Markus 10
1 Og han stod op derfra, og kom til Judeas landemerker og landet på hin side Jordan, og folket kom igjen sammen til ham, og han lærte dem atter, som han pleide.
Jesus left Capernaum and went to the region of Judea and Transjordan. Once again people flocked to see him, and he was teaching them like he always did.
2 Og fariseerne kom til ham og spurte for å friste ham: Har en mann lov til å skille sig fra sin hustru?
Some Pharisees came to see him. They tried to test him by asking the question, “Is divorce legal?”
3 Han svarte og sa til dem: Hvad har Moses foreskrevet eder?
“What did Moses tell you to do?” he asked in reply.
4 De sa: Moses har gitt lov til å skrive et skilsmissebrev og skille sig fra henne.
“Moses allowed a man to write a certificate of divorce and send the woman away,” they replied.
5 Men Jesus sa til dem: For eders hårde hjertes skyld har han skrevet eder dette bud.
Then Jesus told them, “Moses only wrote down this rule for you because of your hard-hearted attitude.
6 Men fra skapningens begynnelse skapte Gud dem til mann og kvinne.
However, in the beginning, from creation, God made male and female.
7 Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde sig til sin hustru,
That's why a man leaves his father and mother and is joined in marriage to his wife,
8 og de to skal være ett kjød. Så er de da ikke lenger to, men ett kjød.
and the two become one body. They are no longer two but one.
9 Derfor, det som Gud har sammenføiet, det skal et menneske ikke adskille.
Let no one separate what God has joined together.”
10 Og da de var kommet inn i huset, spurte disiplene ham atter om dette.
When they were back indoors, the disciples began asking him about this.
11 Og han sa til dem: Den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen, han gjør sig skyldig i hor mot henne,
“Any man who divorces his wife and marries again commits adultery against her,” he told them.
12 og dersom hustruen skiller sig fra sin mann og gifter sig med en annen, driver hun hor.
“And if the wife divorces her husband and marries again she commits adultery.”
13 Og de bar små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men disiplene truet dem som bar dem.
Some people brought their children to Jesus so that he could bless them, but the disciples told them off and tried to keep the children away from Jesus.
14 Men da Jesus så det, blev han vred og sa til dem: La de små barn komme til mig, hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.
But when Jesus saw what they were doing, he became very upset and told them, “Let the children come to me! Don't stop them, for the kingdom of God belongs to those who are like these children.
15 Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.
I tell you the truth, anyone who doesn't welcome the kingdom of God like a child won't enter it.”
16 Og han tok dem i favn og la sine hender på dem og velsignet dem.
He hugged the children, placed his hands on them, and blessed them.
17 Og da han gikk ut på veien, kom en løpende og falt på kne for ham og spurte ham: Gode mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv? (aiōnios g166)
As Jesus set out on his journey, a man came running over and kneeled down before Jesus. “Good teacher, what should I do to make sure I have eternal life?” he asked. (aiōnios g166)
18 Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.
“Why do you call me good?” Jesus asked him. “No one is good, only God.
19 Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, du skal ikke frata nogen hvad hans er, hedre din far og din mor.
You know the commandments: you shall not murder, you shall not commit adultery, you shall not steal, you shall not give false testimony, you shall not cheat, honor your father and mother…”
20 Men han sa til ham: Mester! alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.
“Teacher,” the man replied, “I've obeyed all these commandments since I was small.”
21 Da så Jesus på ham og fikk ham kjær og sa til ham: Ett fattes dig; gå bort, selg alt det du har, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!
Jesus looked at him with love and said, “You're only missing one thing. Go and sell everything you own, give the money to the poor, and you will have treasure in heaven. Then come and follow me.”
22 Men han blev ille til mote over den tale og gikk bedrøvet bort; for han var meget rik.
At this, the man's face fell, and he left feeling very sad, for he was very wealthy.
23 Og Jesus så sig om og sa til sine disipler: Hvor vanskelig det vil være for de rike å komme inn i Guds rike!
Jesus looked around, and said to his disciples, “It's only with difficulty that wealthy people enter the kingdom of God!”
24 Disiplene blev forferdet over hans ord. Da tok Jesus atter til orde og sa til dem: Barn! hvor vanskelig det er for dem som setter sin lit til sin rikdom, å komme inn i Guds rike!
The disciples were shocked at this. But Jesus went on, “My friends, it is difficult to enter God's kingdom.
25 Det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.
It's easier for a camel to go through the eye of a needle than for the rich to enter God's kingdom.”
26 Da blev de ytterlig forferdet og sa til hverandre: Hvem kan da bli frelst?
The disciples were even more confused. “Then who on earth can be saved?” they asked one another.
27 Jesus så på dem og sa: For mennesker er det umulig, men ikke for Gud; for alt er mulig for Gud.
Looking right at them, Jesus replied, “From a human point of view, it's impossible—but not with God. Everything is possible with God.”
28 Peter tok til orde og sa til ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt dig.
Peter spoke up, “We've left everything to follow you…”
29 Jesus svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller akrer for min skyld og for evangeliets skyld,
“I tell you the truth,” Jesus replied, “anyone who has left behind their home or brothers or sisters or mother or father or children or lands because of me, and for the sake of the good news,
31 Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.
However, many of the first will be last, and the last first.”
32 Men de var på veien op til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem, og de var forferdet, og de som fulgte med, fryktet. Og han tok atter de tolv til sig og begynte å si dem hvorledes det skulde gå ham:
They continued on their way to Jerusalem, with Jesus walking on ahead. The disciples were apprehensive and the other followers were afraid. So Jesus took the disciples aside and began to explain to them what was about to happen to him.
33 Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene,
“We're going to Jerusalem,” he told them, “and the Son of man will be betrayed to the chief priests and religious teachers. They will condemn him to death and hand him over to the foreigners.
34 og de skal spotte ham og spytte på ham og hudstryke ham og slå ham ihjel, og tre dager efter skal han opstå.
They will mock him, spit on him, flog him, and kill him. But three days later he will rise again.”
35 Da gikk Jakob og Johannes, Sebedeus' sønner, til ham og sa: Mester, vi vil gjerne at du skal gjøre for oss det vi ber dig om.
James and John, the sons of Zebedee, came to see him. “Teacher,” they said, “We want you to do for us whatever we ask you.”
36 Han sa til dem: Hvad vil I da at jeg skal gjøre for eder?
“So what do you want me to do for you?” Jesus replied.
37 De sa til ham: Gi oss at den ene av oss må sitte ved din høire og den andre ved din venstre side i din herlighet!
“When you're victorious and sit on your throne, make sure we sit beside you, one on the right, the other on the left,” they told him.
38 Men Jesus sa til dem: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg drikker, eller døpes med den dåp jeg døpes med?
“You don't know what you're asking,” replied Jesus. “Can you drink the cup I drink? Can you be baptized with the baptism of pain I will suffer?”
39 De sa til ham: Det kan vi. Men Jesus sa til dem: Den kalk jeg drikker, skal I drikke, og den dåp jeg døpes med, skal I døpes med;
“Yes, we can,” they replied. “You will drink the cup I drink, and you will be baptized with the same baptism as me,” Jesus told them.
40 men å sitte ved min høire eller ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt.
“But it's not for me to grant who should sit on my right or on my left. These places are reserved for those for whom they have been prepared.”
41 Og da de ti hørte dette, begynte de å harmes på Jakob og Johannes.
When the other ten disciples heard about this, they started getting upset with James and John.
42 Da kalte Jesus dem til sig og sa: I vet at de som gjelder for å være fyrster, hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem.
Jesus called the disciples together and told them, “You realize that those who claim to rule over nations oppress their people. The rulers act like tyrants.
43 Men så er det ikke blandt eder; den som vil bli stor blandt eder, han skal være eders tjener,
But for you it's not like this. Anyone of you who wants you to be a ruler must be your servant,
44 og den som vil bli den første blandt eder, han skal være alles træl;
and anyone who wants to be first among you must be the slave of all of you.
45 for Menneskesønnen er heller ikke kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.
For even the Son of man did not come to be served but to serve, and to give his life as a ransom for many.”
46 Og de kom til Jeriko; og da han gikk ut fra Jeriko med sine disipler og meget folk, satt Timeus' sønn, Bartimeus, en blind tigger, ved veien,
Jesus and his disciples passed through Jericho, and as they were leaving town, accompanied by a large crowd, Bartimaeus, a blind beggar, was sitting at the roadside.
47 og da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!
When he heard it was Jesus of Nazareth, he started shouting out, “Jesus, son of David, please have mercy on me!”
48 Og mange truet ham at han skulde tie; men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!
Lots of people told him to be quiet, but that only made him shout even more, “Jesus, son of David, please have mercy me!”
49 Og Jesus stod stille og sa: Kall ham hit! Og de kalte på den blinde og sa til ham: Vær frimodig, stå op! han kaller på dig.
Jesus stopped, and said, “Tell him to come here.” So they called him over, telling him, “Good news! Get up. He's calling for you.”
50 Og han kastet sin kappe av sig og sprang op og kom til Jesus.
Bartimaeus jumped up, threw off his coat, and rushed over to Jesus.
51 Og Jesus tok til orde og sa til ham: Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Den blinde sa til ham: Rabbuni! at jeg må få mitt syn igjen!
“What do you want me to do for you?” Jesus asked him. “Teacher,” he said to Jesus, “I want to see!”
52 Da sa Jesus til ham: Gå bort! din tro har frelst dig. Og straks fikk han sitt syn igjen og fulgte ham på veien.
“You can go. Your trust in me has healed you.” Immediately Bartimaeus could see and he followed Jesus as he went on his way.
