Lukas 9
1 Og han kalte de tolv sammen og gav dem makt og myndighet over alle de onde ånder og til å helbrede sykdommer,
Isus u čimat pă dvanaest apostolur la jăl šă jăl lju dat pučeri šă autoritet pă toc drašj, šă pučeri să ăntremi bičišugur.
2 og han sendte dem ut for å forkynne Guds rike og helbrede syke.
Atunšje Isus lju mănat afară šă să proglasalaskă kraljevstva alu Dimizov šă să ozdravalaskă pă bičež.
3 Og han sa til dem: Ta ikke noget med på veien, hverken stav eller skreppe eller brød eller penger! heller ikke skal I ha to kjortler hver.
Isus lju zăs alor: “Nu loc njimika ku voj pă kalje avostră, njiš botă, njiš taškă, njiš mănkari, njiš banj. Njime să nu je maj una kămašă ku jăl.
4 Og i det hus I kommer inn i, der skal I bli, og fra det skal I dra videre.
Ăm kari gođe kasa măržjec, fijec akulo păn šje nu fužjec dăm varuš.
5 Og hvert sted hvor de ikke tar imot eder, gå ut av den by og ryst støvet av eders føtter til et vidnesbyrd mot dem!
Hunđi gođe nu vă punji ureči, fužjec dăm ala varuš šă ăm znak dă upozorenje kă ăl laš la sudbina aluj, skutărăcăvă prašina dă pă pišjori.”
6 Så gikk de ut og drog omkring fra by til by og forkynte evangeliet og helbredet folk allesteds.
Aša jej sur lot afară să mergă dăm sat ăm sat să propovjedalaskă Hir fălos šă ozdravalaskă pă bičež pă hunđi gođ meržji.
7 Men fjerdingsfyrsten Herodes fikk høre om alt det som skjedde, og han var i stor tvil, fordi det blev sagt av nogen at Johannes var opstanden fra de døde,
Vladar Herod u auzăt dă kutotu šje Isus u făkut, šă are zăbunjit kă orikic zăšje kă Ivan Krstitelj u uskrnulit dăm morc.
8 men av andre at Elias hadde vist sig, men av andre igjen at en profet, en av de gamle, var opstanden.
Šă orikic zăšje kă prorok Ilija su arătat pă pămănt kănd alci gănđe kă unu prorok dă kănva u vinjit ăm kust.
9 Og Herodes sa: Johannes lot jeg halshugge; men hvem er denne, som jeg hører sådant om? Og han søkte å få se ham.
Ali Herod u zăs: “Ju am tijet kapu alu Ivan, ali šinji ăj omusta dă kari aud dăstafele vorbi?” Jăl da be šćipta să vadă pă Isus.
10 Og apostlene kom tilbake og fortalte ham alt det de hadde gjort; og han tok dem med sig og drog avsides til en by som heter Betsaida.
Kănd sor ăntors apostoli ur spus alu Isus kutotu šje ur făkut. Atunšje Isus lju dus pă lok pustulot apropi dă varuš Betsaida.
11 Men da folket fikk det å vite, fulgte de efter ham; og han tok imot dem og talte til dem om Guds rike, og helbredet dem som trengte til lægedom.
Lume ur saznalit šă ur sljedilit pă Isus. Aša lju apukat la jăl šă lju spus dă kraljevstva alu Dimizov šă u ozdravalit pă eje kari asre bičež.
12 Men dagen begynte å helle; da gikk de tolv til ham og sa: La folket fare, så de kan gå bort i byene og bygdene heromkring og få herberge og finne føde! for her er vi på et øde sted.
Mar kitră dă sara Dvanaest apostolur ur vinjit la Isus šă ur zăs: “Mănă pă lumi ăndărăt, aša să mergă să ăš aflji lok dă kulkat šă dă mănkat kă noj šćenj ăm pustinjă ajišje.”
13 Han sa da til dem: Gi I dem å ete! Men de sa: Vi har ikke mere enn fem brød og to fisker, medmindre vi skulde gå bort og kjøpe mat til alt dette folk.
Isus lju zăs: “Voj dăđecălji šjeva dă mănkat.” Jej ur ăntors vorba: “Noj avenj čar pet darabur dă pită šă doj pešć. Noj săngur să mărženj šă să kumpărănj mănkari dă totă lumesta?”
14 For det var omkring fem tusen menn. Da sa han til sine disipler: La dem sette sig ned i lag på femti mann!
Jej ur umărat hunđiva pet hiljada dă bărbec, Isus u zăs alu učenici aluj: “Punjecălji să šadă ăm grupur po pedeset lumi să šadă una.”
15 Og de gjorde så og lot alle sette sig ned.
Šă apostoli ur făkut kum lju zăs, lju pus pă toc să šadă žjos.
16 Da tok han de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem, og han brøt dem og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket.
Atunšje Isus u lot pet dărabur dă pită šă doj dărabur dă pešć šă su ujtat sus ăm nor, Isus u blagoslovulit šă u ruptă ăm dărăbelji, atunšje u dat alu učenici aluj să pujă dădănenći alu lumi.
17 Og de åt og blev mette alle sammen; og da de tok op de stykker som var blitt tilovers efter dem, blev det tolv kurver.
Šă jej toc ur mănkat šă asre sătulj. Šă jej ur akuljes dvanaest košarur dă dărăbelji šje ur rămas.
18 Og det skjedde engang mens han bad, og disiplene var alene med ham, da spurte han dem og sa: Hvem sier folket at jeg er?
Undată kănd su ăntors Isus pum parći să să aroži, učenici asre ku jăl šă Isus u ăntribat: “Šje zăšji lume šinji mes ju?”
19 De svarte: Døperen Johannes; andre at du er Elias; andre igjen at en profet, en av de gamle, er opstanden.
Jej ur ăntors vorba: “Ivan šje Bučază, makar orikic zăšji Ilija prorok a hejelanc kă ješć prorok dă kănva kari u uskrsnulit dăm morc.”
20 Han sa til dem: Men I, hvem sier I at jeg er? Da svarte Peter: Guds Messias.
Isus u ăntribat: “A voj? Šje zăšjec voj, šinji mes ju?” Petar u ăntors vorba: “Tu ješć Krist kari ăj mănat dă la Dimizov!”
21 Men han bød dem strengt at de ikke skulde si dette til nogen,
Isus u dat atunšje zapovjed mari, šje lji branale să spujă asta alu šjinjiva kă jăl ăj Mesija.
22 og han sa: Menneskesønnen skal lide meget og forkastes av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde og slåes ihjel, og opstå på den tredje dag.
Atunšje Isus u zăs: “Ju, Fišjoru alu Omuluj trăbă să păc mulći patnjur. Bătărnji kari ăs glavni ăntri židovur, mari popur šă učitelju dă zakonu alu Mojsije mu odbacali. Jej mur amură, a ju treći zuă uj uskrsnuli.”
23 Og han sa til alle: Vil nogen komme efter mig, da må han fornekte sig selv og hver dag ta sitt kors op og følge mig.
Atunšje Isus u zăs alu toc: “Dakă šinjiva gănđešći să mă sljedălaskă pă minji, elši trăbă să odbijalaskă să kušči dă pă žăndurlje aluj, jăl săngur să ăš je krušje aluj totă zua šă să mă sljedălaskă pă minji.
24 For den som vil berge sitt liv, skal miste det, men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det.
Šinji gođ gănđešći să ăš spasalaskă kustuš ala lu perđi do kraja, šă šinji gođe šu perđi kustuš păntru minji ala su spasalisă vječno.
25 For hvad gagner det et menneske om han vinner den hele verden, men mister sig selv eller tar skade på sig selv?
Šje ari benji om dăm aje dakă kapătă celi svet, a jăl ăj uništilit ili părdut?
26 For den som skammer sig ved mig og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme sig ved når han kommer i sin og sin Faders og de hellige englers herlighet.
Dakă ăj alu šjinjiva rušunji dă minji ili dă vorbilje amelji, šă ju Fišjoru alu Omuluj ju fi rušănji dă ala om, kănd uj vinji ăm slava aluj, ăm slava alu tatusu šă ăm slava alu svănc anđeji.
27 Jeg sier eder for sant: Nogen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser Guds rike.
Anume ju zăk, ăs orikic kari stă ajišje kari nor muri majnti dă šje nor viđe kraljevstva alu Dimizov.”
28 Og det skjedde omkring åtte dager efterat han hadde talt dette, at han tok med sig Peter og Johannes og Jakob og gikk op i fjellet for å bede.
Hunđiva osam zălji dă pă ešće svatur Isus u lot pă Petar, Ivan šă pă Jakov ku jăl, šă u mers sus pă đal să să aroži.
29 Og mens han bad, blev hans åsyn anderledes å se til, og hans klædning blev hvit og skinte som lynet.
Atunšje kum să aruga, ubrazu aluj u ščimbat tari, šă coljilje aluj sur ščimbat am alb dă svitlăze.
30 Og se, to menn talte med ham, og det var Moses og Elias;
Doj ominj su pojavalit, svite ku Isus. Eje asre Mojsije šă prorok Ilija.
31 de viste sig i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulde fullbyrde i Jerusalem.
Jej su arătat ăm slavă šă jej svite dă morči aluj šje u fi ăm Jeruzalem.
32 Peter og de som var med ham, var tunge av søvn; men da de blev fullt våkne, så de hans herlighet og de to menn som stod hos ham.
Pă Petar šă pă urtašji aluj lju furat somnu ali jej sur skulat šă lor văzut pă Isus ăm slava aluj ku doj ominj šje stăće ku Isus.
33 Og det skjedde da de skiltes fra ham, da sa Peter til Jesus: Mester! det er godt at vi er her; la oss gjøre tre boliger, en til dig, og en til Moses, og en til Elias! - han visste ikke hvad han sa.
Kănd jej fužje, Petar u zăs alu Isus: “Domnu, anovă nji benji ajiše! Lasă făšjenj tri koljibur: unu păntru činji, šă unu păntru Mojsije šă unu păntru prorok Ilija.” Jăl nu šćije šje svitešći, sămăna kă bulunzešči.
34 Som han sa dette, kom en sky og overskygget dem; og de blev forferdet da de kom inn i skyen.
Šă kănd Petar svite, oblak u vinjit dasupra pă Petar šă pă urtašji aluj šă jej su ănfrikušat.
35 Og det kom en røst ut av skyen: Dette er min Sønn, den utvalgte; ham skal I høre!
Atunšje su ăuzăt graj dăm oblak: “Asta ăj Fišjoru amnjov, ju lam izabralit! Punjec ureći la jăl!”
36 Og da røsten kom, var ingen å se, uten Jesus alene. Og de tidde stille og fortalte ingen i de dager noget av det som de hadde sett.
Kănd graju su auzăt, Isus are săngur. Učenici ur tăkut šă nor spus alu njime šje ur văzut.
37 Og det skjedde dagen derefter, da de kom ned fra fjellet, at meget folk kom ham i møte.
Hajelantă ză Isus šă učenici aluj ur vinjit žjos dă pă đal šă ăl ašćipta gărmadă dă lumi.
38 Og se, en mann av folket ropte: Mester! jeg ber dig: Se til min sønn! for han er min eneste,
Ăm gărmade are om kari mužje: “Učitelju, ju mă arog, ujtăći pă fišjorum daje kă jăl ăj jedini kupilu amnjov!
39 og se, en ånd griper ham, og straks setter han i et skrik, og den sliter i ham så han fråder; og det er så vidt den slipper ham, og ille farer den da med ham;
Ujtăći, duh ăl napadalešći šă jăl dăm turdată căpă, ăl skutără ăm gărčur šă fašji spumi la gură šă dabe fužji dă la jăl, ku mukă ăm ăl baći.
40 og jeg bad dine disipler at de skulde drive den ut, men de kunde ikke.
Ju mam arugat la učenici atej kari as re ku noj dakă ar puće jej să măjă pă draku afară ali jej nu puće.”
41 Jesus svarte og sa: Du vantro og vrange slekt! hvor lenge skal jeg være hos eder og tåle eder? Før din sønn hit!
Isus u ăntors vorba: “O voj nevjernă šă ubraznikă generacijă! Kită dobă trăbă să fjuv ku voj? Kită dobă trăbă să vă trpălesk? Adăl pă fišjoruc ajišje!”
42 Ennu mens han var på veien til ham, rev og slet den onde ånd i ham; men Jesus truet den urene ånd og helbredet gutten og gav ham tilbake til hans far.
Kănd kupilula u vinjit la Isus, draku lu vărljit žjos šă ăl skutura am gărčur. Isus lu mužjit pă duhu rov šă pă kupilu lu ozdravalit, šă ăm napoj lu dat la tatusu.
43 Og alle var slått av forundring over Guds storhet.
Jej asre toc ămirac la autoritetu aluj šă kit ăj dă mari Dimizov. Atunšje kănd inka toc să ămira šje u făkut, Isus u svătit ku učenici aluj:
44 Men mens alle undret sig over alt det han gjorde, sa han til sine disipler: Gjem disse ord i eders ører: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender!
“Zapamtalecă vorbilješće, šă ăngănđecăvă dă jelji.” Isus u zăs: “Ju, Fišjoru alu Omuluj uj fi dat ăm mănjilje alu omuluj.”
45 Men de skjønte ikke dette ord, og det var skjult for dem, så de ikke fattet det, og de fryktet for å spørre ham om dette ord.
Jej nor prišjiput šje u gănđit jăl ku aje să zăkă. Značenje are askunsă dă la jej, a alor lji are frikă să ăl ăntrebi pă jăl dă aje.
46 Men det kom en tanke op i dem om hvem som vel var den største av dem.
Učenici su apukat să raspravljalaskă šinji dăm jej ar puće să fijă maj mari.
47 Men da Jesus så deres hjertes tanke, tok han et lite barn og stilte det ved siden av sig
Isus lji šćije găndu ăm sufljičilje alor atunšje Isus u lot pă kupil mik šă lu pus lăngă jăl
48 og sa til dem: Den som tar imot dette lille barn for mitt navns skyld, tar imot mig, og den som tar imot mig, tar imot ham som sendte mig; for den som er den minste iblandt eder alle, han er stor.
atunšje lju zăs: “Šinji gođe apukă pă kupilusta mik ăm numilje amnjov apukă pă minji. Šă šinji gođe apukă pă minji, apukă isto šă pă ala kari mu mănat. Daje kă maj mik ăntri voj ăj maj mari.”
49 Da svarte Johannes og sa: Mester! vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det, fordi han ikke er i følge med oss.
Ivan u zăs: “Domnu noj anj văzut pă unu om kari ăm numilje atov mănă drašj afară dăm ominj šă noj anj zăs să nu fakă aje, daje kă jăl nu ăj unu dăm noj.”
50 Og Jesus sa til ham: Forbyd det ikke! for den som ikke er imot eder, er med eder.
Isus u zăs aluj: “Nu ăj branalec, kă šinji gođe nuj protiv dă voj, ăj dă voj.”
51 Og det skjedde da det led mot tiden at han skulde optas, da vendte han sitt åsyn mot Jerusalem for å dra der op,
Vreme are apropi kănd Isus trăbuje să fijă dus napoj ăm nor, atunšje tari su odlučulit să mergă ăm Jeruzalem.
52 og han sendte bud foran sig. De gikk da avsted, og kom inn i en samaritansk by for å gjøre i stand for ham;
Isus u mănat glasnišj ăm nenći la jăl a jej ur vinjit ăm unu sat ăm Samarija să pripremalaskă lok păntru jăl.
53 og de tok ikke imot ham, fordi hans åsyn var vendt mot Jerusalem.
Ali lume akulo nu lu apukat ăm benji, daje kă are pă kalje dă Jeruzalem.
54 Da hans disipler Jakob og Johannes så det, sa de: Herre! vil du vi skal byde ild fare ned fra himmelen og fortære dem, likesom Elias gjorde?
Kănd ur văzut učenici Jakov šă Ivan ur ăntribat: “Domnu, gănđešć să čimănj fok dăm nor să lji uništălaskă?”
55 Men han vendte sig om og talte strengt til dem og sa: I vet ikke av hvad ånd I er.
Isus su ăntors la jej šă lju făkut dă njimika pă Jakov šă pă Ivan.
56 For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse. Og de gikk til en annen by.
Šă jej ur mers ăm altu sat.
57 Og det skjedde mens de vandret på veien, da sa en til ham: Jeg vil følge dig hvorhen du går.
Kum măržje Isus šă učenici pă kalji, šjeva ka omu u zăs alu Isus: “Ju uj meržji ku činji hunđi gođ vi meržji šă tu!”
58 Og Jesus sa til ham: Revene har huler, og himmelens fugler reder; men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.
Isus u zăs: “Lisicurlje ari sklonište šă vrăbujilje ari gnjezdurlje alor, ali Ju Fišjoru alu Omuluj nam lok hunđi să ăm pujă kapu.”
59 Han sa til en annen: Følg mig! Men han sa: Herre! gi mig først lov til å gå bort og begrave min far!
Isus alu altuje u zăs: “Sljedilešći mă!” Omu u zăs: “Domnje, lasămă elši să mă dukă să ăngrop pă tata amnjov.”
60 Men han sa til ham: La de døde begrave sine døde; men gå du avsted og forkynn Guds rike!
Isus u zăs aluj: “Lasă pă morc să ăš ăngropi pă morc, ali tu dući šă propovjedalešći kraljevstva alu Dimizov!”
61 Også en annen sa: Jeg vil følge dig, Herre! men gi mig først lov til å si farvel til dem der hjemme!
Akulo are inka unu om kari zăšje: “Ju čuj sljedili pă činji, Domnu ali elši lasămă să mă pozdravalesk ku toc akasă.”
62 Men Jesus sa til ham: Ingen som legger sin hånd på plogen og ser sig tilbake, er skikket for Guds rike.
Šă Isus ju ăntors vorba: “Njime kari punji măna pă plug šă să ujtă ăm napoj dă pă jăl, nuj bun dă kraljevstva alu Dimizov.”
