Markus 11
1 Og da de kom nær til Jerusalem, til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem:
And when they drew near to Jerusalem, as far as Bethphage and Bethany, at the mount of Olives, he sent two of his disciples,
2 Gå bort til den by som ligger rett for eder, og straks I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som ennu aldri noget menneske har sittet på; løs den, og før den hit!
and said to them: Go into the village opposite you; and as soon as you enter it, you will find a colt tied, on which no man ever sat. Loose him and bring him.
3 Og dersom nogen sier til eder: Hvad er det I gjør? da skal I si: Herren har bruk for den, og han sender den straks tilbake igjen.
And if any say to you: Why are you doing this? say that the Lord has need of him; and he will immediately send him hither.
4 Og de gikk avsted, og fant folen bundet ved døren utenfor på gaten og løste den.
And they went and found the colt tied near the door without, in the street. And they loosed him.
5 Og nogen av dem som stod der, sa til dem: Hvad er det I gjør? løser I folen?
And some of those who were standing there, said to them: Why are you loosing the colt?
6 Men de sa til dem så som Jesus hadde sagt; og de lot dem få den.
And they said to them as Jesus had commanded; and they gave them permission.
7 Og de førte folen til Jesus, og la sine klær på den; og han satte sig på den.
And they brought the colt to Jesus, and put their mantles upon him, and he sat on him.
8 Og mange bredte sine klær på veien, andre løvkvister, som de hadde hugget på markene.
And many spread their mantles in the road, and others cut branches from the trees, and spread them in the road.
9 Og de som gikk foran, og de som fulgte efter, ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
And those who went before, and those who followed after, cried, saying: Hosanna. Blessed is he that comes in the name of the Lord.
10 Velsignet være vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høieste!
Blessed is the coming kingdom of our Father David. Hosanna in the highest.
11 Og han gikk inn i Jerusalem i templet og så sig om overalt, og da det alt var sent på dagen, gikk han ut til Betania med de tolv.
And Jesus entered Jerusalem, and went into the temple; and when he had looked around on all things, the hour being now late, he went out to Bethany with the twelve.
12 Og den næste dag, da de gikk ut fra Betania, blev han hungrig.
And on the morrow, as they were coming from Bethany, he was hungry;
13 Og da han så et fikentre langt borte, som hadde blad, gikk han dit, om han kanskje kunde finne noget på det, og da han kom bort til det, fant han ikke noget uten blad; for det var ikke fikentid.
and he saw at a distance a fig-tree that had leaves; and he went, if perhaps he might find any thing on it. And when he came to it, he found nothing but leaves; for it was not the time for figs.
14 Og han tok til orde og sa til det: Aldri i evighet skal nogen mere ete frukt av dig! Og hans disipler hørte det. (aiōn g165)
And he answered and said to it: No more may any one ever eat fruit from you. And his disciples heard it. (aiōn g165)
15 Og de kom til Jerusalem; og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han,
And they came into Jerusalem; and Jesus entered the temple, and began to drive out those who sold, and those who bought in the temple; and he overturned the tables of the money-changers, and the seats of those who sold doves.
16 og han tillot ikke at nogen bar noget kar gjennem templet.
And he suffered no one to carry a vessel through the temple.
17 Og han lærte og sa til dem: Er det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus for alle folk? Men I har gjort det til en røverhule.
And he taught, saying to them: Is it not written, My house shall be called the house of prayer for all nations? But you have made it a den of robbers.
18 Og yppersteprestene og de skriftlærde hørte det, og de søkte råd til å rydde ham av veien; for de fryktet for ham, fordi alt folket var slått av forundring over hans lære.
And the scribes and the chief priests heard him; and they sought how they might destroy him; for they feared him, because all the multitude were astonished at his teaching.
19 Og når det blev aften, gikk han ut av byen.
And when evening had come, he went out of the city.
20 Og da de gikk forbi tidlig om morgenen, så de at fikentreet var visnet fra roten av.
And in the morning, as they were passing by, they saw the fig-tree withered from the roots.
21 Og Peter kom det i hu og sa til ham: Rabbi! se, fikentreet som du forbannet, er visnet.
And Peter, calling his words to mind, said to him: Rabbi, see! the fig-tree which thou didst curse has withered.
22 Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud!
And Jesus answered and said to them: Have faith in God.
23 Sannelig sier jeg eder at den som sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet! og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, ham skal det vederfares.
For, verily I say to you, that whoever will say to this mountain, Be removed, and be cast into the sea, and will not doubt in his heart, but believe that what he says will come to pass, he shall have whatever he says.
24 Derfor sier jeg eder: Alt det I beder om og begjærer, tro bare at I har fått det, så skal det vederfares eder.
For this reason I say to you: All things that you ask for in prayer, believe that you will receive them, and they shall be yours.
25 Og når I står og beder, og I har noget imot nogen, da forlat ham det, forat også eders Fader i himmelen skal forlate eder eders overtredelser!
And when you stand praying, forgive, if you have any thing against any one, that your Father also who is in heaven may forgive you your offenses.
26 Men dersom I ikke forlater, da skal heller ikke eders Fader i himmelen forlate eders overtredelser.
But if you do not forgive, your Father who is in heaven will not forgive your offenses.
27 Og de kom atter til Jerusalem. Og da han gikk omkring i templet, kom yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste
And they came again into Jerusalem; and as he was walking in the temple, there came to him the chief priests and the scribes and the elders,
28 og sa til ham: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet til å gjøre det?
and said to him: By what authority do you these things? and who gave you this authority to do these things?
29 Men Jesus sa til dem: Jeg vil spørre eder om én ting; svar mig, så skal jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
And Jesus answered and said to them: I also will ask you one thing, and if you answer me, I will also tell you by what authority I do these things.
30 Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar mig!
Was the immersion of John from heaven, or from men? answer me.
31 De tenkte da ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke?
And they reasoned with themselves, saying: If we say, From heaven, he will reply, Why, then, did you not believe him?
32 Eller skal vi si: Fra mennesker? De fryktet for folket; for alle mente om Johannes at han i sannhet var en profet.
But if we say, From men, they feared the people; for all regarded John as a prophet indeed.
33 De svarte da Jesus: Vi vet det ikke. Da svarte Jesus og sa til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
And they answered and said to Jesus: We do not know. And Jesus answering, said to them: Neither do I tell you by what authority I do these things.
