< Lukas 1 >
1 Eftersom mange har tatt sig fore å sette op en fortelling om de ting som er fullbyrdet iblandt oss,
Mangleja Teofile, sar so džane, but džene lije te pisin tare kova so sasa, so o Dol obećisada prekale prorokura, a ćerdilo maškar amende.
2 således som de som fra først av var øienvidner og blev ordets tjenere, har overgitt oss det,
Pisisade amenđe kola save korkore dikhlje vadži tare anglune đivesa thaj ćerdile sluge e Devlese Lafese,
3 så har også jeg foresatt mig, efterat jeg nøie har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng for dig, gjæveste Teofilus,
gija i me, mangleja Teofile, tuće pisiv sa redasa, golese so sa taro anglunipe ispitujisadem,
4 forat du kan lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er som du er oplært i.
te šaj ave uverimo kaj si čačipe kova so sikade tut.
5 I de dager da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte, og han hadde en hustru av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet.
Kana sasa o Irod caro ani Judeja, nesavo manuš savo akhardola Zaharija sasa svešteniko tare Avijineso redo. Lesi romni sasa tari kuštik e Aaronesi thaj akhardola Jelisaveta.
6 De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter.
Solduj džene sesa čačutne anglo Dol thaj živisade pale zapovestura thaj palo Zakon e Gospodeso bizo nisavo bilačhipe.
7 Og de hadde ikke barn; for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt ut i årene.
Al len ni sesa čhave, golese kaj i Jelisaveta naštine te ačhol khamni, a solduj džene sesa već purane.
8 Men det skjedde mens han gjorde prestetjeneste for Gud, da raden var kommet til hans skifte,
Jekh đive, o Zaharija služisada e Devle ano Hram golese kaj palo dužnost sasa leso redo,
9 at det efter preste-tjenestens sedvane tilfalt ham å gå inn i Herrens tempel og ofre røkelse;
golese so, palo adeti e sveštenikurengo birisade le kockasa te džal ano Hram e Gospodeso te kadil.
10 og hele folkemengden stod utenfor og bad i røkofferets stund.
Kana o Zaharija dija ano Hram te kadil, but manuša molisajle avral.
11 Da åpenbarte en Herrens engel sig for ham og stod på høire side av røkoffer-alteret.
Tegani e Zaharijase sikadilo o anđelo e Gospodeso savo ačhilo ki desno rig taro žrtveniko e kadimaso.
12 Og da Sakarias så ham, blev han forferdet, og frykt falt på ham.
Kana o Zaharija dikhlja le, uznemirisajlo thaj but darajlo.
13 Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! din bønn er hørt, og din hustru Elisabet skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Johannes;
Al o anđelo vaćarda lese: “Ma dara, Zaharije! Ćiri molitva sasa šundi. Ćiri romni i Jelisaveta ka bijanol murše thaj tu ka de le alav Jovan.
14 og han skal bli dig til glede og fryd, og mange skal glede sig over hans fødsel.
Tu ka ave radosno thaj baxtalo thaj but džene ka aven blagoslovime lese bijandimasa,
15 For han skal være stor for Herren, og han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal fylles med den Hellige Ånd like fra mors liv;
golese kaj vov ka avol baro anglo Gospod. Nikad ni ka pijol mol ni zuralo pijipe. Vov ka pherdol e Svetone Duxosa dok si ano vođi pe dako.
16 og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud,
O Jovane bute Izraelcuren ka iril anglo Gospod, angle lengo Dol.
17 og han skal gå i forveien for ham i Elias' ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk.
Vov ka džal anglo Gospod sar glasniko ano Duxo thaj ano zuralipe e prorokoso e Ilijaso. Ka miril e ile e dadenđe premale e čhave thaj ka iril kolen save ni šunen ano gođaveripe e pravednikurengo. Sa kava ka ćerol te pripremil e manušen te šaj aven spremna e Gospodese avimase.”
18 Og Sakarias sa til engelen: Hvorav skal jeg vite dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er langt ute i årene.
O Zaharija vaćarda e anđelose: “Pale soste me gova ka džanav? Golese kaj sem purano thaj mingri romni si bute beršenđi.”
19 Og engelen svarte ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg er utsendt for å tale til dig og forkynne dig dette glade budskap;
O anđelo phenda lese: “Me sem o Gavrilo, o anđelo savo ačhol anglo Dol. Bičhaldo sem te vaćarav tuće kava lačho lafi.
20 og se, du skal bli målløs, og ikke kunne tale før den dag da dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal fullbyrdes i sin tid.
Akh, ka ave laloro thaj ni ka vaćare dži gova đive dži kaj sa gova ni ćerdol, golese so ni pačajan ane mingre lafura save ka pherdon ano pravo vreme.”
21 Og folket stod og ventet på Sakarias, og de undredes over at han blev så lenge i templet.
E manuša ađućarde e Zaharija thaj čudisajle sose gaći majisajlo ano Hram.
22 Men da han kom ut, kunde han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, og han nikket til dem, og var og blev stum.
Al kana o Zaharija iklilo, naštine te vaćarol. Vov dija len znakura golese kaj sasa laloro. Gija e manuša haljarde kaj sasa le vizija ano Hram.
23 Og det skjedde da hans tjenestedager var til ende, da drog han hjem til sitt hus.
Kana nakhle e đivesa lese služimase ano Hram, o Zaharija đelo čhere.
24 Men efter disse dager blev hans hustru Elisabet fruktsommelig, og hun trakk sig tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa:
Pale kala đivesa i Jelisaveta lesi romni ačhili khamni thaj ni iklili avral taro čher pandž čhon.
25 Så har Herren gjort med mig i de dager da han så til mig for å bortta min vanære iblandt menneskene.
Golese i Jelisaveta vaćarda: “Gija ćerda manđe o Gospod! Ane kala đivesa sikada manđe po milost thaj uljarda mandar i ladž maškare manuša kaj ni sasa man čhave.”
26 Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
Kana i Jelisaveta sasa šovto čhon khamni, o Dol bičhalda e anđelo e Gavrilo ano Galilejsko foro o Nazaret
27 til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria.
ki čhej i Marija savi sasa mangli romese e Josifese savo sasa tari kuštik e carosi e Davidesi.
28 Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner!
Kana o anđelo o Gavrilo avilo late, phenda: “Av radosno, tu so arakhljan milost. O Gospod si tusa. [Blagoslovimi san maškare džuvlja!]”
29 Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen.
I Marija but darajli tare lese lafura thaj dija gođi savo sasa kava pozdrav.
30 Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud;
Al o anđelo o Gavrilo phenda laće: “Ma dara, Marijo! Golese kaj arakhljan milost anglo Dol.
31 og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
Akh, ka ačhe khamni, ka bijane čhave thaj ka de le alav Isus.
32 Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone,
Vov ka avol baro thaj ka akhardol Čhavo e Embare Devleso. O Gospod o Dol ka dol le o presto lese paradadeso e Davideso.
33 og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. (aiōn )
Vov ka carujil ane kuštika e Jakovese ane sa e đivesa thaj lese carstvose ni ka avol krajo.” (aiōn )
34 Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann?
Tegani i Marija pučlja e anđelo: “Sar ka avol gova kana sem me vadži čhej?”
35 Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.
O anđelo o Gavrilo vaćarda laće: “O Sveto Duxo ka avol pe tute thaj o zuralipe e Embare Devleso ka učharol tut. Golese kaj o čhavoro so ka bijandol ka avol sveto thaj ka akhardol Čhavo e Devleso.
36 Og se, Elisabet, din slektning, har også undfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nu i sin sjette måned.
Akh, i ćiri bibi i Jelisaveta ačhili khamni ane purane berša thaj ka bijanol murše. E manuša vaćarde kaj voj naštine te ačhol khamni, al akana si šov čhon khamni.
37 For ingen ting er umulig for Gud.
Golese kaj o Dol šaj te ćerol sa so phenol!”
38 Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; mig skje efter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne.
I Marija phenda: “Ake, me sem sluškinja e Gospodesi. Nek avol manđe palo ćiro lafi!” Thaj o anđelo đelo latar.
39 Men Maria stod op i de dager og skyndte sig til fjellbygdene, til en by i Juda,
Pale gola đivesa i Marija spremisajli thaj siđarda ani bregali phuv ano foro e Judejako.
40 og hun kom inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet.
Kana resli odori, đeli ano čher e Zaharijaso thaj pozdravisajli e Jelisavetasa.
41 Og det skjedde da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang fosteret i hennes liv, og Elisabet blev fylt med den Hellige Ånd
Kana i Jelisaveta šunda e Marijako pozdrav, čhelda o čhavo ane lako vođi thaj i Jelisaveta pherdili Svetone Duxosa.
42 og ropte med høi røst og sa: Velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frukt!
Andare sa o glaso vaćarda e Marijaće: “Emblagoslovimi san maškare sa e džuvlja thaj blagoslovimo si o čhavo ane ćiro vođi.
43 Og hvorledes times mig dette, at min Herres mor kommer til mig?
Kotar manđe kava čast kaj tu, i dej mingre Gospodesi, aviljan ke mande?
44 For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang fosteret i mitt liv med fryd.
Golese dikh, kana šundem ćiro pozdrav, taro radost čhelda o čhavoro ane mingro vođi.
45 Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne av Herren.
Blagoslovimi san tu so pačajan kaj ka pherdol kova so vaćarda tuće o Gospod!”
46 Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren,
Tegani i Marija vaćarda: “Slavil mingri duša e Gospode!
47 og min ånd fryder sig i Gud, min frelser,
Mingro duxo veselil pe ano Dol, ane mingro Spasitelji,
48 han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig,
golese so sasa milostivno e poniznone sluškinjaće. Golese dikh, od akana ka akharen man blagoslovimi sa e kuštika.
49 fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn,
Golese so ćerda manđe baro šukaripe o Zuralo Dol. Sveto si leso alav!
50 og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.
Vov si milostivno sa e manušenđe tari kuštik dži i kuštik, kolenđe save daran lestar.
51 Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke;
Pe vastesa sikada piro zuralipe, čhudija pestar kolen save si barikane ane ile thaj ani gođi.
52 han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små;
Čhudija e vladaren taro lengo presto, thaj vazdija e poniznonen.
53 hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender.
E bokhalen čaljarda šukarimasa, a e barvalen mukhlja čuče vastencar.
54 Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu
Pomožisada e Izraele, ćire sluga, golese kaj dol pe gođi taro milost,
55 - således som han talte til våre fedre - mot Abraham og hans ætt til evig tid. (aiōn )
sar so obećisada amare paradadenđe, e Avraamese thaj lese potomkurenđe ane sa e đivesa.” (aiōn )
56 Og Maria blev hos henne omkring tre måneder, og vendte så hjem igjen til sitt hus.
I Marija bešli e Jelisavetasa paše trin čhon thaj pale gova irisajli čhere.
57 Men for Elisabet kom tiden da hun skulde føde, og hun fødte en sønn,
Kana i Jelisavetaće avilo o sato te bijanol, bijanda čhave.
58 og hennes granner og frender fikk høre at Herren hadde gjort sin miskunn stor mot henne, og de gledet sig med henne.
Laće pašutne thaj lačhi familija šunde kaj o Gospod sikada laće baro milost thaj radujisajle lasa.
59 Og det skjedde på den åttende dag, da kom de for å omskjære barnet, og de vilde kalle ham Sakarias efter hans far.
Kana e čhavore sesa ohto đive, avile te ćeren lese suneti thaj manglje te den le alav lese dadeso – Zaharija.
60 Da tok hans mor til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes.
Al i Jelisaveta vaćarda: “Na, leso alav ka avol Jovan!”
61 Og de sa til henne: Men det er jo ingen i din ætt som har dette navn.
Von phende lačhe: “Naj tut khoni ani ćiri familija gole alavesa!”
62 De gjorde da tegn til hans far for å få vite hvad han vilde han skulde hete.
Tegani vastencar pučlje e dade e Zaharija sar bi vov manđola te avol leso alav.
63 Og han bad om en tavle og skrev disse ord: Johannes er hans navn. Og de undret sig alle.
Thaj o Zaharija manglja khanči pe soste šajine te pisil thaj pisisada: “Jovan ka avol leso alav.” Thaj savore čudisajle.
64 Men straks blev hans munn oplatt og hans tunge løst, og han talte og lovet Gud.
Tare jekh drom putardilo leso muj thaj lesi čhib, tegani o Zaharija lija te vaćarol thaj lija te slavil e Devle.
65 Og det kom frykt på alle dem som bodde deromkring, og i alle Judeas fjellbygder talte de med hverandre om alle disse ting,
I dar e Devlesi avili ane sa lenđe pašutne thaj ki sa i bregali Judeja vaćarda pe tare kava so sasa.
66 og alle som hørte det, la det på hjerte og sa: Hvad skal det da bli av dette barn? For Herrens hånd var med ham.
Savore so šunde gova, dije gođi tare gova thaj phende: “So ka avol tare kava čhavo? Golese so o va e Gospodeso sasa pe leste.”
67 Og hans far Sakarias blev fylt med den Hellige Ånd og talte profetiske ord og sa:
O Zaharija, e Jovaneso dad, pherdilo e Svetone Duxosa thaj prorokujisada:
68 Lovet være Herren, Israels Gud, han som så til sitt folk og forløste det!
“Blagoslovimo si o Gospod o Dol e Izraeleso, golese so avilo thaj otkupisada e manušen!
69 Og han opreiste oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus,
Vazdija amenđe e zurale Spasitelje, tari kuštik e carosi e Davidesi, pe slugase,
70 således som han talte gjennem sine hellige profeters munn fra fordums tid av, (aiōn )
sar so vaćarda ano purano vreme andare muja tare pe sveta prorokura, (aiōn )
71 en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss,
kaj ka ikalol amen tare amare dušmanura thaj tare vasta savorenđe save mrzin amen.
72 for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu,
Sasa milosno amare paradadenđe, thaj ispunisada piro sveto savez,
73 den ed han svor Abraham, vår far,
savez savo dija e Avraamese amare paradadese,
74 for å fri oss av våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt
te ikalol amen tare vasta amare dušmajenđe, te šaj služi e Devle bizi dar,
75 i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager.
ano svetost thaj ano pravednost angle leste sa dok sam džuvde.
76 Men også du, barn, skal kalles den Høiestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde hans veier,
A tu Jovane, čhaveja mingreja, ka ave akhardo proroko e Embare Devleso, golese so ka dža anglo Gospod te pripremi lese o drom.
77 for å lære hans folk frelse å kjenne ved deres synders forlatelse
Ka sikave lese manušen sar te pindžaren o spasenje prekalo oproštenje tare lenđe grehura.
78 for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot solopgang fra det høie gjeste oss,
Golese so si e Devleso ilo milostivno, tare savo ka avol amenđe o svetlost e sabalinako tari visina,
79 for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.
te svetlil kolenđe so bešen ano kalipe thaj ani sena e merimasi, a amare pingre te usmeril ko drom taro mir.”
80 Men barnet vokste og blev sterkt i ånden, og han var i ødemarkene til den dag da han blev ført frem for Israel.
A o čhavoro o Jovane barilo thaj zurajlo duxosa. Kana barilo, đelo ani pustinja sa dži kaj ni iklilo angle Izraelcura te propovedil.