Lukas 9
1 Og han kalte de tolv sammen og gav dem makt og myndighet over alle de onde ånder og til å helbrede sykdommer,
Yesuusi tammanne nam77u hawaareta baakko xeegidi, tuna ayyaanata kessana melanne hargge ubbaa pathana mela wolqqanne maata immis.
2 og han sendte dem ut for å forkynne Guds rike og helbrede syke.
Xoossaa kawotethaabaa markkattanaadanne hargganchchota pathanaada kiittis.
3 Og han sa til dem: Ta ikke noget med på veien, hverken stav eller skreppe eller brød eller penger! heller ikke skal I ha to kjortler hver.
I enttako, “Xam77a gidin ogoro gidin kathi gidin miishe gidin laammi ma77iya afila gidin oges gidi aykkoka oykkofite.
4 Og i det hus I kommer inn i, der skal I bli, og fra det skal I dra videre.
He katamaappe hintte keyana gakkanaw imathatethan hintte gelidasuwan gam77ite.
5 Og hvert sted hvor de ikke tar imot eder, gå ut av den by og ryst støvet av eders føtter til et vidnesbyrd mot dem!
Oonikka hinttena mokkonna ixxiko he katamaappe keyishe enttaw markka gidana mela hintte tohuwan de7iya bana pittidi keyite.”
6 Så gikk de ut og drog omkring fra by til by og forkynte evangeliet og helbredet folk allesteds.
Enttika kiitettidayssada keyidi Wonggelaa odishenne dumma dumma gutatan hargganchchota pathishe aadhdhidosona.
7 Men fjerdingsfyrsten Herodes fikk høre om alt det som skjedde, og han var i stor tvil, fordi det blev sagt av nogen at Johannes var opstanden fra de døde,
Galiila biittaa haariya Heroodisi Yesuusi oothidabaa ubbaa si7ida wode dagammis. Ays giikko, issi issi asati Yohaannisi hayqoppe denddonna aggenna yaagosona.
8 men av andre at Elias hadde vist sig, men av andre igjen at en profet, en av de gamle, var opstanden.
Baggati, “Eeliyaasi qonccis” goosona; harati qassi, “Beni nabetappe issoy hayqoppe denddis” yaagidi odettoosona.
9 Og Herodes sa: Johannes lot jeg halshugge; men hvem er denne, som jeg hører sådant om? Og han søkte å få se ham.
Shin Heroodisi, “Yohaannisa qoodhiya ta qanxisada wodhas. Yaatin, hayssatho yaagettidi iyabaa odettey, I oonee?” yaagidi ba ayfen be7anaw koyees.
10 Og apostlene kom tilbake og fortalte ham alt det de hadde gjort; og han tok dem med sig og drog avsides til en by som heter Betsaida.
Tammanne nam77u hawaareti guye simmi yidi, entti oothidabaa ubbaa Yesuusas odidosona. I enttana ekkidi Beetesayda katamaappe gaxa efis.
11 Men da folket fikk det å vite, fulgte de efter ham; og han tok imot dem og talte til dem om Guds rike, og helbredet dem som trengte til lægedom.
Shin daro asay Yesuusa gideyssa eridi iya kaallidosona. I entta mokki ekkidi Xoossaa kawotethaabaa tamaarssis; paxanaw koyeyssatakka pathis.
12 Men dagen begynte å helle; da gikk de tolv til ham og sa: La folket fare, så de kan gå bort i byene og bygdene heromkring og få herberge og finne føde! for her er vi på et øde sted.
Sa7i omarssiya wode tammanne nam77u hawaareti iyaakko shiiqidi, “Nu de7ey bazzo biitta gidiya gisho asay dumma dumma gutatanne katamata bidi, kathinne aqiyaso koyana mela asaa moyza” yaagidosona.
13 Han sa da til dem: Gi I dem å ete! Men de sa: Vi har ikke mere enn fem brød og to fisker, medmindre vi skulde gå bort og kjøpe mat til alt dette folk.
Shin I, “Enttaw miyabaa hintte immite” yaagis. Entti, “Nuus de7ey ichchashu uythinne nam77u molo gidiya gisho, ha asaas gidiya kathi nuuni bidi shammonna ixxiko gidenna” yaagidosona.
14 For det var omkring fem tusen menn. Da sa han til sine disipler: La dem sette sig ned i lag på femti mann!
He bessan ichchashu mukulu gidiya addeti de7oosona. Yesuusi ba tamaaretakko, “Ishataman ishataman shaakki shaakki asaa utisite” yaagis.
15 Og de gjorde så og lot alle sette sig ned.
Iya tamaareti, I kiittidayssada asaa utisidosona.
16 Da tok han de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem, og han brøt dem og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket.
I ichchashu uythaanne nam77u molota ekkidi, salo xeellidi, Xoossaa galatidi, meenthidi asaa ubbaa gathana mela ba tamaaretas immis.
17 Og de åt og blev mette alle sammen; og da de tok op de stykker som var blitt tilovers efter dem, blev det tolv kurver.
Ubbay midi kallidosona. Enttafe attida tiifey tammanne nam77u gayta kumethi gidis.
18 Og det skjedde engang mens han bad, og disiplene var alene med ham, da spurte han dem og sa: Hvem sier folket at jeg er?
Yesuusi ba xalaala woossishin, iya tamaareti iyaakko yidosona. I, “Asay tana oona goonaa?” gidi oychchis.
19 De svarte: Døperen Johannes; andre at du er Elias; andre igjen at en profet, en av de gamle, er opstanden.
Entti zaaridi “Issoti issoti, ‘Xammaqiya Yohaannisa, baggati Eliyaasa, harati qassi, beni nabetappe issoy hayqoppe denddis’ yaagosona” yaagidosona.
20 Han sa til dem: Men I, hvem sier I at jeg er? Da svarte Peter: Guds Messias.
I zaaridi, “Yaatin hintte tana oona geeti” yaagis. Phexiroosi, “Neeni Xoossaafe kiitettida Kiristtoosa” yaagidi zaaris.
21 Men han bød dem strengt at de ikke skulde si dette til nogen,
Yesuusi hayssa oodeskka odoppite gidi minthidi odis.
22 og han sa: Menneskesønnen skal lide meget og forkastes av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde og slåes ihjel, og opstå på den tredje dag.
Qassika Yesuusi, “Asa Na7ay daro metuwa ekkana. Biitta cimatan, kahine halaqatan, higge asttamaaretan aadhdhi imettana. Entti iya wodhana, shin I heedzantho gallas hayqoppe denddana” yaagis.
23 Og han sa til alle: Vil nogen komme efter mig, da må han fornekte sig selv og hver dag ta sitt kors op og følge mig.
Yesuusi asaa ubbaako, “Tana kaallanaw koyey oonikka de7ikko bana kaddo, ba masqaliya gallas gallas tookkidi tana kaallo.
24 For den som vil berge sitt liv, skal miste det, men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det.
Ba shemppiw ashshanaw koya ubbay iyo dhayssees, ba shemppiw ta gisho gidi dhayssiya oonikka iyo ashshees.
25 For hvad gagner det et menneske om han vinner den hele verden, men mister sig selv eller tar skade på sig selv?
Asi alame ubbaa haaridi, gidoshin ba shemppiw dhayssiyabaa woykko qohiyabaa gidikko iya ay maaddii?
26 For den som skammer sig ved mig og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme sig ved når han kommer i sin og sin Faders og de hellige englers herlighet.
Oonikka tananinne ta qaalan yeellatikko Asa Na7ay ba bonchchuwara hessadakka aawa bonchchuwaranne Geeshsha kiitanchchota bonchchuwara yaa wode iyan yeellatana.
27 Jeg sier eder for sant: Nogen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser Guds rike.
Ta hinttew tuma odays; hayssan eqqidayssata giddofe Xoossaa kawotethaa be7onnashin hayqqonna asati de7oosona” yaagis.
28 Og det skjedde omkring åtte dager efterat han hadde talt dette, at han tok med sig Peter og Johannes og Jakob og gikk op i fjellet for å bede.
Yesuusi he oda odin, hosppun gallasappe guye, Phexiroosa, Yayqoobanne Yohaannisa baara ekkidi woossanaw deriya bolla keyis.
29 Og mens han bad, blev hans åsyn anderledes å se til, og hans klædning blev hvit og skinte som lynet.
I woosa bolla de7ishin iya ayfe karey laamettis; afilaykka awa mela phoolidi booxis.
30 Og se, to menn talte med ham, og det var Moses og Elias;
Nam77u asati, enttika Museranne Eliyaasara bonchchon qonccidi,
31 de viste sig i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulde fullbyrde i Jerusalem.
Yerusalaamen polettanaw de7iyabaa, hessika, I ha alamiyappe shaakettanabaa iyara odettoosona.
32 Peter og de som var med ham, var tunge av søvn; men da de blev fullt våkne, så de hans herlighet og de to menn som stod hos ham.
Phexiroosanne iyara de7eyssata dhiskkoy efin, entti dhiskkofe barkkiya wode iya bonchchuwanne iyara eqqida nam77u asata be7idosona.
33 Og det skjedde da de skiltes fra ham, da sa Peter til Jesus: Mester! det er godt at vi er her; la oss gjøre tre boliger, en til dig, og en til Moses, og en til Elias! - han visste ikke hvad han sa.
Asati Yesuusappe shaakettidi baana hanishin, Phexiroosi Yesuusakko, “Godaw, hayssan gideyssi nuus ay mela lo77o! Issino new, issino Muses, issino Eliyaasas oothidi heedzu shaqara shaqaroos” yaagis. Shin I ay odettidaakko erenna.
34 Som han sa dette, kom en sky og overskygget dem; og de blev forferdet da de kom inn i skyen.
I yaagidi odettishin shaaray yidi enttana kammis. Entti he shaara giddo gelishe babbidosona.
35 Og det kom en røst ut av skyen: Dette er min Sønn, den utvalgte; ham skal I høre!
Shaara giddofe, “Ta doorida na7ay hayssa iya si7ite” yaagiya qaalay si7ettis.
36 Og da røsten kom, var ingen å se, uten Jesus alene. Og de tidde stille og fortalte ingen i de dager noget av det som de hadde sett.
He qaalay si7ettidaappe guye, Yesuusi barkka de7ishe benttis. He wode entti be7idabaa oodeskka odonna, bantta wozanan oykkidi si7i gidosona.
37 Og det skjedde dagen derefter, da de kom ned fra fjellet, at meget folk kom ham i møte.
Wonttethe entti deriyappe wodhdhiya wode daro asay yidi iyara gayttidosona.
38 Og se, en mann av folket ropte: Mester! jeg ber dig: Se til min sønn! for han er min eneste,
He wode asaa giddofe issi asi, “Asttamaariyaw, ta issi na7aa yada be7arkki.
39 og se, en ånd griper ham, og straks setter han i et skrik, og den sliter i ham så han fråder; og det er så vidt den slipper ham, og ille farer den da med ham;
Tuna ayyaanay qopponna oykkidi waasises; goppontto yegisidi qakerethees, asatethaa qohidi un77ethidi yeddees.
40 og jeg bad dine disipler at de skulde drive den ut, men de kunde ikke.
Ne tamaareti kessana mela woossas, shin entti dandda7ibookkona” yaagidi woossis.
41 Jesus svarte og sa: Du vantro og vrange slekt! hvor lenge skal jeg være hos eder og tåle eder? Før din sønn hit!
Yesuusi, “Ammanoy baynna geella yeletethato, awude gakkanaw ta hinttera daane, hinttena dandda7anee? Ne na7aa bada haa ekkaya” yaagis.
42 Ennu mens han var på veien til ham, rev og slet den onde ånd i ham; men Jesus truet den urene ånd og helbredet gutten og gav ham tilbake til hans far.
Na7aa ekkidi yaa wode tuna ayyaanay sa7an holi yeggidi kokkorssis. Shin Yesuusi tuna ayyaanaa hanqidi na7aappe kessis. Na7aakka na7aa aawas immis.
43 Og alle var slått av forundring over Guds storhet.
Asay ubbay Xoossaa gita wolqqan malaalettidosona. Entti I oothidaban malaalettishin, Yesuusi ba tamaaretakko,
44 Men mens alle undret sig over alt det han gjorde, sa han til sine disipler: Gjem disse ord i eders ører: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender!
“Hayssa ta hinttew odeyssa loythi si7ite; Asa Na7ay morkketa kushen aadhdhi imettana” yaagis.
45 Men de skjønte ikke dette ord, og det var skjult for dem, så de ikke fattet det, og de fryktet for å spørre ham om dette ord.
Shin I gidabay enttafe geemmida gisho, akeekibookkona. Hessa gisho, zaaridi oychchanaw babbidosona.
46 Men det kom en tanke op i dem om hvem som vel var den største av dem.
Yesuusa tamaareti, “Nu giddon gita gidanay oonee?” gidi palama oykkidosona.
47 Men da Jesus så deres hjertes tanke, tok han et lite barn og stilte det ved siden av sig
Yesuusi entta wozanaa qofaa eridi yooga na7aa ba matan essidi,
48 og sa til dem: Den som tar imot dette lille barn for mitt navns skyld, tar imot mig, og den som tar imot mig, tar imot ham som sendte mig; for den som er den minste iblandt eder alle, han er stor.
“Ha yooga na7aa ta sunthan mokkiya oonikka tana mokkees, tana mokkey tana kiittidayssa mokkees, hintte ubbaafe guuxeyssi, I gita gidana” yaagis.
49 Da svarte Johannes og sa: Mester! vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det, fordi han ikke er i følge med oss.
Yohaannisi, “Godaw, issi asi ne sunthan tuna ayyaanata kessishin be7idi I nuura gidonna gisho diggida” yaagis.
50 Og Jesus sa til ham: Forbyd det ikke! for den som ikke er imot eder, er med eder.
Yesuusi zaaridi, “Hinttera eqettonnayssi, I hintte bagga. Hessa gisho, iya diggofite” yaagis.
51 Og det skjedde da det led mot tiden at han skulde optas, da vendte han sitt åsyn mot Jerusalem for å dra der op,
Yesuusi salo biya wodey matattida gisho, Yerusalaame baanaw qanxidi denddis.
52 og han sendte bud foran sig. De gikk da avsted, og kom inn i en samaritansk by for å gjøre i stand for ham;
Samaare biittan de7iya issi gutaa bidi, ubbabaa iyaw giigisana mela ase yaa kiittis.
53 og de tok ikke imot ham, fordi hans åsyn var vendt mot Jerusalem.
Shin I bey Yerusalaame gidiya gisho, entti iya mokki ekkibookkona.
54 Da hans disipler Jakob og Johannes så det, sa de: Herre! vil du vi skal byde ild fare ned fra himmelen og fortære dem, likesom Elias gjorde?
Yesuusa tamaareti Yayqoobaranne Yohaannisara hessa be7idi, “Godaw, saloppe tami wodhdhidi entta mo gaana mela ne koyay” yaagidosona.
55 Men han vendte sig om og talte strengt til dem og sa: I vet ikke av hvad ånd I er.
Shin Yesuusi guye simmi entta hanqettidi, “Hintte garssan aybi ayyaani de7iyakko hintte erekketa. Asa Na7ay ase ashshanaw yisippe attin dhayssanaassa gidenna” yaagis.
56 For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse. Og de gikk til en annen by.
Yaappe denddidi hara guta bidosona.
57 Og det skjedde mens de vandret på veien, da sa en til ham: Jeg vil følge dig hvorhen du går.
Entti ogiyara bishin, issi asi, “Ne biyaso ubbaa ta kaallana” yaagis.
58 Og Jesus sa til ham: Revene har huler, og himmelens fugler reder; men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.
Yesuusi zaaridi, “Workkanatas olli, salo kafotas keethi de7ees, shin Asa Na7ay ba huu7iya shemppisiyasoy baawa” yaagis.
59 Han sa til en annen: Følg mig! Men han sa: Herre! gi mig først lov til å gå bort og begrave min far!
Hankkuwako, “Neeni tana kaalla” yaagis. Shin uray, “Godaw, koyrottada ta aawa moogada yaana” yaagis.
60 Men han sa til ham: La de døde begrave sine døde; men gå du avsted og forkynn Guds rike!
Shin Yesuusi, “Hayqqidayssati hayqqidayssata moogana mela enttaw aggaaga; neeni bada Xoossaa kawotethaa sabbaka” yaagis.
61 Også en annen sa: Jeg vil følge dig, Herre! men gi mig først lov til å si farvel til dem der hjemme!
Qassi hara asi, “Godaw, ta nena kaallana, shin koyrottada ta soo asa sarothada yaana” yaagis.
62 Men Jesus sa til ham: Ingen som legger sin hånd på plogen og ser sig tilbake, er skikket for Guds rike.
Yesuusi zaaridi, “Koxe oykkidi guye xeelliya oonikka Xoossaa kawotethaas bessenna” yaagis.
