Lukas 9
1 Og han kalte de tolv sammen og gav dem makt og myndighet over alle de onde ånder og til å helbrede sykdommer,
And Jesus called his twelve, and gave them power and authority over all demons and diseases, to heal them.
2 og han sendte dem ut for å forkynne Guds rike og helbrede syke.
And he sent them forth, to proclaim the kingdom of God, and to heal the sick.
3 Og han sa til dem: Ta ikke noget med på veien, hverken stav eller skreppe eller brød eller penger! heller ikke skal I ha to kjortler hver.
And he said to them: Take nothing for the journey, neither a staff, nor a wallet, nor bread, nor money; neither have two tunics.
4 Og i det hus I kommer inn i, der skal I bli, og fra det skal I dra videre.
And into whatever house ye enter, there stay, and thence depart.
5 Og hvert sted hvor de ikke tar imot eder, gå ut av den by og ryst støvet av eders føtter til et vidnesbyrd mot dem!
And against them that receive you not, when ye go out of that city, shake off even the dust of your feet against them, for a testimony.
6 Så gikk de ut og drog omkring fra by til by og forkynte evangeliet og helbredet folk allesteds.
And the Legates went forth, and travelled about the villages and cities, and preached and healed everywhere.
7 Men fjerdingsfyrsten Herodes fikk høre om alt det som skjedde, og han var i stor tvil, fordi det blev sagt av nogen at Johannes var opstanden fra de døde,
And Herod the Tetrarch heard of all the things done by him, and he was disturbed; because some said, that John had arisen from the dead.
8 men av andre at Elias hadde vist sig, men av andre igjen at en profet, en av de gamle, var opstanden.
But others said, that Elijah hath appeared; and others, that a prophet from among the ancient prophets hath arisen.
9 Og Herodes sa: Johannes lot jeg halshugge; men hvem er denne, som jeg hører sådant om? Og han søkte å få se ham.
And Herod said: The head of John, I have cut off; but who is this, of whom I hear these things? And he was desirous to see him.
10 Og apostlene kom tilbake og fortalte ham alt det de hadde gjort; og han tok dem med sig og drog avsides til en by som heter Betsaida.
And when the Legates returned, they narrated, to Jesus all they had done. And he took them aside, to the desert part of Bethsaida.
11 Men da folket fikk det å vite, fulgte de efter ham; og han tok imot dem og talte til dem om Guds rike, og helbredet dem som trengte til lægedom.
And when the multitude knew it, they followed him: and he received them, and conversed with them respecting the kingdom of God: and such as had need of healing, he healed.
12 Men dagen begynte å helle; da gikk de tolv til ham og sa: La folket fare, så de kan gå bort i byene og bygdene heromkring og få herberge og finne føde! for her er vi på et øde sted.
And when the day began to decline, his disciples came near, and said to him: Send away the multitude, that they may go to the villages around us and to the towns, to lodge in them, and to procure themselves food, for we are in a desert place.
13 Han sa da til dem: Gi I dem å ete! Men de sa: Vi har ikke mere enn fem brød og to fisker, medmindre vi skulde gå bort og kjøpe mat til alt dette folk.
Jesus said to then: Give ye them to eat. And they say: We have no more than five loaves and two fishes; unless we go and buy food for all this people:
14 For det var omkring fem tusen menn. Da sa han til sine disipler: La dem sette sig ned i lag på femti mann!
for they were about five thousand men. Jesus said to them: Make them recline by companies, fifty persons in a company.
15 Og de gjorde så og lot alle sette sig ned.
And the disciples did so, and made them all recline.
16 Da tok han de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem, og han brøt dem og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket.
And Jesus took the five loaves and two fishes, and looked towards heaven, and blessed, and brake, and gave to his disciples to set before the multitudes.
17 Og de åt og blev mette alle sammen; og da de tok op de stykker som var blitt tilovers efter dem, blev det tolv kurver.
And they all ate, and were satisfied: and they took up the fragments of remains, twelve baskets.
18 Og det skjedde engang mens han bad, og disiplene var alene med ham, da spurte han dem og sa: Hvem sier folket at jeg er?
And as he was praying in private with his disciples, he asked them, and said: Who, do the multitudes say of me, that I am?
19 De svarte: Døperen Johannes; andre at du er Elias; andre igjen at en profet, en av de gamle, er opstanden.
They answer and say to him: John the Baptizer; others, Elijah and others, a prophet, one of the ancient prophets arisen.
20 Han sa til dem: Men I, hvem sier I at jeg er? Da svarte Peter: Guds Messias.
He said to them: But who, do ye say, that I am? Simon answered, and said: The Messiah of God.
21 Men han bød dem strengt at de ikke skulde si dette til nogen,
And he chided them, and charged them, that they should say this to no one.
22 og han sa: Menneskesønnen skal lide meget og forkastes av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde og slåes ihjel, og opstå på den tredje dag.
And he said to them: The Son of man is to suffer many things, and to be rejected by the Elders and the chief priests and Scribes; and they will kill him; and on the third day, he will arise.
23 Og han sa til alle: Vil nogen komme efter mig, da må han fornekte sig selv og hver dag ta sitt kors op og følge mig.
And he said before all the people: He that would follow me, must deny himself, and take up his cross daily, and so come after me.
24 For den som vil berge sitt liv, skal miste det, men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det.
For he that will preserve his life, shall lose it; but he that shall lose his life, for my sake, will preserve it.
25 For hvad gagner det et menneske om han vinner den hele verden, men mister sig selv eller tar skade på sig selv?
For, what will a man be profited, if he gain the whole world, and lose his life or be deprived of it?
26 For den som skammer sig ved mig og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme sig ved når han kommer i sin og sin Faders og de hellige englers herlighet.
And whoever shall be ashamed of me and of my words, of him will the Son of man be ashamed, when he cometh in the glory of his Father, with his holy angels.
27 Jeg sier eder for sant: Nogen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser Guds rike.
I tell you the truth, that there are some standing here, who will not taste death, until they shall see the kingdom of God.
28 Og det skjedde omkring åtte dager efterat han hadde talt dette, at han tok med sig Peter og Johannes og Jakob og gikk op i fjellet for å bede.
And it was about eight days after these discourses, that Jesus took Simon and James and John, and went up a mountain to pray.
29 Og mens han bad, blev hans åsyn anderledes å se til, og hans klædning blev hvit og skinte som lynet.
And while he prayed, the aspect of his countenance was changed, and his garments became white and brilliant.
30 Og se, to menn talte med ham, og det var Moses og Elias;
And lo, two men were talking with him: and they were Moses and Elijah,
31 de viste sig i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulde fullbyrde i Jerusalem.
who appeared in glory. And they were conversing on his departure, which was to be consummated at Jerusalem.
32 Peter og de som var med ham, var tunge av søvn; men da de blev fullt våkne, så de hans herlighet og de to menn som stod hos ham.
And Simon and those with him were oppressed with drowsiness; and being scarcely awake, they saw his glory, and those two men who stood near him.
33 Og det skjedde da de skiltes fra ham, da sa Peter til Jesus: Mester! det er godt at vi er her; la oss gjøre tre boliger, en til dig, og en til Moses, og en til Elias! - han visste ikke hvad han sa.
And when they began t to retire from him, Simon said to Jesus: Rabbi, it is delightful for us to be here. And let us make here three booths, one for thee, and one for Moses, and one for Elijah. But he knew not what he said.
34 Som han sa dette, kom en sky og overskygget dem; og de blev forferdet da de kom inn i skyen.
And as he thus spoke, there was a cloud; and it overshadowed them; and they were afraid, when they saw Moses and Elijah go up into the cloud.
35 Og det kom en røst ut av skyen: Dette er min Sønn, den utvalgte; ham skal I høre!
And there was a voice from the cloud, which said: This is my beloved Son; hear ye him.
36 Og da røsten kom, var ingen å se, uten Jesus alene. Og de tidde stille og fortalte ingen i de dager noget av det som de hadde sett.
And when the voice had passed, Jesus was found to be alone. And they kept silence, and told no one in those days what they had seen.
37 Og det skjedde dagen derefter, da de kom ned fra fjellet, at meget folk kom ham i møte.
And the next day, as they came down from the mountain, a great multitude met them.
38 Og se, en mann av folket ropte: Mester! jeg ber dig: Se til min sønn! for han er min eneste,
And a man from the throng cried out, and said: Teacher, I beseech thee, turn thyself to me. Here is my only son:
39 og se, en ånd griper ham, og straks setter han i et skrik, og den sliter i ham så han fråder; og det er så vidt den slipper ham, og ille farer den da med ham;
and a spirit cometh upon him, and he suddenly crieth out, and gnasheth his teeth, and foameth; and he hardly leaveth him, when he hath crushed him.
40 og jeg bad dine disipler at de skulde drive den ut, men de kunde ikke.
And I requested thy disciples to expel him; and they could not.
41 Jesus svarte og sa: Du vantro og vrange slekt! hvor lenge skal jeg være hos eder og tåle eder? Før din sønn hit!
And Jesus answered, and said: O the unbelieving and perverse generation! How long shall I be with you, and bear with you? Bring hither thy son.
42 Ennu mens han var på veien til ham, rev og slet den onde ånd i ham; men Jesus truet den urene ånd og helbredet gutten og gav ham tilbake til hans far.
And while he was bringing him, the demon threw him down, and convulsed him. And Jesus rebuked the unclean spirit, and healed the lad, and delivered him to his father.
43 Og alle var slått av forundring over Guds storhet.
And they were all amazed at the majesty of God. And while every one admired at all that Jesus did, he said to his disciples:
44 Men mens alle undret sig over alt det han gjorde, sa han til sine disipler: Gjem disse ord i eders ører: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender!
Lay up these words in your minds: for the Son of man is to be delivered into the hands of men.
45 Men de skjønte ikke dette ord, og det var skjult for dem, så de ikke fattet det, og de fryktet for å spørre ham om dette ord.
But they understood not that speech; because it was hidden from them, that they should not know it: and they feared to ask him concerning that speech.
46 Men det kom en tanke op i dem om hvem som vel var den største av dem.
And the thought arose among them, which of them was to be the greatest.
47 Men da Jesus så deres hjertes tanke, tok han et lite barn og stilte det ved siden av sig
And Jesus knew the thought of their heart: and he took a child, and placed him near to him;
48 og sa til dem: Den som tar imot dette lille barn for mitt navns skyld, tar imot mig, og den som tar imot mig, tar imot ham som sendte mig; for den som er den minste iblandt eder alle, han er stor.
and said to them: Whoever receiveth a child like this, in my name, receiveth me; and he that receiveth me, receiveth him that sent me. For he that shall be least among you all, he will be the great one.
49 Da svarte Johannes og sa: Mester! vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det, fordi han ikke er i følge med oss.
And John answered, and said: Our Rabbi, we saw a man casting out demons in thy name; and we forbad him, because he doth not, with us, follow thee.
50 Og Jesus sa til ham: Forbyd det ikke! for den som ikke er imot eder, er med eder.
Jesus said to them: Forbid not: for, whoever is not against you, is for you.
51 Og det skjedde da det led mot tiden at han skulde optas, da vendte han sitt åsyn mot Jerusalem for å dra der op,
And when the days for his ascension were completed, so it was, that he set his face to go up to Jerusalem.
52 og han sendte bud foran sig. De gikk da avsted, og kom inn i en samaritansk by for å gjøre i stand for ham;
And he sent messengers before his face; and they went, and entered a village of the Samaritans, to prepare lodgings for him.
53 og de tok ikke imot ham, fordi hans åsyn var vendt mot Jerusalem.
And they received him not, because he had set his face to go up to Jerusalem.
54 Da hans disipler Jakob og Johannes så det, sa de: Herre! vil du vi skal byde ild fare ned fra himmelen og fortære dem, likesom Elias gjorde?
And when his disciples James and John saw it, they said to him: Our Lord, wilt thou that we speak, and fire come down from heaven, and consume them, as also did Elijah?
55 Men han vendte sig om og talte strengt til dem og sa: I vet ikke av hvad ånd I er.
And he turned and rebuked them, and said: Ye know not of what spirit ye are.
56 For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse. Og de gikk til en annen by.
For the Son of man hath not come to destroy souls; but to quicken them. And they went to another village.
57 Og det skjedde mens de vandret på veien, da sa en til ham: Jeg vil følge dig hvorhen du går.
And as they went by the way, one said to him: I will follow thee to whatever place thou goest, my Lord.
58 Og Jesus sa til ham: Revene har huler, og himmelens fugler reder; men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.
Jesus said to him: The foxes have holes, and the birds of heaven have coverts; but the Son of man hath not where he may lay his head.
59 Han sa til en annen: Følg mig! Men han sa: Herre! gi mig først lov til å gå bort og begrave min far!
And he said to another: Come thou after me. And he said to him: My Lord, permit me first to go and bury my father.
60 Men han sa til ham: La de døde begrave sine døde; men gå du avsted og forkynn Guds rike!
And Jesus said to him: Allow the dead to bury their dead; and go thou and proclaim the kingdom of God.
61 Også en annen sa: Jeg vil følge dig, Herre! men gi mig først lov til å si farvel til dem der hjemme!
Another said to him: I will follow thee, my Lord; but allow me first to bid adieu to my household, and I will come.
62 Men Jesus sa til ham: Ingen som legger sin hånd på plogen og ser sig tilbake, er skikket for Guds rike.
Jesus said to him: No man putting his hand to the ox-plough, and looking backward, is fit for the kingdom of God.
