Markus 10
1 Og han stod op derfra, og kom til Judeas landemerker og landet på hin side Jordan, og folket kom igjen sammen til ham, og han lærte dem atter, som han pleide.
On leaving that place, Jesus went into the district of Judea on the other side of the Jordan. Crowds gathered about him again; and again, as usual, he began teaching them.
2 Og fariseerne kom til ham og spurte for å friste ham: Har en mann lov til å skille sig fra sin hustru?
Presently some Pharisees came up and, to test him, asked: “Has a husband the right to divorce his wife?”
3 Han svarte og sa til dem: Hvad har Moses foreskrevet eder?
“What direction did Moses give you?” replied Jesus.
4 De sa: Moses har gitt lov til å skrive et skilsmissebrev og skille sig fra henne.
“Moses,” they said, “permitted a man to ‘draw up in writing a notice of separation and divorce his wife.’”
5 Men Jesus sa til dem: For eders hårde hjertes skyld har han skrevet eder dette bud.
“It was owing to the hardness of your hearts,” said Jesus, “that Moses gave you this direction;
6 Men fra skapningens begynnelse skapte Gud dem til mann og kvinne.
but, at the beginning of the Creation, God ‘made them male and female.’
7 Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde sig til sin hustru,
‘For this reason a man shall leave his father and mother,
8 og de to skal være ett kjød. Så er de da ikke lenger to, men ett kjød.
and the man and his wife shall become one;’ so that they are no longer two, but one.
9 Derfor, det som Gud har sammenføiet, det skal et menneske ikke adskille.
What God himself, then, has yoked together man must not separate.”
10 Og da de var kommet inn i huset, spurte disiplene ham atter om dette.
When they were indoors, the disciples asked him again about this,
11 Og han sa til dem: Den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen, han gjør sig skyldig i hor mot henne,
and he said: “Any one who divorces his wife and marries another woman is guilty of adultery against his wife;
12 og dersom hustruen skiller sig fra sin mann og gifter sig med en annen, driver hun hor.
and, if the woman divorces her husband and marries another man, she is guilty of adultery.”
13 Og de bar små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men disiplene truet dem som bar dem.
Some of the people were bringing little children to Jesus, for him to touch them; but the disciples found fault with those who had brought them.
14 Men da Jesus så det, blev han vred og sa til dem: La de små barn komme til mig, hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.
When, however, Jesus saw this, he was indignant. “Let the little children come to me,” he said, “do not hinder them; for it is to the childlike that the Kingdom of God belongs.
15 Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.
I tell you, unless a person receives the Kingdom of God like a child, they will not enter it at all.”
16 Og han tok dem i favn og la sine hender på dem og velsignet dem.
Then he folded the children in his arms, and, placing his hands on them, gave them his blessing.
17 Og da han gikk ut på veien, kom en løpende og falt på kne for ham og spurte ham: Gode mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv? (aiōnios g166)
As Jesus was resuming his journey, a man came running up to him, and threw himself on his knees before him. “Good Teacher,” he asked, “what must I do to gain eternal life?” (aiōnios g166)
18 Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.
“Why do you call me good?” answered Jesus. “No one is good but God.
19 Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, du skal ikke frata nogen hvad hans er, hedre din far og din mor.
You know the commandments — ‘Do not kill. Do not commit adultery. Do not steal. Do not say what is false about others. Do not cheat. Honour thy father and thy mother.’”
20 Men han sa til ham: Mester! alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.
“Teacher,” he replied, “I have observed all these from my childhood.”
21 Da så Jesus på ham og fikk ham kjær og sa til ham: Ett fattes dig; gå bort, selg alt det du har, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!
Jesus looked at the man, and his heart went out to him, and he said: “There is still one thing wanting in you; go and sell all that you have, and give to the poor, and you shall heave wealth in Heaven; then come and follow me.”
22 Men han blev ille til mote over den tale og gikk bedrøvet bort; for han var meget rik.
But the man’s face clouded at these words, and he went away distressed, for he had great possessions.
23 Og Jesus så sig om og sa til sine disipler: Hvor vanskelig det vil være for de rike å komme inn i Guds rike!
Then Jesus looked round, and said to his disciples: “How hard it will be for men of wealth to enter the Kingdom of God!”
24 Disiplene blev forferdet over hans ord. Da tok Jesus atter til orde og sa til dem: Barn! hvor vanskelig det er for dem som setter sin lit til sin rikdom, å komme inn i Guds rike!
The disciples were amazed at his words. But Jesus said again: “My children, how hard a thing it is to enter the Kingdom of God!
25 Det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.
It is easier for a camel to get through a needle’s eye, than for a rich man to enter the Kingdom of God.”
26 Da blev de ytterlig forferdet og sa til hverandre: Hvem kan da bli frelst?
“Then who can be saved?” they exclaimed in the greatest astonishment.
27 Jesus så på dem og sa: For mennesker er det umulig, men ikke for Gud; for alt er mulig for Gud.
Jesus looked at them, and answered: “With men it is impossible, but not with God; for everything is possible with God.”
28 Peter tok til orde og sa til ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt dig.
“But we,” began Peter, “we left everything and have followed you.”
29 Jesus svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller akrer for min skyld og for evangeliets skyld,
“I tell you,” said Jesus, “there is no one who has left house, or brothers, or sisters, or mother, or father, or children, or land, on my account and on account of the Good News,
31 Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.
But many who are first now will then be last, and the last will be first.”
32 Men de var på veien op til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem, og de var forferdet, og de som fulgte med, fryktet. Og han tok atter de tolv til sig og begynte å si dem hvorledes det skulde gå ham:
One day, when they were on their way, going up to Jerusalem, Jesus was walking in front of the Apostles, who were filled with misgivings; while those who were following behind were alarmed. Gathering the Twelve round him once more, Jesus began to tell them what was about to happen to him.
33 Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene,
“Listen!” he said. “We are going up to Jerusalem; and there the Son of Man will be betrayed to the Chief Priests and the Teachers of the Law, and they will condemn him to death, and they will give him up to the Gentiles,
34 og de skal spotte ham og spytte på ham og hudstryke ham og slå ham ihjel, og tre dager efter skal han opstå.
who will mock him, spit upon him, and scourge him, and put him to death; and after three days he will rise again.”
35 Da gikk Jakob og Johannes, Sebedeus' sønner, til ham og sa: Mester, vi vil gjerne at du skal gjøre for oss det vi ber dig om.
James and John, the two sons of Zebediah, went to Jesus, and said: “Teacher, we want you to do for us whatever we ask.”
36 Han sa til dem: Hvad vil I da at jeg skal gjøre for eder?
“What do you want me to do for you?” he asked.
37 De sa til ham: Gi oss at den ene av oss må sitte ved din høire og den andre ved din venstre side i din herlighet!
“Grant us this,” they answered, “to sit, one on your right, and the other on your left, when you come in glory.”
38 Men Jesus sa til dem: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg drikker, eller døpes med den dåp jeg døpes med?
“You do not know what you are asking,” Jesus said to them. “Can you drink the cup that I am to drink? or receive the baptism that I am to receive?”
39 De sa til ham: Det kan vi. Men Jesus sa til dem: Den kalk jeg drikker, skal I drikke, og den dåp jeg døpes med, skal I døpes med;
“Yes,” they answered, “we can.” “You shall indeed drink the cup that I am to drink,” Jesus said, “and receive the baptism that I am to receive,
40 men å sitte ved min høire eller ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt.
but as to a seat at my right or at my left — that is not mine to give, but it is for those for whom it has been prepared.”
41 Og da de ti hørte dette, begynte de å harmes på Jakob og Johannes.
On hearing of this, the ten others were at first very indignant about James and John.
42 Da kalte Jesus dem til sig og sa: I vet at de som gjelder for å være fyrster, hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem.
But Jesus called the ten to him, and said: “Those who are regarded as ruling among the Gentiles lord it over them, as you know, and their great men oppress them.
43 Men så er det ikke blandt eder; den som vil bli stor blandt eder, han skal være eders tjener,
But among you it is not so. No, whoever wants to become great among you must be your servant,
44 og den som vil bli den første blandt eder, han skal være alles træl;
and whoever wants to take the first place among you must be the servant of all;
45 for Menneskesønnen er heller ikke kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.
for even the Son of Man came, not be served, but to serve, and to give his life as a ransom for many.”
46 Og de kom til Jeriko; og da han gikk ut fra Jeriko med sine disipler og meget folk, satt Timeus' sønn, Bartimeus, en blind tigger, ved veien,
They came to Jericho. When Jesus was going out of the town with his disciples and a large crowd, Bartimaeus, the son of Timaeus, a blind beggar, was sitting by the road-side.
47 og da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!
Hearing that it was Jesus of Nazareth, he began to call out: “Jesus, Son of David, take pity on me.”
48 Og mange truet ham at han skulde tie; men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!
Many of the people kept telling him to be quiet; but the man continued to call out all the louder: “Son of David, take pity on me.”
49 Og Jesus stod stille og sa: Kall ham hit! Og de kalte på den blinde og sa til ham: Vær frimodig, stå op! han kaller på dig.
Then Jesus stopped. “Call him,” he said. So they called the blind man. “Courage!” they exclaimed. “Get up; he is calling you.”
50 Og han kastet sin kappe av sig og sprang op og kom til Jesus.
The man threw off his cloak, sprang up, and came to Jesus.
51 Og Jesus tok til orde og sa til ham: Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Den blinde sa til ham: Rabbuni! at jeg må få mitt syn igjen!
“What do you want me to do for you?” said Jesus, addressing him. “Rabboni,” the blind man answered, “I want to recover my sight.”
52 Da sa Jesus til ham: Gå bort! din tro har frelst dig. Og straks fikk han sitt syn igjen og fulgte ham på veien.
“You may go,” Jesus said; “your faith has delivered you.” Immediately he recovered his sight, and began to follow Jesus along the road.
