Markus 10
1 Og han stod op derfra, og kom til Judeas landemerker og landet på hin side Jordan, og folket kom igjen sammen til ham, og han lærte dem atter, som han pleide.
Jesus left that place and went to the region of Judea and to the area beyond the Jordan River, and the crowds came to him again. He was teaching them again, as he was accustomed to do.
2 Og fariseerne kom til ham og spurte for å friste ham: Har en mann lov til å skille sig fra sin hustru?
Then Pharisees came to him to test him and asked, “Is it lawful for a husband to divorce his wife?”
3 Han svarte og sa til dem: Hvad har Moses foreskrevet eder?
He answered, “What did Moses command you?”
4 De sa: Moses har gitt lov til å skrive et skilsmissebrev og skille sig fra henne.
They said, “Moses allowed a man to write a certificate of divorce and then to send her away.”
5 Men Jesus sa til dem: For eders hårde hjertes skyld har han skrevet eder dette bud.
“It was because of your hard hearts that he wrote you this law,” Jesus said to them.
6 Men fra skapningens begynnelse skapte Gud dem til mann og kvinne.
“But from the beginning of creation, 'God made them male and female.'
7 Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde sig til sin hustru,
'For this reason a man will leave his father and mother and be united to his wife,
8 og de to skal være ett kjød. Så er de da ikke lenger to, men ett kjød.
and the two shall become one flesh.' So they are no longer two, but one flesh.
9 Derfor, det som Gud har sammenføiet, det skal et menneske ikke adskille.
Therefore what God has joined together, let no man tear apart.”
10 Og da de var kommet inn i huset, spurte disiplene ham atter om dette.
When they were in the house, the disciples asked him again about this.
11 Og han sa til dem: Den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen, han gjør sig skyldig i hor mot henne,
He said to them, “Whoever divorces his wife and marries another woman commits adultery against her.
12 og dersom hustruen skiller sig fra sin mann og gifter sig med en annen, driver hun hor.
If she divorces her husband and marries another man, she commits adultery.”
13 Og de bar små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men disiplene truet dem som bar dem.
Then they brought their little children to him so that he might touch them, but the disciples rebuked them.
14 Men da Jesus så det, blev han vred og sa til dem: La de små barn komme til mig, hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.
But when Jesus noticed it, he was very displeased and said to them, “Permit the little children to come to me, and do not forbid them, for the kingdom of God belongs to those who are like them.
15 Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.
Truly I say to you, whoever will not receive the kingdom of God as a little child will definitely not enter it.”
16 Og han tok dem i favn og la sine hender på dem og velsignet dem.
Then he took the children into his arms and blessed them as he placed his hands on them.
17 Og da han gikk ut på veien, kom en løpende og falt på kne for ham og spurte ham: Gode mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv? (aiōnios g166)
When he began his journey, a man ran up to him and knelt before him, and asked, “Good Teacher, what must I do to inherit eternal life?” (aiōnios g166)
18 Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.
Jesus said, “Why do you call me good? No one is good except God alone.
19 Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, du skal ikke frata nogen hvad hans er, hedre din far og din mor.
You know the commandments: 'Do not kill, do not commit adultery, do not steal, do not testify falsely, do not defraud, honor your father and mother'.”
20 Men han sa til ham: Mester! alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.
The man said, “Teacher, all these things I have obeyed from the time I was a youth.”
21 Da så Jesus på ham og fikk ham kjær og sa til ham: Ett fattes dig; gå bort, selg alt det du har, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!
Jesus looked at him and loved him. He said to him, “One thing you lack. You must sell all that you have and give it to the poor, and you will have treasure in heaven. Then come, follow me.”
22 Men han blev ille til mote over den tale og gikk bedrøvet bort; for han var meget rik.
But because of this statement he looked very sad and he went away distressed, because he had many possessions.
23 Og Jesus så sig om og sa til sine disipler: Hvor vanskelig det vil være for de rike å komme inn i Guds rike!
Jesus looked around and said to his disciples, “How difficult it is for those who are rich to enter the kingdom of God!”
24 Disiplene blev forferdet over hans ord. Da tok Jesus atter til orde og sa til dem: Barn! hvor vanskelig det er for dem som setter sin lit til sin rikdom, å komme inn i Guds rike!
The disciples were astonished at his words. But Jesus said to them again, “Children, how hard it is to enter into the kingdom of God!
25 Det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.
It is easier for a camel to go through the eye of a needle than for a rich person to enter the kingdom of God.”
26 Da blev de ytterlig forferdet og sa til hverandre: Hvem kan da bli frelst?
They were greatly astonished and said to each other, “Then who can be saved?”
27 Jesus så på dem og sa: For mennesker er det umulig, men ikke for Gud; for alt er mulig for Gud.
Jesus looked at them and said, “With people it is impossible, but not with God. For all things are possible with God.”
28 Peter tok til orde og sa til ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt dig.
Peter began to speak to him, “Look, we have left everything and have followed you.”
29 Jesus svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller akrer for min skyld og for evangeliets skyld,
Jesus said, “Truly I say to you, there is no one who has left house, or brothers, or sisters, or mother, or father, or children, or lands, for my sake, and for the gospel,
31 Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.
But many who are first will be last, and the last first.”
32 Men de var på veien op til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem, og de var forferdet, og de som fulgte med, fryktet. Og han tok atter de tolv til sig og begynte å si dem hvorledes det skulde gå ham:
They were on the road, going up to Jerusalem, and Jesus was going ahead of them. The disciples were amazed, and those who were following behind were afraid. Then Jesus took the twelve aside again and began to tell them what would soon happen to him.
33 Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene,
“See, we are going up to Jerusalem, and the Son of Man will be delivered to the chief priests and the scribes. They will condemn him to death and deliver him to the Gentiles.
34 og de skal spotte ham og spytte på ham og hudstryke ham og slå ham ihjel, og tre dager efter skal han opstå.
They will mock him, spit on him, whip him, and put him to death. But after three days he will rise.”
35 Da gikk Jakob og Johannes, Sebedeus' sønner, til ham og sa: Mester, vi vil gjerne at du skal gjøre for oss det vi ber dig om.
James and John, the sons of Zebedee, came up to him and said, “Teacher, we want you to do for us whatever we ask you.”
36 Han sa til dem: Hvad vil I da at jeg skal gjøre for eder?
He said to them, “What do you want me to do for you?”
37 De sa til ham: Gi oss at den ene av oss må sitte ved din høire og den andre ved din venstre side i din herlighet!
They said, “Allow us to sit with you in your glory, one at your right hand and the other at your left.”
38 Men Jesus sa til dem: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg drikker, eller døpes med den dåp jeg døpes med?
But Jesus replied to them, “You do not know what you are asking. Are you able to drink the cup which I will drink or endure the baptism with which I will be baptized?”
39 De sa til ham: Det kan vi. Men Jesus sa til dem: Den kalk jeg drikker, skal I drikke, og den dåp jeg døpes med, skal I døpes med;
They said to him, “We are able.” Jesus said to them, “The cup that I will drink, you will drink, and with the baptism with which I am baptized, you also will be baptized.
40 men å sitte ved min høire eller ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt.
But who is to sit at my right hand or at my left hand is not mine to give, but it is for those for whom it has been prepared.”
41 Og da de ti hørte dette, begynte de å harmes på Jakob og Johannes.
When the other ten disciples heard about this, they began to be very angry with James and John.
42 Da kalte Jesus dem til sig og sa: I vet at de som gjelder for å være fyrster, hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem.
Jesus called them to himself and said, “You know those who are considered rulers of the Gentiles dominate them, and their high officials exercise authority over them.
43 Men så er det ikke blandt eder; den som vil bli stor blandt eder, han skal være eders tjener,
But it shall not be this way among you. Whoever wishes to become great among you must be your servant,
44 og den som vil bli den første blandt eder, han skal være alles træl;
and whoever wishes to be first among you must be the slave of all.
45 for Menneskesønnen er heller ikke kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.
For the Son of Man did not come to be served, but to serve, and to give his life as a ransom for many.”
46 Og de kom til Jeriko; og da han gikk ut fra Jeriko med sine disipler og meget folk, satt Timeus' sønn, Bartimeus, en blind tigger, ved veien,
They came to Jericho. As he left Jericho with his disciples and a great crowd, the son of Timaeus, Bartimaeus, a blind beggar, sat by the road.
47 og da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!
When he heard that it was Jesus the Nazarene, he began to shout and to say, “Jesus, Son of David, have mercy on me!”
48 Og mange truet ham at han skulde tie; men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!
Many rebuked the blind man, telling him to be quiet. But he cried out all the more, “Son of David, have mercy on me!”
49 Og Jesus stod stille og sa: Kall ham hit! Og de kalte på den blinde og sa til ham: Vær frimodig, stå op! han kaller på dig.
Jesus stopped and commanded him to be called. They called the blind man, saying, “Be brave! Get up! He is calling for you.”
50 Og han kastet sin kappe av sig og sprang op og kom til Jesus.
He threw aside his coat, sprang up, and came to Jesus.
51 Og Jesus tok til orde og sa til ham: Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Den blinde sa til ham: Rabbuni! at jeg må få mitt syn igjen!
Jesus answered him and said, “What do you want me to do for you?” The blind man said, “Rabbi, I want to receive my sight.”
52 Da sa Jesus til ham: Gå bort! din tro har frelst dig. Og straks fikk han sitt syn igjen og fulgte ham på veien.
Then Jesus said to him, “Go. Your faith has healed you.” Immediately he could see again, and he followed him on the road.
