Lukas 1
1 Eftersom mange har tatt sig fore å sette op en fortelling om de ting som er fullbyrdet iblandt oss,
Bonchcho Tewofiloosa, nu giddon polettidabas daroti, banttaw dandda7ettida mela xaafidosona.
2 således som de som fra først av var øienvidner og blev ordets tjenere, har overgitt oss det,
He taarikiya entti xaafiday koyroppe doomidi ayfe markkatinne qaala haggaazeyssati nuus odidayssa.
3 så har også jeg foresatt mig, efterat jeg nøie har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng for dig, gjæveste Teofilus,
Takka ta baggara koyroppe akeeka xeellidaappe guye, he taarikiya hanotaa maarayada new xaafoy taw lo77o gidi benttis.
4 forat du kan lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er som du er oplært i.
Hessika, ne tamaaridabay tuma gideyssa erisanaassa.
5 I de dager da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte, og han hadde en hustru av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet.
Yihuda kawuwa Heroodisa wode Abbaya yaraappe gidida Zakkariyaasa giya Ayhude kahiney de7ees. Iya machchiyaka Aarona sheeshaappe. I sunthaykka Elsabeexo.
6 De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter.
Nam77ayka Godaa woganne kiita ubbaa naagidi borey baynna Xoossaa sinthan xillotethan de7idosona.
7 Og de hadde ikke barn; for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt ut i årene.
Hanoppe attin Elsabeexa maynthi gidida gisho enttaw na7i baawa. Nam77ayka qassi cimidosona.
8 Men det skjedde mens han gjorde prestetjeneste for Gud, da raden var kommet til hans skifte,
Issi gallas Zakkariyaasi ba gishuwa maaran Xoossaa sinthan kahinetethan haggaazees.
9 at det efter preste-tjenestens sedvane tilfalt ham å gå inn i Herrens tempel og ofre røkelse;
Kahinetetha wogan Xoossa Keethi gelidi ixaane cuyisanaw iya saami gakkis.
10 og hele folkemengden stod utenfor og bad i røkofferets stund.
Ixaaney cuya wode asay karen woossees.
11 Da åpenbarte en Herrens engel sig for ham og stod på høire side av røkoffer-alteret.
Godaa kiitanchchoy yarshshuwa yarshshiya bessaafe ushachcha baggara eqqidi benttis.
12 Og da Sakarias så ham, blev han forferdet, og frykt falt på ham.
Zakkariyaasi iya be7ida wode dagammidi daro yayyis.
13 Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! din bønn er hørt, og din hustru Elisabet skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Johannes;
Shin kiitanchchoy iyaakko, “Zakkariyaasa yayyofa; ne woosay si7ettis. Ne machchiya Elsabeexa adde na7a yelana, iya Yohaannisa gada ne sunthana.
14 og han skal bli dig til glede og fryd, og mange skal glede sig over hans fødsel.
I new injjenne ufayssi gidana; daroti iya yeletethan ufayttana.
15 For han skal være stor for Herren, og han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal fylles med den Hellige Ånd like fra mors liv;
Godaa sinthan I gita gidana woyne ushshaa gidin hara mathoya ushshaa uyenna. Ba aaye ulon de7ishe Geeshsha Ayyaanan kumana.
16 og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud,
Isra7eele asatappe darota bantta Godaa, Xoossaakko zaarana.
17 og han skal gå i forveien for ham i Elias' ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk.
Aawata wozana naytakko zaarana, kiitettonayssata xillota cinccatethaako zaarana mela, Godaas bessiya dere giigisanaw Eliyaasa ayyaananinne wolqqan Godaa sinthan baana” yaagis.
18 Og Sakarias sa til engelen: Hvorav skal jeg vite dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er langt ute i årene.
Zakkariyaasi kiitanchchuwako, “Ta hessa aybin eranee? Taaranne ta machcheera cimida” yaagis.
19 Og engelen svarte ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg er utsendt for å tale til dig og forkynne dig dette glade budskap;
Kiitanchchoy zaaridi, “Taani Xoossaa sinthan eqqiya Gabreele. Ha mishirachchuwa new odanaw Xoossaafe kiitetas.
20 og se, du skal bli målløs, og ikke kunne tale før den dag da dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal fullbyrdes i sin tid.
Hekko, wodiya naagidi polettiya ta qaala ne ammanonna ixxida gisho, hayssi polettana gakkanaw neeni muume gidana, odettanawukka dandda7akka” yaagis.
21 Og folket stod og ventet på Sakarias, og de undredes over at han blev så lenge i templet.
He wode Zakkariyaasi Xoossa Keethi gelidi gam77ida gisho, aybi hanide gidi asay karen naagishe gam77is.
22 Men da han kom ut, kunde han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, og han nikket til dem, og var og blev stum.
I kare keyidi enttana odisanaw dandda7ibeenna. Malli besoppe attin odettanaw dandda7onayssa be7ida wode qonccethi be7idayssa eridosona.
23 Og det skjedde da hans tjenestedager var til ende, da drog han hjem til sitt hus.
Zakkariyaasi ba haggazuwa polidi soo simmis.
24 Men efter disse dager blev hans hustru Elisabet fruktsommelig, og hun trakk sig tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa:
Hessafe guye, iya machchiya Elsabeexa qanthatasu. Ichchashu ageena kumethi bana geenthada gam77asu.
25 Så har Herren gjort med mig i de dager da han så til mig for å bortta min vanære iblandt menneskene.
Iya, “Goday ba maarotan ta boriya asaa giddofe digganaw be7idi ha wodiyan hayssa oothis” yaagasu.
26 Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
Elsabeexa qanthatin usuppuntha ageenan, Xoossay kiitanchchuwa Gabreele Galiila biittan de7iya Naazirete katamaa kiittis.
27 til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria.
Kawuwa Dawite sheeshaappe gidida Yoosefa giya uraas oyshettida geela7eekko kiittis. He geela7iya Mayraamo geetettawusu.
28 Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner!
Kiitanchchoy iikko bidi, “Daro dosettidare, saroy new gido, Xoossay neera de7ees” yaagis.
29 Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen.
Mayraama iya odan daro dagammada, “Hayssi aybi sarotho” gada heetasu.
30 Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud;
Kiitanchchoy zaaridi, “Mayraame babbofa; neeni Xoossaa sinthan saba demmadasa.
31 og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
Hekko neeni qanthatana adde na7a yelana, iya sunthaaka Yesuusa gada sunthana.
32 Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone,
I gita gidana, Ubbaafe Bolla Xoossaa na7aa geetetti xeegettana. Godaa Xoossay iya aawa Dawite araata iyaw immana.
33 og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. (aiōn g165)
I Yayqooba sheeshaa bolla merinaw kawotana; iya kawotethaas zawi baawa” yaagis. (aiōn g165)
34 Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann?
Mayraama kiitanchchuwako, “Hessi waanidi hananee? Ta adde erikke” yaagasu.
35 Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.
Kiitanchchoy zaaridi, “Geeshsha Ayyaanay ne bolla wodhdhana, Ubbaafe Bolla Xoossaa wolqqay ne bolla kuyattana. Hessa gisho, yelettiya geeshsha na7ay Xoossaa Na7aa geetettana.
36 Og se, Elisabet, din slektning, har også undfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nu i sin sjette måned.
Hekko, ne dabbiya Elsabeexa ba cimatetha laythan adde na7a qanthatasu. Iya maynthi geetettidaaro, shin ha77i usuppuntha ageena oykkasu.
37 For ingen ting er umulig for Gud.
Xoossaa xooniyabay baawa” yaagis.
38 Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; mig skje efter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne.
Mayraama, “Hekko, taani Godaa aylliw, ne qaalada taw hano” yaagasu. Hessafe guye, kiitanchchoy iippe shaakettis.
39 Men Maria stod op i de dager og skyndte sig til fjellbygdene, til en by i Juda,
Mayraama he saaminttan denddada Yihuda biittan de7iya issi geze katama basu.
40 og hun kom inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet.
Zakkariyaasa soo gelada Elsabeexo sarothasu.
41 Og det skjedde da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang fosteret i hennes liv, og Elisabet blev fylt med den Hellige Ånd
Elsabeexa Mayraami sarothuwa si7ida wode I uluwan de7iya na7ay ufayssan guppis. Elsabeexa Geeshsha Ayyaanan kumada,
42 og ropte med høi røst og sa: Velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frukt!
ba qaala dhoqqu oothada, “Neeni maccasaa giddofe anjjettidaaro, ne qanthatida na7aykka anjjettidayssa.
43 Og hvorledes times mig dette, at min Herres mor kommer til mig?
Hanoshin, ta Godaa aaye, neeni taakko yaana mela taani oonee?
44 For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang fosteret i mitt liv med fryd.
Hekko ne sarothuwa ta si7ida wode ta uluwan de7iya na7ay ufayssan guppis.
45 Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne av Herren.
Goday polana gidi immida qaala ammanidaara, iya anjjettidaaro” yaagasu.
46 Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren,
Mayraama hayssada yaagasu: “Ta shemppiya Godaa bonchchawusu,
47 og min ånd fryder sig i Gud, min frelser,
ta Ayyaanay dhaliya Xoossan ufayttees.
48 han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig,
I ba aylle kawushshatethaa be7is. Hachchife doomidi yeletethi ubbay tana anjjettidaaro gaana.
49 fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn,
Ays giikko, wolqqaama gidida I, taw gitabaa oothis. Iya sunthay Geeshshaa.
50 og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.
Iya bonchcheyssata bolla, iya maarotethay merinaappe merinaa gakkanaassa.
51 Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke;
Ba qesiyan minobaa oothis, bantta wozanan otortteyssata laallis.
52 han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små;
Wolqqaama kawota araataappe kawushshis; banttana kawushshidayssata kabboys.
53 hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender.
Koshattidayssata lo77oban kalssis, shin dureta mela kushe yeddis.
54 Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu
Ba maarota qoppidi, Ba aylliya Isra7eele maaddis.
Hessika nu aawatas odida qaalaa, Abrahamesinne iya sheeshas gidayssa merinaw polanaassa” yaagasu. (aiōn g165)
56 Og Maria blev hos henne omkring tre måneder, og vendte så hjem igjen til sitt hus.
Mayraama Elsabeexi matan heedzu ageena mela gam77ada ba soo simmasu.
57 Men for Elisabet kom tiden da hun skulde føde, og hun fødte en sønn,
Elsabeexis yelo qammay gakkin adde na7a yelasu.
58 og hennes granner og frender fikk høre at Herren hadde gjort sin miskunn stor mot henne, og de gledet sig med henne.
I shoorotinne I dabboti Goday gita maarota oothidayssa si7idi, iira issife ufayttidosona.
59 Og det skjedde på den åttende dag, da kom de for å omskjære barnet, og de vilde kalle ham Sakarias efter hans far.
Hosppuntha gallasan yooga na7a qaxxaranaw yidosona. Iya aawa sunthan Zakkariyaasa gidi sunthanaw koyidosona.
60 Da tok hans mor til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes.
Shin aayiya, “Akkay, Yohaannisa geetettanaw bessees” yaagasu.
61 Og de sa til henne: Men det er jo ingen i din ætt som har dette navn.
Enttika, “Ne dabbotappe ha sunthan xeegettiday oonikka baawa” yaagidosona.
62 De gjorde da tegn til hans far for å få vite hvad han vilde han skulde hete.
Iya aaway oona gidi sunthaneekko eranaw koyidi iya malla oychchidosona.
63 Og han bad om en tavle og skrev disse ord: Johannes er hans navn. Og de undret sig alle.
I xaafiyabaa oychchi ekkidi, “Iya sunthay Yohaannisa” gidi xaafis. Ubbay I xaafidayssa be7idi malaalettidosona.
64 Men straks blev hans munn oplatt og hans tunge løst, og han talte og lovet Gud.
Iira Zakkariyaasa inxarssay bilettis, Xoossaa galatishe odetethi oykkis.
65 Og det kom frykt på alle dem som bodde deromkring, og i alle Judeas fjellbygder talte de med hverandre om alle disse ting,
Shooroti ubbay yashshan kumidosona. Ha hanidabay geze Yihuda biittan odettis.
66 og alle som hørte det, la det på hjerte og sa: Hvad skal det da bli av dette barn? For Herrens hånd var med ham.
Hessa si7ida ubbay, “Ha na7ay ay hananddeshsha” gidi bantta giddon odettidosona. Godaa kushey iyara de7ees.
67 Og hans far Sakarias blev fylt med den Hellige Ånd og talte profetiske ord og sa:
Yohaannisa aaway Zakkariyaasi Geeshsha Ayyaanan kumidi hayssada yaagidi tinbbite odis.
68 Lovet være Herren, Israels Gud, han som så til sitt folk og forløste det!
“Isra7eeliya Goday galatetto, yidi ba asaa wozis.
69 Og han opreiste oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus,
Ba aylliya Dawite keethan atotethaa kaciya denthis.
Hessika beni wode geeshsha nabeta doonan odettidayssa mela, (aiōn g165)
71 en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss,
Iya ashoy nu morkketappenne nuura eqettiya ubbaa kushiyappe.
72 for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu,
Hessa I oothiday nu aawatas ba maarota bessanaasinne, ba geeshsha caaquwa naaganaassa.
73 den ed han svor Abraham, vår far,
Nu aawa Abrahames caaqqida caaquwa qoppanasinne
74 for å fri oss av våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt
nu morkketa kusheppe kessidi yashshi baynna iya haggaazana melassa.
75 i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager.
Nu laytha ubban geeshshatethaninne xillotethan ba sinthan nuna essanaassa.
76 Men også du, barn, skal kalles den Høiestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde hans veier,
Qassi laa na7aw, neeni Ubbaafe Bolla Xoossaa nabe geetettana. Godaa ogiya loythanaw ne iya sinthan baana.
77 for å lære hans folk frelse å kjenne ved deres synders forlatelse
Entta nagaray qushettin, entti atotethi demmanayssa ne Godaa deriyas odana.
78 for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot solopgang fra det høie gjeste oss,
Nu Xoossaa lo77o maarotethaafe denddoyssan wontta xalqey nuus saluwappe keyis.
79 for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.
Hessika dhumaninne, hayqo kuya garssan de7eyssatas poo7isanaassa, nu tohuwakka saro ogiyakko zaaranaassa” yaagis.
80 Men barnet vokste og blev sterkt i ånden, og han var i ødemarkene til den dag da han blev ført frem for Israel.
Na7ay diccis, Ayyaanan minnis, Isra7eele asaas qonccana gakkanaw bazzo biittan de7is.
