Lukas 1
1 Eftersom mange har tatt sig fore å sette op en fortelling om de ting som er fullbyrdet iblandt oss,
Sumbu batu batona sonika mambu momo mavioka va khatitsikꞌeto;
2 således som de som fra først av var øienvidner og blev ordets tjenere, har overgitt oss det,
banga bubatukambila mawu kuidi batu bobo baba bambangi bamona mesotona vana thonono ayi baba bisadi bi mambu ma Nzambi.
3 så har også jeg foresatt mig, efterat jeg nøie har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng for dig, gjæveste Teofilus,
A mueni Tewofile, ndimona ti didi dimbote, sumbu ndifiongunina bumbotemambu moso tona vana thonono mu kusonikina mawu boso bu malandikinini
4 forat du kan lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er som du er oplært i.
muingi wuzaba kiedika ki mambu momo wulongu.
5 I de dager da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte, og han hadde en hustru av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet.
Mu thangu Elode kaba ntinu mu Yuda, muba ayi nganga Nzambi yimosi, dizina diandi Zakali. Niandi wuba mu dikabu di Abia ayi nketo andi Elizabeti wuba mu nkuna Aloni.
6 De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter.
Bawu buadi baba batu basonga va meso ma Nzambi ayi baba kinzikangazithumunu zioso ayi mina mioso mi Pfumu mu kambu tsembolo.
7 Og de hadde ikke barn; for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt ut i årene.
Basia buta bana ko bila Elizabeti wuba sita ayi bawu buadi baba banuna ngolo.
8 Men det skjedde mens han gjorde prestetjeneste for Gud, da raden var kommet til hans skifte,
Lumbu kimosi Zakali kaba sala kisalu kiandi ki kinganga Nzambi va ntuala Nzambi bila yiba thangu yi dikabu diandi;
9 at det efter preste-tjenestens sedvane tilfalt ham å gå inn i Herrens tempel og ofre røkelse;
landila bu bela kifu ki zinganga Nzambi, niandi wubuilu tsombo mu kota mu vinga ki nlongo ki Pfumu mu diambu di yoka ansa.
10 og hele folkemengden stod utenfor og bad i røkofferets stund.
Mu thangu yinyokongo ansa, nkangu woso wu batu widi mu lusambulu ku nganda.
11 Da åpenbarte en Herrens engel sig for ham og stod på høire side av røkoffer-alteret.
Tumbu zimbukila mbasi yi Pfumu yintotukila, buna yitelimini va koko ku lubakala lu diziku di banyokilanga ansa.
12 Og da Sakarias så ham, blev han forferdet, og frykt falt på ham.
Zakali bu kammona, weka ntita ayi weka mona tsisi.
13 Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! din bønn er hørt, og din hustru Elisabet skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Johannes;
Vayi mbasi yinkamba: —A Zakali, bika mona tsisi bila Nzambi wuwilu lusambulu luaku, diawu nketoꞌaku Elizabeti wela kubutila muana wu bakala ayi wela kuntedilanga Yowani.
14 og han skal bli dig til glede og fryd, og mange skal glede sig over hans fødsel.
Wala ba tho yi khini ayi di tsaya kuidi ngeyo ayi batu bawombo bela mona khini mu mbutukulu andi.
15 For han skal være stor for Herren, og han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal fylles med den Hellige Ånd like fra mors liv;
Wela ba wunneni va ntuala Pfumu, kalendi nua kadi vinu ko, kadi malavu mankolosongo ko. Wela ba wufuluka mu Pheve Yinlongo tona mu vumu ki nguandi.
16 og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud,
Wela vutula bana ba Iseli bawombo kuidi Nzambi awu.
17 og han skal gå i forveien for ham i Elias' ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk.
Wela tuamina Pfumu ku ntuala mu mpeve ayi mu lulendo lu Eli mu diambu di vutula nguizani va khatitsika madisa ayi bana bawu, mu diambu di batu bobo badi matingu batula mu tezo ki yindula bangabatu basonga ayi mu kubika batu bakubama mu diambu di Pfumu.
18 Og Sakarias sa til engelen: Hvorav skal jeg vite dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er langt ute i årene.
Buna Zakali wuyuvula mbasi: —A buevi ndiela bu zabila e? Bila minu veka ndieka nunu ki ngolo ayi nketo ama mimvu miwombo keka.
19 Og engelen svarte ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg er utsendt for å tale til dig og forkynne dig dette glade budskap;
Mbasi yimvutudila: —Minu ndidi Ngabi, minu nditelamanga va ntuala Nzambi, thumunu mu kuyolukila ayi ku kamba minsamu miami mimbote.
20 og se, du skal bli målløs, og ikke kunne tale før den dag da dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal fullbyrdes i sin tid.
Vayi weka kituka dibaba ayi wulendi baka bu buela yolukilanga ko nate lumbu kioki mambu mama mela vangama. Bobo buela bela bila wusi wilukila ko mambu mama, momo mela vangama mu thangu yifuana.
21 Og folket stod og ventet på Sakarias, og de undredes over at han blev så lenge i templet.
Vayi mu thangu beni, nkangu wu batu wuba vingila Zakali. Batu basimina bu bamona ti wulembu zingila muna vinga ki nlongo.
22 Men da han kom ut, kunde han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, og han nikket til dem, og var og blev stum.
Bu katotuka, kasi baka bu yolukila ko batu bobo bakutakana. Buna basudika ti tsongolo kamueni muna vinga nlongo. Niandi mu bidimbu kaba kuba yolukila ayi wusiala dibaba.
23 Og det skjedde da hans tjenestedager var til ende, da drog han hjem til sitt hus.
Bu kamanisa bilumbu biandi bi kisalu, buna wuvutuka ku nzoꞌandi.
24 Men efter disse dager blev hans hustru Elisabet fruktsommelig, og hun trakk sig tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa:
Bilumbu bina bu bivioka, nketo andi Elizabeti weka mu buemba. Vayi zingondi zitanu kasuamina bila wukamba ti:
25 Så har Herren gjort med mig i de dager da han så til mig for å bortta min vanære iblandt menneskene.
—Tala maphangidi Pfumu! Niandi wumbengudidi thalu yimbote ayi botudi zitsoni ziama va meso ma batu boso.
26 Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
Mu ngondi yi nsambanu, Nzambi wufidisa mbasi Ngabi ku divula dimosi didi mu Ngalili. Dizina di divula beni Nazaleti,
27 til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria.
kuidi muana ndumba wumosi wuwizana makuela ayi bakala dimosi, diba mu nkuna Davidi. Dizina di bakala beni Zefu ayi dizina di muana ndumba Maliya.
28 Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner!
—Mboti aku e! Ngeyo wumonokono nlemvo kuidi Nzambi! Pfumu widi yaku!
29 Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen.
Maliya weka mona boma bu kawa mambu momo. Wuba ku kiyuvula tsundu yi mbote yoyo.
30 Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud;
Buna mbasi yinkamba: —Bika mona tsisi Maliya bila Nzambi wumueni kiadi.
31 og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
Tala: wela ba mu buemba ayi wela buta muana wu bakala; wela kuntedilanga Yesu.
32 Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone,
Wela ba wunneni. Wela tedudulungu “Nzambi yizangama” ayi Pfumu Nzambi wela kumvana kundu ki kipfumu ki nkulu andi Davidi.
33 og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. (aiōn g165)
Wela biadilanga, mu zithangu zioso, batu batotukila mu Yakobi ayilubialu luandi lulendi suka ko. (aiōn g165)
34 Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann?
Maliya wukamba Mbasi: —A buevi mela vangimina bila ndisi zaba nitu yi bakala ko?
35 Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.
Mbasi yimvutudila: —Pheve Yinlongo yela kuluka mu ngeyo ayi kitsusula ki lulendo lu Nzambi wuzangama kiela kufukidila. Diawu wunlongo wela butuka, wela tedudulungu Muana wu Nzambi.
36 Og se, Elisabet, din slektning, har også undfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nu i sin sjette måned.
Tala khombꞌaku Elizabeti, mamvandi widi mu buemba bu muana wu bakala mu bununu buandi. Niandi baba tedilanga sita weka mu ngondi andi yi nsambanu.
37 For ingen ting er umulig for Gud.
Bila kuisi ko diambu diela lembakana vanga Nzambi.
38 Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; mig skje efter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne.
Buna Maliya wuvutula: —Minu ndidi kisadi ki Pfumu. Bika mavangimina kuidi minu boso buididi mambu maku. Buna mbasi yimbika.
39 Men Maria stod op i de dager og skyndte sig til fjellbygdene, til en by i Juda,
Mu bilumbu bina, Maliya wuyenda nsualu-nsualu ku divula didiku miongo, mu zunga ki Yuda.
40 og hun kom inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet.
Wukota mu nzo Zakali ayi wuvana Elizabeti mboti.
41 Og det skjedde da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang fosteret i hennes liv, og Elisabet blev fylt med den Hellige Ånd
Thangu Elizabeti kawa mbote yi Maliya muanꞌandi wunikuka mu vumu kiandi. Buna wuwala mu Pheve Yinlongo.
42 og ropte med høi røst og sa: Velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frukt!
Ayi wuyamikina mu mbembo yingolo: —Ngeyo widi wusakumunu va miudi baketo ayi muana widi mu vumu kiaku widi wusakumunu.
43 Og hvorledes times mig dette, at min Herres mor kommer til mig?
Buna kuevi kubedi diambu diadi ti ngudi yi Pfumu ama kiza kuidi minu e?
44 For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang fosteret i mitt liv med fryd.
Bila mu thangu nguilu mbotiꞌaku mu matu mama buna muana wunikukini mu vumu kiama mu diambu di khini.
45 Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne av Herren.
Khini kuidi nketo wowo wuwilukila bila mambu momo makamba Pfumu mu diambu diandi mela vangama.
46 Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren,
Buna Maliya wukamba: Muelꞌama wunkembisanga nzitusu wu Pfumu
47 og min ånd fryder sig i Gud, min frelser,
ayi mpeve yama yilembo mona khini mu diambu di Nzambi, Mvulusi ama.
48 han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig,
Bila wubengudi thaluꞌandi va kisadi kiandi kikambulu mfunu, diawu zitsungi zioso ziela kuthedilanga nketo wu zikhini.
49 fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn,
Bila Nzambi yi zingolo zioso wuphangidi mambu manneni Dizina diandi didi dinlongo.
50 og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.
Ayi mamboti mandi mela zingilanga mu tsungi ka tsungi, kuidi bobo ba kunkizikanga.
51 Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke;
Wumonikisidi zingolo ziandi mu koko kuandi, wusasikisidi batu badi luniemo mu mintima miawu
52 han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små;
Wukuludi batu ba lulendo mu bikundu biawu bi kipfumu ayi wunangikidi batu bobo badi balembama
53 hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender.
Wuyukutisidi batu bobo baba nzala mu bima bimbote. Wusindika bamvuama mioko yi mioko
54 Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu
Wusadisidi kisadi kiandi Iseli mu thebukulu yi moyo mu mambote mandi.
Banga buididi tsila yi kavana bakulu beto kuidi Abalahami ayi kuidi nkunꞌandi mu zithangu zioso. (aiōn g165)
56 Og Maria blev hos henne omkring tre måneder, og vendte så hjem igjen til sitt hus.
Tezo ki zingondi zitatu Mliya kavuandila kuidi Elizabeti, bosi wuvutuka ku nzoꞌandi.
57 Men for Elisabet kom tiden da hun skulde føde, og hun fødte en sønn,
Lumbu ki Elizabeti ki buta bu kifuana, wubuta muana wu bakala.
58 og hennes granner og frender fikk høre at Herren hadde gjort sin miskunn stor mot henne, og de gledet sig med henne.
Bakundi bandi ayi bibutu biandi bu bawa phila Pfumu kamonisina mambote mandi, bamona khini va kimosi ayi niandi.
59 Og det skjedde på den åttende dag, da kom de for å omskjære barnet, og de vilde kalle ham Sakarias efter hans far.
Muana bu kadukisa dinana di bilumbu, bayiza mu diambu di nzengulu yi nitu yi kibakala. Bawu boso bazola kuntedila Zakali banga dizina di siandi,
60 Da tok hans mor til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes.
vayi nguandi wukamba ti: —Nana, dizina diandi Yowani.
61 Og de sa til henne: Men det er jo ingen i din ætt som har dette navn.
Vayi bawu bankamba: —Kadi mutu wumosi mu dikanda diaku kasi ko dizina diodi.
62 De gjorde da tegn til hans far for å få vite hvad han vilde han skulde hete.
Buna bayuvula dise, mu bidimbu, mu zaba dizina mbi katidi vana muana.
63 Og han bad om en tavle og skrev disse ord: Johannes er hans navn. Og de undret sig alle.
Wulomba tini ki dibaya; muna kasonika ti: —Dizina diandi Yowani. Buna batu boso basimina.
64 Men straks blev hans munn oplatt og hans tunge løst, og han talte og lovet Gud.
Muna thangu yina, munu andi wuzibudidi ayi ludimi luandi luniangukidi. Wuyolukidi ayi wukembisidi Nzambi.
65 Og det kom frykt på alle dem som bodde deromkring, og i alle Judeas fjellbygder talte de med hverandre om alle disse ting,
Batu babo bafikasana yawu bamona tsisi, ayi, bayolukilamambu beni mu tsi yoso yi miongo mi Yuda.
66 og alle som hørte det, la det på hjerte og sa: Hvad skal det da bli av dette barn? For Herrens hånd var med ham.
Babo bawa nsamu beni balunda wawu mu mintima miawu ayi batuba: “A buna muana beni buevi kela bela e?” Bila Pfumu wuba yandi.
67 Og hans far Sakarias blev fylt med den Hellige Ånd og talte profetiske ord og sa:
Dise diandi Zakali wufuluka mu Pheve Yinlongo, diawu kabikudila ti:
68 Lovet være Herren, Israels Gud, han som så til sitt folk og forløste det!
Nkembo kuidi Pfumu, Nzambi yi Iseli Bila wuyiza tala batu bandi ayi wuba kudidi
69 Og han opreiste oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus,
Wututotudidi nkudi wu lulendo mu nkuna Davidi, kisadi kiandi.
Banga bu kayolukila tona vana thonono mu miunu mi mimbikudi miandi minlongo: (aiōn g165)
71 en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss,
ti wela ku tukula mu mioko mi bambeni zieto; mu mioko mi batu bobo ba kutulendanga.
72 for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu,
Mu diambu di dukisa mambote kuidi bakulu beto ayi mu diambu di tebukila nguizani andi yinlongo moyo;
73 den ed han svor Abraham, vår far,
ayi tebukila moyo ndefi yoyo kalevila nkulu eto Abalahami
74 for å fri oss av våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt
mu kutuvana diluaku di kunsadila mu kambu tsisi bu kameni kutukula mu mioko mi bambeni zieto
75 i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager.
mu bunlongo ayi mu busonga, mu bilumbu bieto bi luzingu, va ntualꞌandi.
76 Men også du, barn, skal kalles den Høiestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde hans veier,
Ngeyo muana, wela tedudulungu Mbikudi wu Nzambi yizangama bila ngeyo wela tuaminina Pfumu ku ntualꞌandi mu diambu di kubika nzilꞌandi;
77 for å lære hans folk frelse å kjenne ved deres synders forlatelse
mu diambu di zabikisa kuidi batu bandi ti Nzambi wumveni phulusu ayi wunlemvukidi masumu andi.
78 for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot solopgang fra det høie gjeste oss,
Bila Nzambi eto fulukidi mu diadi ayi mu mambote Diawu mbuetete yi nsuka yela totukila ku yilu mu diambu dieto
79 for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.
mu diambu di kienzula bobo badi mu tombi ayi bobo badi mu kini ki lufua, ayi mu diambu di diaisa zithambi zieto mu nzila yi ndembama.
80 Men barnet vokste og blev sterkt i ånden, og han var i ødemarkene til den dag da han blev ført frem for Israel.
Muana wuyunduka ayi wukinda mu mpeve. Bosi wuzingila mu bibuangu bisuama nate mu lumbu kioki kakimonisa va meso ma batu ba Iseli.
