< Markus 10 >

1 Og han stod op derfra, og kom til Judeas landemerker og landet på hin side Jordan, og folket kom igjen sammen til ham, og han lærte dem atter, som han pleide.
Jesu na asiya china chivaka ni kuyenda ku chikiriti cha Judeya niku chivaka mwishilya lyalwizi lwaJorodani, imi chinavuungi ni cheza kwaali hape. Ava kuvaluta hape, uvu hauvali mukwa wake.
2 Og fariseerne kom til ham og spurte for å friste ham: Har en mann lov til å skille sig fra sin hustru?
Imi vafarisi chiveeza kwali kukumulika ni kuvuuza, Kuyelele ku mukwame ku kaana mwihyavwe?”
3 Han svarte og sa til dem: Hvad har Moses foreskrevet eder?
Netava, “Chinzi chava milaeli Mushe?”
4 De sa: Moses har gitt lov til å skrive et skilsmissebrev og skille sig fra henne.
“Chivati, “Mushe ava zuminini mukwame kuñola iñolo lye nkauhano nikumutanda.”
5 Men Jesus sa til dem: For eders hårde hjertes skyld har han skrevet eder dette bud.
“Ivaali kukukutuhala kwe nkulo zenu chingi avamiñoleli uwu mulao,” Jesu naati kuvali.
6 Men fra skapningens begynnelse skapte Gud dem til mann og kvinne.
Kono kumatangilo empupo, 'Ireeza avavapangi mukwame ni mwanakazi.'
7 Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde sig til sin hustru,
Cheli ivaka mukwame kasiye vesi ni vanyina ni ku ñambatila kwa mwihyabwe,
8 og de to skal være ett kjød. Så er de da ikke lenger to, men ett kjød.
mi vovele kavave inyama imwiina. 'mukuti kavasili vovele, kono inyama imwiina.
9 Derfor, det som Gud har sammenføiet, det skal et menneske ikke adskille.
Kuzwaho Ireeza chavakopanyi hamwiina, ka kwina muntu yochihita hakati.”
10 Og da de var kommet inn i huset, spurte disiplene ham atter om dette.
Havaveena munzuvo, valutwana chiva muvuza hape ku amana nezi.
11 Og han sa til dem: Den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen, han gjør sig skyldig i hor mot henne,
Naati kuvali, “Yense yokana mwihyabwe niku sesa ungi mwanakazi uchita vusangu kwali.
12 og dersom hustruen skiller sig fra sin mann og gifter sig med en annen, driver hun hor.
hakana mwihyabwe niku seswa kuungi mukwame, uchita vusangu.”
13 Og de bar små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men disiplene truet dem som bar dem.
Chivaleeta vahwilezana vavo kwali kuti pona chova woondava, imi valutwana chivava kalimela.
14 Men da Jesus så det, blev han vred og sa til dem: La de små barn komme til mig, hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.
Kono Jesu hachailemuha, kenaava taveli ni kucho kuvali, “Muzuminine vahwilezana kwiza kwangu, kanji mu vakanini, mukuti muvuso wa Ireeza waavo vaswana naavo.
15 Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.
Chovusakusima niti kwenu, yense yasa satambuli muvuso wa Ireeza uvu muhwilezana cheniti kete naaka winjile.”
16 Og han tok dem i favn og la sine hender på dem og velsignet dem.
Linu chahinda vahwilezana ni ku va kumbata mu mavoko akwe niku vafuyola chaku vika mayanza akwe havali.
17 Og da han gikk ut på veien, kom en løpende og falt på kne for ham og spurte ham: Gode mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv? (aiōnios g166)
Imi hatanga lweendo lwakwe, mukwame chatilila kwali ni kukamufukama havusu bwakwe, ni kuvuza, “Muluti wina nenza, chinzi chinitamehete ku chita kuti niyole vuhalo vusamani?” (aiōnios g166)
18 Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.
“Imi Jesu nati, “chinzi honisumpa wina nenza? Kakwina wina nenza, mbwita Ireeza yeyena.
19 Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, du skal ikke frata nogen hvad hans er, hedre din far og din mor.
Mwizi intaelo: kanji wihayi, kanji utendi vusangu, kanji wivi, kanji upaki mapa, kanji uchengeleli, kuteke isoo ni nyoko.”
20 Men han sa til ham: Mester! alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.
Mukwame nati, “Muluti, zonse izi zintu nibazikuteki kuzwa kubuhya bwangu.”
21 Da så Jesus på ham og fikk ham kjær og sa til ham: Ett fattes dig; gå bort, selg alt det du har, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!
Jesu chikumulola ni kumusuna. Chati kwali, “Chintu chimwina chobulite. Utamehete kuwuza zonse zokwete ni kuziha kubahumanehi, imi kove ni chifumu chakwiwulu. Linu wize, nichilile.”
22 Men han blev ille til mote over den tale og gikk bedrøvet bort; for han var meget rik.
Kono chevaka lyechi chiwambo, naboneka kuwilwa hahulu chazwaho ni kuyenda imi nayenda naswabite, mukuti abena chifumu chingi.
23 Og Jesus så sig om og sa til sine disipler: Hvor vanskelig det vil være for de rike å komme inn i Guds rike!
Jesu nalolalola nikucho varutwana vakwe, “Kukutu vuti ku vahumine kwinjila muvuso wa Ireeza!”
24 Disiplene blev forferdet over hans ord. Da tok Jesus atter til orde og sa til dem: Barn! hvor vanskelig det er for dem som setter sin lit til sin rikdom, å komme inn i Guds rike!
Varutwana niva komokiswa kuziwambo zakwe. Imi Jesu navolela kucho kuvali, “Vahwile, ku ka vo vule kwi njile mu muvuso we Ireeza!
25 Det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.
Ku huva kuti i kamere injile muliso lye ndonga, ku hita muntu wo muhumi kwi njila mu muvuso we Ireeza.”
26 Da blev de ytterlig forferdet og sa til hverandre: Hvem kan da bli frelst?
Vava komokwa vukando ni kuwambisana, “Linu njeni yowola kuhazwa?”
27 Jesus så på dem og sa: For mennesker er det umulig, men ikke for Gud; for alt er mulig for Gud.
Jesu chavalola ni kucho, “Nivantu kakuwoleki, kono isiñi niIreeza. Mukuti zonse zintu ziwoleka chaIreeza.”
28 Peter tok til orde og sa til ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt dig.
Pitolosi natanga kuwamba kwali, “Lole, tuvaka siyi zintu zonse ni kukwichilila.”
29 Jesus svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller akrer for min skyld og for evangeliets skyld,
Jesu nati, “Chavusakusima nicho kwenu, kakwina waka siya inzubo, kamba vanaswisu, kamba vanakazana, kamba vanyina, kamba vesi, kamba vahwile, kamba inkanda, kachangu, nicheIvangeli,
30 uten at han skal få hundrefold igjen, nu her i tiden hus og brødre og søstre og mødre og barn og akrer under forfølgelser, og i den kommende verden evig liv. (aiōn g165, aiōnios g166)
Yaseti natambule chamwandaa kuvuungi hahanu mweinu inkanda: mazuvo, ni vanaswisu, ni vanakazana, ni vanyina, ni vahwile, ni zivaka, chamasukuluka, ni munkanda ikeza, vuhalo vusamani. (aiōn g165, aiōnios g166)
31 Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.
Kono vangi vahitile kavave va mamani-mani, ni vamamani-mani kuva matangilo.”
32 Men de var på veien op til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem, og de var forferdet, og de som fulgte med, fryktet. Og han tok atter de tolv til sig og begynte å si dem hvorledes det skulde gå ham:
Vavena mumugwagwa, kuya kwa Jerusalema, imi Jesu avena havunsu vwavo. Varutwana vava komoketwe, ni vavamwichilile vavatite. Linu Jesu nahinda vamana mayanza ovele nivovele kumbali hape nikutanga kuva wambila zete chiziwola kutendahala haho kwali.
33 Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene,
“Muvone, tukaya hesi kwa Jerusalema, imi Mwana Muntu kakahewe kuvapurisita vakulwana ni Vañoli.
34 og de skal spotte ham og spytte på ham og hudstryke ham og slå ham ihjel, og tre dager efter skal han opstå.
Kava munyanse hesi kulufu nikumuha kuVamachava. Kavamukuve, kumuswila, kumushupa, ni kumwihaya. Kono chikwahita mazuva otatwe kavuke.”
35 Da gikk Jakob og Johannes, Sebedeus' sønner, til ham og sa: Mester, vi vil gjerne at du skal gjøre for oss det vi ber dig om.
Jakobo ni Johani, vaana swisu va Zevedia, chiveza kwali ni kumuti, “Muluti, tusaka kuti iwe ututendele zonse zitu kukumbila.”
36 Han sa til dem: Hvad vil I da at jeg skal gjøre for eder?
Chati kuvali, “Chinzi chimusaka kuti nimi tendele?”
37 De sa til ham: Gi oss at den ene av oss må sitte ved din høire og den andre ved din venstre side i din herlighet!
Chivati, “Tu zuminine kwikala nawe mwi kanya yako, umwi kuvulyo vwako ni umwi ku vunzohoto vwako.”
38 Men Jesus sa til dem: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg drikker, eller døpes med den dåp jeg døpes med?
Kono Jesu chavetava, “Ka mwizi chimukwete kukumbila. Muwola kunywa munkomoki yete ni nywe kamba kuva munkolovezo yete ni kolovezwe chayo?”
39 De sa til ham: Det kan vi. Men Jesus sa til dem: Den kalk jeg drikker, skal I drikke, og den dåp jeg døpes med, skal I døpes med;
“Chivacho kwali, “Tuwola” Jesu nati kuvali, “Inkomoki yete ninywe, mumuinywe. imi ninkolovezo ini kolovezwe chayo, nanwe kamu ikolovezwe.
40 men å sitte ved min høire eller ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt.
Imi njeni yete chiwikala kuvulyo vweyanza lyangu kamba ku vunzohoto vweyanza lyangu kahena njikwangu kuha, kono njikwavo avo vava ivikiilwe.”
41 Og da de ti hørte dette, begynte de å harmes på Jakob og Johannes.
Vamwi varutwana vena ikumi havazuwa ichi, chivataanga ku nyerererwa Jakovo ni Johani.
42 Da kalte Jesus dem til sig og sa: I vet at de som gjelder for å være fyrster, hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem.
Jesu chava sumpila kwali nikucho, “Mwizi avo vezibahele kuva vayendisi va Machava vava lyatilila, ni vantu va sepahala vavelekisa mulao mukando hewulu lyavo.
43 Men så er det ikke blandt eder; den som vil bli stor blandt eder, han skal være eders tjener,
Kono ketenikuve bulyo mukati kenu. Yense yosaka kuva mukando mukati kenu uyelela kuva muhikana wenu,
44 og den som vil bli den første blandt eder, han skal være alles træl;
ni yense yosaka kuva kuvusu mukati kenu uyelela kuva chikombwa chavonse.
45 for Menneskesønnen er heller ikke kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.
Mukuti Mwana Muntu kena avakezi ku kutendelwa, kono kukutenda, ni kwiza kuha vuhalo bwakwe kulukulula vaangi.”
46 Og de kom til Jeriko; og da han gikk ut fra Jeriko med sine disipler og meget folk, satt Timeus' sønn, Bartimeus, en blind tigger, ved veien,
Chiveza kwa Jeriko. Havali kuzwa mwa Jeriko ni varutwana vakwe ni chinavuungi, mwana wa Timea, Vatimeya, mukumbiiri wachivofu, Avekele kumbali ninzila.
47 og da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!
Hazuwa kuti nji Jesu wa Nazareni, chatanga kuhuwa ni kuwamba, “Jesu, Mwana wa Dafita, nifwile inse!”
48 Og mange truet ham at han skulde tie; men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!
Vaangi chiva kalimela chivofu chamumbila kuti atontole. Kono chahuwa kuekeza, “Mwana Dafita, ni fwile inse!”
49 Og Jesus stod stille og sa: Kall ham hit! Og de kalte på den blinde og sa til ham: Vær frimodig, stå op! han kaller på dig.
Jesu chazimana ni kulaela kuti asumpwe. Chiva sumpa chivofu chamukwame, nivati “U kole, “Ziimane! U ku sumpa.”
50 Og han kastet sin kappe av sig og sprang op og kom til Jesus.
Cha sohela kuna inguvo yakwe, kulotoka, nikwiza kwa Jesu.
51 Og Jesus tok til orde og sa til ham: Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Den blinde sa til ham: Rabbuni! at jeg må få mitt syn igjen!
Imi Jesu chamwitava nacho, “Chinzi chosaka kuti nikuchitile?” Chivofu cha mukwame chichati, “Muluti wangu, nisaka kuvolelwa kuvona kwangu.”
52 Da sa Jesus til ham: Gå bort! din tro har frelst dig. Og straks fikk han sitt syn igjen og fulgte ham på veien.
Imi Jesu nacho kwaali, “Kwiya. Itumero yako chiyakuhaza. “Hohyaho chawola kuvoona hape, nikumwichilila munzila.

< Markus 10 >