Markus 10
1 Og han stod op derfra, og kom til Judeas landemerker og landet på hin side Jordan, og folket kom igjen sammen til ham, og han lærte dem atter, som han pleide.
ଅନନ୍ତରଂ ସ ତତ୍ସ୍ଥାନାତ୍ ପ୍ରସ୍ଥାଯ ଯର୍ଦ୍ଦନନଦ୍ୟାଃ ପାରେ ଯିହୂଦାପ୍ରଦେଶ ଉପସ୍ଥିତୱାନ୍, ତତ୍ର ତଦନ୍ତିକେ ଲୋକାନାଂ ସମାଗମେ ଜାତେ ସ ନିଜରୀତ୍ୟନୁସାରେଣ ପୁନସ୍ତାନ୍ ଉପଦିଦେଶ|
2 Og fariseerne kom til ham og spurte for å friste ham: Har en mann lov til å skille sig fra sin hustru?
ତଦା ଫିରୂଶିନସ୍ତତ୍ସମୀପମ୍ ଏତ୍ୟ ତଂ ପରୀକ୍ଷିତୁଂ ପପ୍ରଚ୍ଛଃ ସ୍ୱଜାଯା ମନୁଜାନାଂ ତ୍ୟଜ୍ୟା ନ ୱେତି?
3 Han svarte og sa til dem: Hvad har Moses foreskrevet eder?
ତତଃ ସ ପ୍ରତ୍ୟୱାଦୀତ୍, ଅତ୍ର କାର୍ୟ୍ୟେ ମୂସା ଯୁଷ୍ମାନ୍ ପ୍ରତି କିମାଜ୍ଞାପଯତ୍?
4 De sa: Moses har gitt lov til å skrive et skilsmissebrev og skille sig fra henne.
ତ ଊଚୁଃ ତ୍ୟାଗପତ୍ରଂ ଲେଖିତୁଂ ସ୍ୱପତ୍ନୀଂ ତ୍ୟକ୍ତୁଞ୍ଚ ମୂସାଽନୁମନ୍ୟତେ|
5 Men Jesus sa til dem: For eders hårde hjertes skyld har han skrevet eder dette bud.
ତଦା ଯୀଶୁଃ ପ୍ରତ୍ୟୁୱାଚ, ଯୁଷ୍ମାକଂ ମନସାଂ କାଠିନ୍ୟାଦ୍ଧେତୋ ର୍ମୂସା ନିଦେଶମିମମ୍ ଅଲିଖତ୍|
6 Men fra skapningens begynnelse skapte Gud dem til mann og kvinne.
କିନ୍ତୁ ସୃଷ୍ଟେରାଦୌ ଈଶ୍ୱରୋ ନରାନ୍ ପୁଂରୂପେଣ ସ୍ତ୍ରୀରୂପେଣ ଚ ସସର୍ଜ|
7 Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde sig til sin hustru,
"ତତଃ କାରଣାତ୍ ପୁମାନ୍ ପିତରଂ ମାତରଞ୍ଚ ତ୍ୟକ୍ତ୍ୱା ସ୍ୱଜାଯାଯାମ୍ ଆସକ୍ତୋ ଭୱିଷ୍ୟତି,
8 og de to skal være ett kjød. Så er de da ikke lenger to, men ett kjød.
ତୌ ଦ୍ୱାୱ୍ ଏକାଙ୍ଗୌ ଭୱିଷ୍ୟତଃ| " ତସ୍ମାତ୍ ତତ୍କାଲମାରଭ୍ୟ ତୌ ନ ଦ୍ୱାୱ୍ ଏକାଙ୍ଗୌ|
9 Derfor, det som Gud har sammenføiet, det skal et menneske ikke adskille.
ଅତଃ କାରଣାଦ୍ ଈଶ୍ୱରୋ ଯଦଯୋଜଯତ୍ କୋପି ନରସ୍ତନ୍ନ ୱିଯେଜଯେତ୍|
10 Og da de var kommet inn i huset, spurte disiplene ham atter om dette.
ଅଥ ଯୀଶୁ ର୍ଗୃହଂ ପ୍ରୱିଷ୍ଟସ୍ତଦା ଶିଷ୍ୟାଃ ପୁନସ୍ତତ୍କଥାଂ ତଂ ପପ୍ରଚ୍ଛୁଃ|
11 Og han sa til dem: Den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen, han gjør sig skyldig i hor mot henne,
ତତଃ ସୋୱଦତ୍ କଶ୍ଚିଦ୍ ଯଦି ସ୍ୱଭାର୍ୟ୍ୟାଂ ତ୍ୟକ୍ତୱାନ୍ୟାମ୍ ଉଦ୍ୱହତି ତର୍ହି ସ ସ୍ୱଭାର୍ୟ୍ୟାଯାଃ ପ୍ରାତିକୂଲ୍ୟେନ ୱ୍ୟଭିଚାରୀ ଭୱତି|
12 og dersom hustruen skiller sig fra sin mann og gifter sig med en annen, driver hun hor.
କାଚିନ୍ନାରୀ ଯଦି ସ୍ୱପତିଂ ହିତ୍ୱାନ୍ୟପୁଂସା ୱିୱାହିତା ଭୱତି ତର୍ହି ସାପି ୱ୍ୟଭିଚାରିଣୀ ଭୱତି|
13 Og de bar små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men disiplene truet dem som bar dem.
ଅଥ ସ ଯଥା ଶିଶୂନ୍ ସ୍ପୃଶେତ୍, ତଦର୍ଥଂ ଲୋକୈସ୍ତଦନ୍ତିକଂ ଶିଶୱ ଆନୀଯନ୍ତ, କିନ୍ତୁ ଶିଷ୍ୟାସ୍ତାନାନୀତୱତସ୍ତର୍ଜଯାମାସୁଃ|
14 Men da Jesus så det, blev han vred og sa til dem: La de små barn komme til mig, hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.
ଯୀଶୁସ୍ତଦ୍ ଦୃଷ୍ଟ୍ୱା କ୍ରୁଧ୍ୟନ୍ ଜଗାଦ, ମନ୍ନିକଟମ୍ ଆଗନ୍ତୁଂ ଶିଶୂନ୍ ମା ୱାରଯତ, ଯତ ଏତାଦୃଶା ଈଶ୍ୱରରାଜ୍ୟାଧିକାରିଣଃ|
15 Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.
ଯୁଷ୍ମାନହଂ ଯଥାର୍ଥଂ ୱଚ୍ମି, ଯଃ କଶ୍ଚିତ୍ ଶିଶୁୱଦ୍ ଭୂତ୍ୱା ରାଜ୍ୟମୀଶ୍ୱରସ୍ୟ ନ ଗୃହ୍ଲୀଯାତ୍ ସ କଦାପି ତଦ୍ରାଜ୍ୟଂ ପ୍ରୱେଷ୍ଟୁଂ ନ ଶକ୍ନୋତି|
16 Og han tok dem i favn og la sine hender på dem og velsignet dem.
ଅନନତରଂ ସ ଶିଶୂନଙ୍କେ ନିଧାଯ ତେଷାଂ ଗାତ୍ରେଷୁ ହସ୍ତୌ ଦତ୍ତ୍ୱାଶିଷଂ ବଭାଷେ|
17 Og da han gikk ut på veien, kom en løpende og falt på kne for ham og spurte ham: Gode mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv? (aiōnios g166)
ଅଥ ସ ୱର୍ତ୍ମନା ଯାତି, ଏତର୍ହି ଜନ ଏକୋ ଧାୱନ୍ ଆଗତ୍ୟ ତତ୍ସମ୍ମୁଖେ ଜାନୁନୀ ପାତଯିତ୍ୱା ପୃଷ୍ଟୱାନ୍, ଭୋଃ ପରମଗୁରୋ, ଅନନ୍ତାଯୁଃ ପ୍ରାପ୍ତଯେ ମଯା କିଂ କର୍ତ୍ତୱ୍ୟଂ? (aiōnios g166)
18 Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.
ତଦା ଯୀଶୁରୁୱାଚ, ମାଂ ପରମଂ କୁତୋ ୱଦସି? ୱିନେଶ୍ୱରଂ କୋପି ପରମୋ ନ ଭୱତି|
19 Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, du skal ikke frata nogen hvad hans er, hedre din far og din mor.
ପରସ୍ତ୍ରୀଂ ନାଭିଗଚ୍ଛ; ନରଂ ମା ଘାତଯ; ସ୍ତେଯଂ ମା କୁରୁ; ମୃଷାସାକ୍ଷ୍ୟଂ ମା ଦେହି; ହିଂସାଞ୍ଚ ମା କୁରୁ; ପିତରୌ ସମ୍ମନ୍ୟସ୍ୱ; ନିଦେଶା ଏତେ ତ୍ୱଯା ଜ୍ଞାତାଃ|
20 Men han sa til ham: Mester! alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.
ତତସ୍ତନ ପ୍ରତ୍ୟୁକ୍ତଂ, ହେ ଗୁରୋ ବାଲ୍ୟକାଲାଦହଂ ସର୍ୱ୍ୱାନେତାନ୍ ଆଚରାମି|
21 Da så Jesus på ham og fikk ham kjær og sa til ham: Ett fattes dig; gå bort, selg alt det du har, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!
ତଦା ଯୀଶୁସ୍ତଂ ୱିଲୋକ୍ୟ ସ୍ନେହେନ ବଭାଷେ, ତୱୈକସ୍ୟାଭାୱ ଆସ୍ତେ; ତ୍ୱଂ ଗତ୍ୱା ସର୍ୱ୍ୱସ୍ୱଂ ୱିକ୍ରୀଯ ଦରିଦ୍ରେଭ୍ୟୋ ୱିଶ୍ରାଣଯ, ତତଃ ସ୍ୱର୍ଗେ ଧନଂ ପ୍ରାପ୍ସ୍ୟସି; ତତଃ ପରମ୍ ଏତ୍ୟ କ୍ରୁଶଂ ୱହନ୍ ମଦନୁୱର୍ତ୍ତୀ ଭୱ|
22 Men han blev ille til mote over den tale og gikk bedrøvet bort; for han var meget rik.
କିନ୍ତୁ ତସ୍ୟ ବହୁସମ୍ପଦ୍ୱିଦ୍ୟମାନତ୍ୱାତ୍ ସ ଇମାଂ କଥାମାକର୍ଣ୍ୟ ୱିଷଣୋ ଦୁଃଖିତଶ୍ଚ ସନ୍ ଜଗାମ|
23 Og Jesus så sig om og sa til sine disipler: Hvor vanskelig det vil være for de rike å komme inn i Guds rike!
ଅଥ ଯୀଶୁଶ୍ଚତୁର୍ଦିଶୋ ନିରୀକ୍ଷ୍ୟ ଶିଷ୍ୟାନ୍ ଅୱାଦୀତ୍, ଧନିଲୋକାନାମ୍ ଈଶ୍ୱରରାଜ୍ୟପ୍ରୱେଶଃ କୀଦୃଗ୍ ଦୁଷ୍କରଃ|
24 Disiplene blev forferdet over hans ord. Da tok Jesus atter til orde og sa til dem: Barn! hvor vanskelig det er for dem som setter sin lit til sin rikdom, å komme inn i Guds rike!
ତସ୍ୟ କଥାତଃ ଶିଷ୍ୟାଶ୍ଚମଚ୍ଚକ୍ରୁଃ, କିନ୍ତୁ ସ ପୁନରୱଦତ୍, ହେ ବାଲକା ଯେ ଧନେ ୱିଶ୍ୱସନ୍ତି ତେଷାମ୍ ଈଶ୍ୱରରାଜ୍ୟପ୍ରୱେଶଃ କୀଦୃଗ୍ ଦୁଷ୍କରଃ|
25 Det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.
ଈଶ୍ୱରରାଜ୍ୟେ ଧନିନାଂ ପ୍ରୱେଶାତ୍ ସୂଚିରନ୍ଧ୍ରେଣ ମହାଙ୍ଗସ୍ୟ ଗମନାଗମନଂ ସୁକରଂ|
26 Da blev de ytterlig forferdet og sa til hverandre: Hvem kan da bli frelst?
ତଦା ଶିଷ୍ୟା ଅତୀୱ ୱିସ୍ମିତାଃ ପରସ୍ପରଂ ପ୍ରୋଚୁଃ, ତର୍ହି କଃ ପରିତ୍ରାଣଂ ପ୍ରାପ୍ତୁଂ ଶକ୍ନୋତି?
27 Jesus så på dem og sa: For mennesker er det umulig, men ikke for Gud; for alt er mulig for Gud.
ତତୋ ଯୀଶୁସ୍ତାନ୍ ୱିଲୋକ୍ୟ ବଭାଷେ, ତନ୍ ନରସ୍ୟାସାଧ୍ୟଂ କିନ୍ତୁ ନେଶ୍ୱରସ୍ୟ, ଯତୋ ହେତୋରୀଶ୍ୱରସ୍ୟ ସର୍ୱ୍ୱଂ ସାଧ୍ୟମ୍|
28 Peter tok til orde og sa til ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt dig.
ତଦା ପିତର ଉୱାଚ, ପଶ୍ୟ ୱଯଂ ସର୍ୱ୍ୱଂ ପରିତ୍ୟଜ୍ୟ ଭୱତୋନୁଗାମିନୋ ଜାତାଃ|
29 Jesus svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller akrer for min skyld og for evangeliets skyld,
ତତୋ ଯୀଶୁଃ ପ୍ରତ୍ୟୱଦତ୍, ଯୁଷ୍ମାନହଂ ଯଥାର୍ଥଂ ୱଦାମି, ମଦର୍ଥଂ ସୁସଂୱାଦାର୍ଥଂ ୱା ଯୋ ଜନଃ ସଦନଂ ଭ୍ରାତରଂ ଭଗିନୀଂ ପିତରଂ ମାତରଂ ଜାଯାଂ ସନ୍ତାନାନ୍ ଭୂମି ୱା ତ୍ୟକ୍ତ୍ୱା
31 Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.
କିନ୍ତ୍ୱଗ୍ରୀଯା ଅନେକେ ଲୋକାଃ ଶେଷାଃ, ଶେଷୀଯା ଅନେକେ ଲୋକାଶ୍ଚାଗ୍ରା ଭୱିଷ୍ୟନ୍ତି|
32 Men de var på veien op til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem, og de var forferdet, og de som fulgte med, fryktet. Og han tok atter de tolv til sig og begynte å si dem hvorledes det skulde gå ham:
ଅଥ ଯିରୂଶାଲମ୍ୟାନକାଲେ ଯୀଶୁସ୍ତେଷାମ୍ ଅଗ୍ରଗାମୀ ବଭୂୱ, ତସ୍ମାତ୍ତେ ଚିତ୍ରଂ ଜ୍ଞାତ୍ୱା ପଶ୍ଚାଦ୍ଗାମିନୋ ଭୂତ୍ୱା ବିଭ୍ୟୁଃ| ତଦା ସ ପୁନ ର୍ଦ୍ୱାଦଶଶିଷ୍ୟାନ୍ ଗୃହୀତ୍ୱା ସ୍ୱୀଯଂ ଯଦ୍ୟଦ୍ ଘଟିଷ୍ୟତେ ତତ୍ତତ୍ ତେଭ୍ୟଃ କଥଯିତୁଂ ପ୍ରାରେଭେ;
33 Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene,
ପଶ୍ୟତ ୱଯଂ ଯିରୂଶାଲମ୍ପୁରଂ ଯାମଃ, ତତ୍ର ମନୁଷ୍ୟପୁତ୍ରଃ ପ୍ରଧାନଯାଜକାନାମ୍ ଉପାଧ୍ୟାଯାନାଞ୍ଚ କରେଷୁ ସମର୍ପଯିଷ୍ୟତେ; ତେ ଚ ୱଧଦଣ୍ଡାଜ୍ଞାଂ ଦାପଯିତ୍ୱା ପରଦେଶୀଯାନାଂ କରେଷୁ ତଂ ସମର୍ପଯିଷ୍ୟନ୍ତି|
34 og de skal spotte ham og spytte på ham og hudstryke ham og slå ham ihjel, og tre dager efter skal han opstå.
ତେ ତମୁପହସ୍ୟ କଶଯା ପ୍ରହୃତ୍ୟ ତଦ୍ୱପୁଷି ନିଷ୍ଠୀୱଂ ନିକ୍ଷିପ୍ୟ ତଂ ହନିଷ୍ୟନ୍ତି, ତତଃ ସ ତୃତୀଯଦିନେ ପ୍ରୋତ୍ଥାସ୍ୟତି|
35 Da gikk Jakob og Johannes, Sebedeus' sønner, til ham og sa: Mester, vi vil gjerne at du skal gjøre for oss det vi ber dig om.
ତତଃ ସିୱଦେଃ ପୁତ୍ରୌ ଯାକୂବ୍ୟୋହନୌ ତଦନ୍ତିକମ୍ ଏତ୍ୟ ପ୍ରୋଚତୁଃ, ହେ ଗୁରୋ ଯଦ୍ ଆୱାଭ୍ୟାଂ ଯାଚିଷ୍ୟତେ ତଦସ୍ମଦର୍ଥଂ ଭୱାନ୍ କରୋତୁ ନିୱେଦନମିଦମାୱଯୋଃ|
36 Han sa til dem: Hvad vil I da at jeg skal gjøre for eder?
ତତଃ ସ କଥିତୱାନ୍, ଯୁୱାଂ କିମିଚ୍ଛଥଃ? କିଂ ମଯା ଯୁଷ୍ମଦର୍ଥଂ କରଣୀଯଂ?
37 De sa til ham: Gi oss at den ene av oss må sitte ved din høire og den andre ved din venstre side i din herlighet!
ତଦା ତୌ ପ୍ରୋଚତୁଃ, ଆୱଯୋରେକଂ ଦକ୍ଷିଣପାର୍ଶ୍ୱେ ୱାମପାର୍ଶ୍ୱେ ଚୈକଂ ତୱୈଶ୍ୱର୍ୟ୍ୟପଦେ ସମୁପୱେଷ୍ଟୁମ୍ ଆଜ୍ଞାପଯ|
38 Men Jesus sa til dem: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg drikker, eller døpes med den dåp jeg døpes med?
କିନ୍ତୁ ଯୀଶୁଃ ପ୍ରତ୍ୟୁୱାଚ ଯୁୱାମଜ୍ଞାତ୍ୱେଦଂ ପ୍ରାର୍ଥଯେଥେ, ଯେନ କଂସେନାହଂ ପାସ୍ୟାମି ତେନ ଯୁୱାଭ୍ୟାଂ କିଂ ପାତୁଂ ଶକ୍ଷ୍ୟତେ? ଯସ୍ମିନ୍ ମଜ୍ଜନେନାହଂ ମଜ୍ଜିଷ୍ୟେ ତନ୍ମଜ୍ଜନେ ମଜ୍ଜଯିତୁଂ କିଂ ଯୁୱାଭ୍ୟାଂ ଶକ୍ଷ୍ୟତେ? ତୌ ପ୍ରତ୍ୟୂଚତୁଃ ଶକ୍ଷ୍ୟତେ|
39 De sa til ham: Det kan vi. Men Jesus sa til dem: Den kalk jeg drikker, skal I drikke, og den dåp jeg døpes med, skal I døpes med;
ତଦା ଯୀଶୁରୱଦତ୍ ଯେନ କଂସେନାହଂ ପାସ୍ୟାମି ତେନାୱଶ୍ୟଂ ଯୁୱାମପି ପାସ୍ୟଥଃ, ଯେନ ମଜ୍ଜନେନ ଚାହଂ ମଜ୍ଜିଯ୍ୟେ ତତ୍ର ଯୁୱାମପି ମଜ୍ଜିଷ୍ୟେଥେ|
40 men å sitte ved min høire eller ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt.
କିନ୍ତୁ ଯେଷାମର୍ଥମ୍ ଇଦଂ ନିରୂପିତଂ, ତାନ୍ ୱିହାଯାନ୍ୟଂ କମପି ମମ ଦକ୍ଷିଣପାର୍ଶ୍ୱେ ୱାମପାର୍ଶ୍ୱେ ୱା ସମୁପୱେଶଯିତୁଂ ମମାଧିକାରୋ ନାସ୍ତି|
41 Og da de ti hørte dette, begynte de å harmes på Jakob og Johannes.
ଅଥାନ୍ୟଦଶଶିଷ୍ୟା ଇମାଂ କଥାଂ ଶ୍ରୁତ୍ୱା ଯାକୂବ୍ୟୋହନ୍ଭ୍ୟାଂ ଚୁକୁପୁଃ|
42 Da kalte Jesus dem til sig og sa: I vet at de som gjelder for å være fyrster, hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem.
କିନ୍ତୁ ଯୀଶୁସ୍ତାନ୍ ସମାହୂଯ ବଭାଷେ, ଅନ୍ୟଦେଶୀଯାନାଂ ରାଜତ୍ୱଂ ଯେ କୁର୍ୱ୍ୱନ୍ତି ତେ ତେଷାମେୱ ପ୍ରଭୁତ୍ୱଂ କୁର୍ୱ୍ୱନ୍ତି, ତଥା ଯେ ମହାଲୋକାସ୍ତେ ତେଷାମ୍ ଅଧିପତିତ୍ୱଂ କୁର୍ୱ୍ୱନ୍ତୀତି ଯୂଯଂ ଜାନୀଥ|
43 Men så er det ikke blandt eder; den som vil bli stor blandt eder, han skal være eders tjener,
କିନ୍ତୁ ଯୁଷ୍ମାକଂ ମଧ୍ୟେ ନ ତଥା ଭୱିଷ୍ୟତି, ଯୁଷ୍ମାକଂ ମଧ୍ୟେ ଯଃ ପ୍ରାଧାନ୍ୟଂ ୱାଞ୍ଛତି ସ ଯୁଷ୍ମାକଂ ସେୱକୋ ଭୱିଷ୍ୟତି,
44 og den som vil bli den første blandt eder, han skal være alles træl;
ଯୁଷ୍ମାକଂ ଯୋ ମହାନ୍ ଭୱିତୁମିଚ୍ଛତି ସ ସର୍ୱ୍ୱେଷାଂ କିଙ୍କରୋ ଭୱିଷ୍ୟତି|
45 for Menneskesønnen er heller ikke kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.
ଯତୋ ମନୁଷ୍ୟପୁତ୍ରଃ ସେୱ୍ୟୋ ଭୱିତୁଂ ନାଗତଃ ସେୱାଂ କର୍ତ୍ତାଂ ତଥାନେକେଷାଂ ପରିତ୍ରାଣସ୍ୟ ମୂଲ୍ୟରୂପସ୍ୱପ୍ରାଣଂ ଦାତୁଞ୍ଚାଗତଃ|
46 Og de kom til Jeriko; og da han gikk ut fra Jeriko med sine disipler og meget folk, satt Timeus' sønn, Bartimeus, en blind tigger, ved veien,
ଅଥ ତେ ଯିରୀହୋନଗରଂ ପ୍ରାପ୍ତାସ୍ତସ୍ମାତ୍ ଶିଷ୍ୟୈ ର୍ଲୋକୈଶ୍ଚ ସହ ଯୀଶୋ ର୍ଗମନକାଲେ ଟୀମଯସ୍ୟ ପୁତ୍ରୋ ବର୍ଟୀମଯନାମା ଅନ୍ଧସ୍ତନ୍ମାର୍ଗପାର୍ଶ୍ୱେ ଭିକ୍ଷାର୍ଥମ୍ ଉପୱିଷ୍ଟଃ|
47 og da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!
ସ ନାସରତୀଯସ୍ୟ ଯୀଶୋରାଗମନୱାର୍ତ୍ତାଂ ପ୍ରାପ୍ୟ ପ୍ରୋଚୈ ର୍ୱକ୍ତୁମାରେଭେ, ହେ ଯୀଶୋ ଦାଯୂଦଃ ସନ୍ତାନ ମାଂ ଦଯସ୍ୱ|
48 Og mange truet ham at han skulde tie; men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!
ତତୋନେକେ ଲୋକା ମୌନୀଭୱେତି ତଂ ତର୍ଜଯାମାସୁଃ, କିନ୍ତୁ ସ ପୁନରଧିକମୁଚ୍ଚୈ ର୍ଜଗାଦ, ହେ ଯୀଶୋ ଦାଯୂଦଃ ସନ୍ତାନ ମାଂ ଦଯସ୍ୱ|
49 Og Jesus stod stille og sa: Kall ham hit! Og de kalte på den blinde og sa til ham: Vær frimodig, stå op! han kaller på dig.
ତଦା ଯୀଶୁଃ ସ୍ଥିତ୍ୱା ତମାହ୍ୱାତୁଂ ସମାଦିଦେଶ, ତତୋ ଲୋକାସ୍ତମନ୍ଧମାହୂଯ ବଭାଷିରେ, ହେ ନର, ସ୍ଥିରୋ ଭୱ, ଉତ୍ତିଷ୍ଠ, ସ ତ୍ୱାମାହ୍ୱଯତି|
50 Og han kastet sin kappe av sig og sprang op og kom til Jesus.
ତଦା ସ ଉତ୍ତରୀଯୱସ୍ତ୍ରଂ ନିକ୍ଷିପ୍ୟ ପ୍ରୋତ୍ଥାଯ ଯୀଶୋଃ ସମୀପଂ ଗତଃ|
51 Og Jesus tok til orde og sa til ham: Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Den blinde sa til ham: Rabbuni! at jeg må få mitt syn igjen!
ତତୋ ଯୀଶୁସ୍ତମୱଦତ୍ ତ୍ୱଯା କିଂ ପ୍ରାର୍ଥ୍ୟତେ? ତୁଭ୍ୟମହଂ କିଂ କରିଷ୍ୟାମୀ? ତଦା ସୋନ୍ଧସ୍ତମୁୱାଚ, ହେ ଗୁରୋ ମଦୀଯା ଦୃଷ୍ଟିର୍ଭୱେତ୍|
52 Da sa Jesus til ham: Gå bort! din tro har frelst dig. Og straks fikk han sitt syn igjen og fulgte ham på veien.
ତତୋ ଯୀଶୁସ୍ତମୁୱାଚ ଯାହି ତୱ ୱିଶ୍ୱାସସ୍ତ୍ୱାଂ ସ୍ୱସ୍ଥମକାର୍ଷୀତ୍, ତସ୍ମାତ୍ ତତ୍କ୍ଷଣଂ ସ ଦୃଷ୍ଟିଂ ପ୍ରାପ୍ୟ ପଥା ଯୀଶୋଃ ପଶ୍ଚାଦ୍ ଯଯୌ|
