Markus 10
1 Og han stod op derfra, og kom til Judeas landemerker og landet på hin side Jordan, og folket kom igjen sammen til ham, og han lærte dem atter, som han pleide.
And having risen thence, he doth come to the coasts of Judea, through the other side of the Jordan, and again do multitudes come together unto him, and, as he had been accustomed, again he was teaching them.
2 Og fariseerne kom til ham og spurte for å friste ham: Har en mann lov til å skille sig fra sin hustru?
And the Pharisees, having come near, questioned him, if it is lawful for a husband to put away a wife, tempting him,
3 Han svarte og sa til dem: Hvad har Moses foreskrevet eder?
and he answering said to them, 'What did Moses command you?'
4 De sa: Moses har gitt lov til å skrive et skilsmissebrev og skille sig fra henne.
and they said, 'Moses suffered to write a bill of divorce, and to put away.'
5 Men Jesus sa til dem: For eders hårde hjertes skyld har han skrevet eder dette bud.
And Jesus answering said to them, 'For the stiffness of your heart he wrote you this command,
6 Men fra skapningens begynnelse skapte Gud dem til mann og kvinne.
but from the beginning of the creation, a male and a female God did make them;
7 Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde sig til sin hustru,
on this account shall a man leave his father and mother, and shall cleave unto his wife,
8 og de to skal være ett kjød. Så er de da ikke lenger to, men ett kjød.
and they shall be — the two — for one flesh; so that they are no more two, but one flesh;
9 Derfor, det som Gud har sammenføiet, det skal et menneske ikke adskille.
what therefore God did join together, let not man put asunder.'
10 Og da de var kommet inn i huset, spurte disiplene ham atter om dette.
And in the house again his disciples of the same thing questioned him,
11 Og han sa til dem: Den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen, han gjør sig skyldig i hor mot henne,
and he saith to them, 'Whoever may put away his wife, and may marry another, doth commit adultery against her;
12 og dersom hustruen skiller sig fra sin mann og gifter sig med en annen, driver hun hor.
and if a woman may put away her husband, and is married to another, she committeth adultery.'
13 Og de bar små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men disiplene truet dem som bar dem.
And they were bringing to him children, that he might touch them, and the disciples were rebuking those bringing them,
14 Men da Jesus så det, blev han vred og sa til dem: La de små barn komme til mig, hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.
and Jesus having seen, was much displeased, and he said to them, 'Suffer the children to come unto me, and forbid them not, for of such is the reign of God;
15 Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.
verily I say to you, whoever may not receive the reign of God, as a child — he may not enter into it;'
16 Og han tok dem i favn og la sine hender på dem og velsignet dem.
and having taken them in his arms, having put [his] hands upon them, he was blessing them.
17 Og da han gikk ut på veien, kom en løpende og falt på kne for ham og spurte ham: Gode mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv? (aiōnios g166)
And as he is going forth into the way, one having run and having kneeled to him, was questioning him, 'Good teacher, what may I do, that life age-during I may inherit?' (aiōnios g166)
18 Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.
And Jesus said to him, 'Why me dost thou call good? no one [is] good except One — God;
19 Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, du skal ikke frata nogen hvad hans er, hedre din far og din mor.
the commands thou hast known: Thou mayest not commit adultery, Thou mayest do no murder, Thou mayest not steal, Thou mayest not bear false witness, Thou mayest not defraud, Honour thy father and mother.'
20 Men han sa til ham: Mester! alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.
And he answering said to him, 'Teacher, all these did I keep from my youth.'
21 Da så Jesus på ham og fikk ham kjær og sa til ham: Ett fattes dig; gå bort, selg alt det du har, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!
And Jesus having looked upon him, did love him, and said to him, 'One thing thou dost lack; go away, whatever thou hast — sell, and give to the poor, and thou shalt have treasure in heaven, and come, be following me, having taken up the cross.'
22 Men han blev ille til mote over den tale og gikk bedrøvet bort; for han var meget rik.
And he — gloomy at the word — went away sorrowing, for he was having many possessions.
23 Og Jesus så sig om og sa til sine disipler: Hvor vanskelig det vil være for de rike å komme inn i Guds rike!
And Jesus having looked round, saith to his disciples, 'How hardly shall they who have riches enter into the reign of God!'
24 Disiplene blev forferdet over hans ord. Da tok Jesus atter til orde og sa til dem: Barn! hvor vanskelig det er for dem som setter sin lit til sin rikdom, å komme inn i Guds rike!
And the disciples were astonished at his words, and Jesus again answering saith to them, 'Children, how hard is it to those trusting on the riches to enter into the reign of God!
25 Det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.
It is easier for a camel through the eye of the needle to enter, than for a rich man to enter into the reign of God.'
26 Da blev de ytterlig forferdet og sa til hverandre: Hvem kan da bli frelst?
And they were astonished beyond measure, saying unto themselves, 'And who is able to be saved?'
27 Jesus så på dem og sa: For mennesker er det umulig, men ikke for Gud; for alt er mulig for Gud.
And Jesus, having looked upon them, saith, 'With men it is impossible, but not with God; for all things are possible with God.'
28 Peter tok til orde og sa til ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt dig.
And Peter began to say to him, 'Lo, we left all, and we followed thee.'
29 Jesus svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller akrer for min skyld og for evangeliets skyld,
And Jesus answering said, 'Verily I say to you, there is no one who left house, or brothers, or sisters, or father, or mother, or wife, or children, or fields, for my sake, and for the good news',
31 Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.
and many first shall be last, and the last first.'
32 Men de var på veien op til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem, og de var forferdet, og de som fulgte med, fryktet. Og han tok atter de tolv til sig og begynte å si dem hvorledes det skulde gå ham:
And they were in the way going up to Jerusalem, and Jesus was going before them, and they were amazed, and following they were afraid. And having again taken the twelve, he began to tell them the things about to happen to him,
33 Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene,
— 'Lo, we go up to Jerusalem, and the Son of Man shall be delivered to the chief priests, and to the scribes, and they shall condemn him to death, and shall deliver him to the nations,
34 og de skal spotte ham og spytte på ham og hudstryke ham og slå ham ihjel, og tre dager efter skal han opstå.
and they shall mock him, and scourge him, and spit on him, and kill him, and the third day he shall rise again.'
35 Da gikk Jakob og Johannes, Sebedeus' sønner, til ham og sa: Mester, vi vil gjerne at du skal gjøre for oss det vi ber dig om.
And there come near to him James and John, the sons of Zebedee, saying, 'Teacher, we wish that whatever we may ask for ourselves, thou mayest do for us;'
36 Han sa til dem: Hvad vil I da at jeg skal gjøre for eder?
and he said to them, 'What do ye wish me to do for you?'
37 De sa til ham: Gi oss at den ene av oss må sitte ved din høire og den andre ved din venstre side i din herlighet!
and they said to him, 'Grant to us that, one on thy right hand and one on thy left, we may sit in thy glory;'
38 Men Jesus sa til dem: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg drikker, eller døpes med den dåp jeg døpes med?
and Jesus said to them, 'Ye have not known what ye ask; are ye able to drink of the cup that I drink of, and with the baptism that I am baptized with — to be baptized?'
39 De sa til ham: Det kan vi. Men Jesus sa til dem: Den kalk jeg drikker, skal I drikke, og den dåp jeg døpes med, skal I døpes med;
And they said to him, 'We are able;' and Jesus said to them, 'Of the cup indeed that I drink of, ye shall drink, and with the baptism that I am baptized with, ye shall be baptized;
40 men å sitte ved min høire eller ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt.
but to sit on my right and on my left, is not mine to give, but — to those for whom it hath been prepared.'
41 Og da de ti hørte dette, begynte de å harmes på Jakob og Johannes.
And the ten having heard, began to be much displeased at James and John,
42 Da kalte Jesus dem til sig og sa: I vet at de som gjelder for å være fyrster, hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem.
but Jesus having called them near, saith to them, 'Ye have known that they who are considered to rule the nations do exercise lordship over them, and their great ones do exercise authority upon them;
43 Men så er det ikke blandt eder; den som vil bli stor blandt eder, han skal være eders tjener,
but not so shall it be among you; but whoever may will to become great among you, he shall be your minister,
44 og den som vil bli den første blandt eder, han skal være alles træl;
and whoever of you may will to become first, he shall be servant of all;
45 for Menneskesønnen er heller ikke kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.
for even the Son of Man came not to be ministered to, but to minister, and to give his life a ransom for many.'
46 Og de kom til Jeriko; og da han gikk ut fra Jeriko med sine disipler og meget folk, satt Timeus' sønn, Bartimeus, en blind tigger, ved veien,
And they come to Jericho, and as he is going forth from Jericho, with his disciples and a great multitude, a son of Timaeus — Bartimaeus the blind — was sitting beside the way begging,
47 og da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!
and having heard that it is Jesus the Nazarene, he began to cry out, and to say, 'The Son of David — Jesus! deal kindly with me;'
48 Og mange truet ham at han skulde tie; men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!
and many were rebuking him, that he might keep silent, but the more abundantly he cried out, 'Son of David, deal kindly with me.'
49 Og Jesus stod stille og sa: Kall ham hit! Og de kalte på den blinde og sa til ham: Vær frimodig, stå op! han kaller på dig.
And Jesus having stood, he commanded him to be called, and they call the blind man, saying to him, 'Take courage, rise, he doth call thee;'
50 Og han kastet sin kappe av sig og sprang op og kom til Jesus.
and he, having cast away his garment, having risen, did come unto Jesus.
51 Og Jesus tok til orde og sa til ham: Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Den blinde sa til ham: Rabbuni! at jeg må få mitt syn igjen!
And answering, Jesus saith to him, 'What wilt thou I may do to thee?' and the blind man said to him, 'Rabboni, that I may see again;'
52 Da sa Jesus til ham: Gå bort! din tro har frelst dig. Og straks fikk han sitt syn igjen og fulgte ham på veien.
and Jesus said to him, 'Go, thy faith hath saved thee:' and immediately he saw again, and was following Jesus in the way.
