you that whatever you pray for, whatever you ask, trust that you've received it, and it's yours.
25 Og når I står og beder, og I har noget imot nogen, da forlat ham det, forat også eders Fader i himmelen skal forlate eder eders overtredelser!
But when you're praying, if you have something against someone, forgive them, so that your Father in heaven may also forgive you your sins.”
26 Men dersom I ikke forlater, da skal heller ikke eders Fader i himmelen forlate eders overtredelser.
27 Og de kom atter til Jerusalem. Og da han gikk omkring i templet, kom yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste
They returned to Jerusalem, and as he was walking in the Temple, the chief priests, religious teachers, and the leaders approached him.
28 og sa til ham: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet til å gjøre det?
“By what authority are you doing all this?” they demanded. “Who gave you the right?”
29 Men Jesus sa til dem: Jeg vil spørre eder om én ting; svar mig, så skal jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
“Let me ask you a question,” Jesus told them. “You answer me, and I'll tell you by whose authority I do these things.
30 Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar mig!
John's baptism—did that come from heaven, or from people?”
31 De tenkte da ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke?
They discussed it among themselves. They said, “If we say it's from heaven, he'll reply, ‘So why didn't you believe him?’
32 Eller skal vi si: Fra mennesker? De fryktet for folket; for alle mente om Johannes at han i sannhet var en profet.
But if we say, it's of human origin, well…” They were afraid of the crowd, because everyone believed that John was a true prophet.
33 De svarte da Jesus: Vi vet det ikke. Da svarte Jesus og sa til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
So they answered Jesus, “We don't know.” “Then I'm not telling you by whose authority I do these things,” replied Jesus.
