Malakias 1

1 Dette utsagn er Herrens ord til Israel ved Malakias.

An oracle. The message of the Lord to Israel through Malachi.

2 Jeg har elsket eder, sier Herren. Og I sier: Hvormed har du vist oss din kjærlighet? Er ikke Esau bror til Jakob? sier Herren, og enda har jeg elsket Jakob,

“I have loved you,” says the Lord. “But you ask, ‘How have you shown love to us?’ Was not Esau Jacob’s brother?” explains the Lord of hosts, “yet I loved Jacob,

3 men hatet Esau og gjort hans fjell til en ørken og hans arv til en bolig for ørkenens sjakaler.

but hated Esau, and made his mountains a desolation, and transformed his ancestral land into a wilderness.

4 Når Edom sier: Vi er knust, men vi skal bygge ruinene op igjen, da sier Herren, hærskarenes Gud, så: De skal bygge, men jeg skal rive ned, og de skal kalles ugudelighetens land og det folk som Herren til evig tid er vred på.

When Edom says, ‘We are beaten down, but we will return and rebuild the ruined places’” the Lord of hosts says, “They may build, but I will throw down. They will be called, ‘The border land of wickedness,’ the people against whom the Lord is angry forever.

5 I skal se det med egne øine, og I skal si: Herren er stor ut over Israels landemerke.

Your own eyes will see this, and you will say, ‘the Lord’s greatness reaches beyond the border of Israel.’”

6 En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre; er nu jeg far, hvor er da min ære, og er jeg herre, hvor er da frykten for mig? sier Herren, hærskarenes Gud, til eder, I prester som forakter mitt navn. Og I sier: Hvormed har vi vist forakt for ditt navn?

“A son honors his father and servant their master. If I am a father, where is my honor? And if I am a master, where is the one who fears me? So says the Lord to you, priests who despise my name. You ask, ‘How have we despised your name?’

7 Ved å bære frem uren mat på mitt alter. Og I sier: Hvormed har vi krenket din renhet? Ved å si: Herrens bord er ingen ære verdt.

You offer on my altar bread that is polluted. You ask, ‘How have we polluted it?’ Because you say, ‘The table of the Lord is contemptible.’

8 Når I kommer med et blindt dyr for å ofre det, er det da intet ondt deri? Og når I kommer med et halt eller et sykt dyr, er det da intet ondt deri? Kom med slike gaver til din stattholder! Mon han vil finne behag i dig, eller mon han vil ta nådig imot dig? sier Herren, hærskarenes Gud.

When you offer the blind animal for sacrifice, ‘It doesn’t matter!’ And when you offer the lame and the sick ‘It doesn’t matter!’ Give an animal like that to your governor; will he be pleased with it? Will he receive you favorably?” says the Lord of hosts.

9 Så bønnfall nu Gud at han må bli oss nådig! Med egne hender har I gjort dette - kan han da for eders skyld være nådig? sier Herren, hærskarenes Gud.

Now, plead for the favor of God with such an offering, so that he may be gracious to us. “Would I receive any of you favorably?” says the Lord of hosts.

10 Gid det fantes nogen blandt eder som vilde lukke tempeldørene, så I ikke skal gjøre op ild på mitt alter til ingen nytte! Jeg finner ikke behag i eder, sier Herren, hærskarenes Gud, og til offergaver fra eders hånd har jeg ingen lyst.

“If only one of you would shut the temple doors, so that you could not kindle useless fires on my altar! I have no pleasure in you,” says the Lord of hosts, “Nor will I accept an offering from your hand.

11 For fra solens opgang til dens nedgang skal mitt navn bli stort blandt hedningefolkene, og på hvert sted skal det brennes røkelse og bæres frem offergaver for mitt navn, rene offergaver; for mitt navn skal bli stort blandt folkene, sier Herren, hærskarenes Gud.

For from the rising of the sun to its setting my name is great among the nations, and in every place they offer to my name a pure offering. For my name is great among the nations,” says the Lord of hosts.

12 Men I vanhelliger det ved å si: Herrens bord er urent, og maten som gis til det, er lite verd.

“But you profane me when you say, ‘The table of the Lord is polluted, and its food is contemptible.’

13 Og I sier: Å, for en møie! Og I blåser av det, sier Herren, hærskarenes Gud, og I bærer frem slikt som er røvet, og det som er halt og sykt - sådant bærer I frem som offergave! Skulde slike gaver fra eder behage mig? sier Herren.

You say also, ‘How tired we are of all this!’ and you sniff contemptuously at it. You have brought the blind, the lame and the sick as offerings. Should I accept this from your hand?” says the Lord of hosts.

14 Forbannet være den som farer med svik, enda der er handyr i hans hjord, og den som gjør et løfte og enda ofrer til Herren et hundyr som har lyte; for jeg er en stor konge, sier Herren, hærskarenes Gud, og mitt navn er forferdelig blandt folkene.

“Cursed be the cheat, who has in his flock a valuable male, but vows and sacrifices to the Lord a blemished animal! For I am a great king,” says the Lord of hosts, “and my name is feared among the nations.”