Markus 10
1 Og han stod op derfra, og kom til Judeas landemerker og landet på hin side Jordan, og folket kom igjen sammen til ham, og han lærte dem atter, som han pleide.
And he arose from there, and came to the border of Judaea, on the other side the Jordan. And great multitudes came to him there; and again he instructed them, as he was accustomed.
2 Og fariseerne kom til ham og spurte for å friste ham: Har en mann lov til å skille sig fra sin hustru?
And the Pharisees came to him, and, tempting him, inquired if it were lawful for a man to divorce his wife.
3 Han svarte og sa til dem: Hvad har Moses foreskrevet eder?
He said to them: What did Moses command you?
4 De sa: Moses har gitt lov til å skrive et skilsmissebrev og skille sig fra henne.
They said: Moses permitted us to write a bill of divorce, and send her away.
5 Men Jesus sa til dem: For eders hårde hjertes skyld har han skrevet eder dette bud.
Jesus answered and said to them: On account of the hardness of your heart, Moses wrote you this precept.
6 Men fra skapningens begynnelse skapte Gud dem til mann og kvinne.
But, from the beginning, God made them a male and a female.
7 Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde sig til sin hustru,
Therefore shall a man leave his father and his mother, and adhere to his wife:
8 og de to skal være ett kjød. Så er de da ikke lenger to, men ett kjød.
and they two shall be one flesh. Wherefore they are not two, but one flesh.
9 Derfor, det som Gud har sammenføiet, det skal et menneske ikke adskille.
What therefore God hath conjoined, let not man separate.
10 Og da de var kommet inn i huset, spurte disiplene ham atter om dette.
And in the house, the disciples asked him again of this matter.
11 Og han sa til dem: Den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen, han gjør sig skyldig i hor mot henne,
And he said to them: Whoever shall divorce his wife, and take another, committeth adultery.
12 og dersom hustruen skiller sig fra sin mann og gifter sig med en annen, driver hun hor.
And if a woman shall leave her husband, and marry another, she committeth adultery.
13 Og de bar små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men disiplene truet dem som bar dem.
And they brought little children to him, that he might touch them. But his disciples rebuked those who brought them.
14 Men da Jesus så det, blev han vred og sa til dem: La de små barn komme til mig, hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.
And when Jesus saw it, he was displeased; and he said to them, Suffer little children to come to me, and forbid them not; for of those like them is the kingdom of God.
15 Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.
Verily I say to you, That whoever doth not receive the kingdom of God, like a little child, shall not enter it.
16 Og han tok dem i favn og la sine hender på dem og velsignet dem.
And he took them in his arms, and laid his hand on them and blessed them.
17 Og da han gikk ut på veien, kom en løpende og falt på kne for ham og spurte ham: Gode mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv? (aiōnios g166)
And as he walked in the way, one ran and fell upon his knees, and asked him, and said: Good Teacher, what must I do, to inherit eternal life? (aiōnios g166)
18 Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.
Jesus saith to him: Why callest thou me good? There is none good, but one, God.
19 Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, du skal ikke frata nogen hvad hans er, hedre din far og din mor.
Thou knowest the commandments; thou shalt not commit adultery, thou shalt not steal, thou shalt not kill, thou shalt not give false testimony, thou shalt not defraud; honor thy father and thy mother.
20 Men han sa til ham: Mester! alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.
And he answered, and said to him: Teacher, all these have I kept from my childhood.
21 Da så Jesus på ham og fikk ham kjær og sa til ham: Ett fattes dig; gå bort, selg alt det du har, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!
And Jesus looked on him, and loved him, and said to him: One thing thou lackest. Go, sell all that thou possessest, and give to the poor, and there will be a treasure for thee in heaven; and take thy cross, and come after me.
22 Men han blev ille til mote over den tale og gikk bedrøvet bort; for han var meget rik.
And he was made sad by that speech, and went away sorrowing: for he possessed great riches.
23 Og Jesus så sig om og sa til sine disipler: Hvor vanskelig det vil være for de rike å komme inn i Guds rike!
And Jesus looked upon his disciples, and said to them: How hard for those who possess wealth, to enter into the kingdom of God!
24 Disiplene blev forferdet over hans ord. Da tok Jesus atter til orde og sa til dem: Barn! hvor vanskelig det er for dem som setter sin lit til sin rikdom, å komme inn i Guds rike!
And the disciples wondered at the remark. And Jesus, replied again, and said to them: My children, how hard it is, for those who trust in riches, to enter into the kingdom of God.
25 Det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.
It is easier for a camel to enter the eye of a needle, than for a rich man to enter the kingdom of God.
26 Da blev de ytterlig forferdet og sa til hverandre: Hvem kan da bli frelst?
And they wondered the more, and said among themselves: Who can obtain life!
27 Jesus så på dem og sa: For mennesker er det umulig, men ikke for Gud; for alt er mulig for Gud.
And Jesus looked on them again, and said to them: With men, this is not possible, but with God it is; for with God all things are possible.
28 Peter tok til orde og sa til ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt dig.
And Cephas began to say: Lo, we have left every thing, and have cleaved to thee.
29 Jesus svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller akrer for min skyld og for evangeliets skyld,
Jesus answered and said: Verily I say to you, There is no man that leaveth houses, or brothers or sisters, or father or mother, or wife or children, for my sake, and for the sake of my tidings,
31 Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.
But many are first, who will be last; and last, who will be first.
32 Men de var på veien op til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem, og de var forferdet, og de som fulgte med, fryktet. Og han tok atter de tolv til sig og begynte å si dem hvorledes det skulde gå ham:
And as they were in the way, going up to Jerusalem, Jesus went before them: and they were amazed, and walked after him with trembling. And he took his twelve, and began to tell them what was to befall him.
33 Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene,
Behold, we are going to Jerusalem; and the Son of man will be delivered up to the chief priests and the Scribes; and they will condemn him to die, and will deliver him over to the Gentiles.
34 og de skal spotte ham og spytte på ham og hudstryke ham og slå ham ihjel, og tre dager efter skal han opstå.
And they will mock him, and will scourge him, and will spit in his face, and will kill him; and on the third day he will arise.
35 Da gikk Jakob og Johannes, Sebedeus' sønner, til ham og sa: Mester, vi vil gjerne at du skal gjøre for oss det vi ber dig om.
And James and John, the sons of Zebedee, came to him, and said to him: Teacher, we desire that thou wouldst do for us all that we ask.
36 Han sa til dem: Hvad vil I da at jeg skal gjøre for eder?
He saith to them: What would ye, that I should do for you?
37 De sa til ham: Gi oss at den ene av oss må sitte ved din høire og den andre ved din venstre side i din herlighet!
They say to him: Grant to us, that one may sit on thy right hand, and the other on thy left, in thy glory.
38 Men Jesus sa til dem: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg drikker, eller døpes med den dåp jeg døpes med?
But he said to them: Ye know not what ye ask. Are ye able to drink the cup, of which I drink? and to be baptized with the baptism, that I am baptized with?
39 De sa til ham: Det kan vi. Men Jesus sa til dem: Den kalk jeg drikker, skal I drikke, og den dåp jeg døpes med, skal I døpes med;
They say to him: We are able. Jesus saith to them: The cup that I drink, ye will drink, and the baptism that I am baptized with, ye will be baptized with:
40 men å sitte ved min høire eller ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt.
But that ye should sit on my right hand and on my left, is not mine o give, except to those for whom it is prepared.
41 Og da de ti hørte dette, begynte de å harmes på Jakob og Johannes.
And when the ten heard it, they began to murmur against James and John.
42 Da kalte Jesus dem til sig og sa: I vet at de som gjelder for å være fyrster, hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem.
And Jesus called them, and said to them: Ye know, that they who are accounted chiefs of the nations, are their lords; and their great men have authority over them.
43 Men så er det ikke blandt eder; den som vil bli stor blandt eder, han skal være eders tjener,
But it shall not be so among you: but he that would be great among you, must be a servitor to you.
44 og den som vil bli den første blandt eder, han skal være alles træl;
And he of you that would be first, must be servant to every one.
45 for Menneskesønnen er heller ikke kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.
And also the Son of man came, not to be served, but to serve; and to give his life a ransom for many.
46 Og de kom til Jeriko; og da han gikk ut fra Jeriko med sine disipler og meget folk, satt Timeus' sønn, Bartimeus, en blind tigger, ved veien,
And they came to Jericho. And as Jesus went out of Jericho, he and his disciples and a great multitude; Timeus, the son of Timeus, a blind man, was sitting by the side of the way, and begging.
47 og da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!
And he heard that it was Jesus the Nazarean; and he began to cry out, and to say: Thou Son of David, have mercy on me.
48 Og mange truet ham at han skulde tie; men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!
And many rebuked him, that he might be silent. But he cried out the more, and said: Thou Son of David, have mercy on me.
49 Og Jesus stod stille og sa: Kall ham hit! Og de kalte på den blinde og sa til ham: Vær frimodig, stå op! han kaller på dig.
And Jesus stood, and directed him to be called. And they called the blind man, and said to him: Take courage: arise, he calleth thee.
50 Og han kastet sin kappe av sig og sprang op og kom til Jesus.
And the blind man cast off his garment and arose, and went to Jesus.
51 Og Jesus tok til orde og sa til ham: Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Den blinde sa til ham: Rabbuni! at jeg må få mitt syn igjen!
Jesus said to him: What wilt thou, that I do for thee? And the blind man said to him: Rabbi, that I may have sight.
52 Da sa Jesus til ham: Gå bort! din tro har frelst dig. Og straks fikk han sitt syn igjen og fulgte ham på veien.
And Jesus said to him: Go; thy faith hath procured thee life. And immediately his sight was restored; and he followed after him.
