Lukas 9
1 Og han kalte de tolv sammen og gav dem makt og myndighet over alle de onde ånder og til å helbrede sykdommer,
And he called his twelve disciples to him, and gave them power and authority over all demons, and to cure diseases:
2 og han sendte dem ut for å forkynne Guds rike og helbrede syke.
and he sent them to preach the kingdom of God, and to heal the sick.
3 Og han sa til dem: Ta ikke noget med på veien, hverken stav eller skreppe eller brød eller penger! heller ikke skal I ha to kjortler hver.
And he said to them: Take nothing for your journey, neither staff, nor bag, nor bread, nor money; nor have two coats each.
4 Og i det hus I kommer inn i, der skal I bli, og fra det skal I dra videre.
And whatever house you enter, there remain, and thence depart.
5 Og hvert sted hvor de ikke tar imot eder, gå ut av den by og ryst støvet av eders føtter til et vidnesbyrd mot dem!
And whoever will not receive you, when you go out of that city, shake off even the dust from your feet, for a testimony against them.
6 Så gikk de ut og drog omkring fra by til by og forkynte evangeliet og helbredet folk allesteds.
And they departed, and went through every village, preaching the gospel, and performing cures everywhere.
7 Men fjerdingsfyrsten Herodes fikk høre om alt det som skjedde, og han var i stor tvil, fordi det blev sagt av nogen at Johannes var opstanden fra de døde,
And Herod the tetrarch heard of all things that were done by him; and he was perplexed, because it was said by some, that John had risen from the dead;
8 men av andre at Elias hadde vist sig, men av andre igjen at en profet, en av de gamle, var opstanden.
and by some, that Elijah had appeared; and by others, that a prophet of ancient times had risen again.
9 Og Herodes sa: Johannes lot jeg halshugge; men hvem er denne, som jeg hører sådant om? Og han søkte å få se ham.
And Herod said: John I have beheaded: but who is this, of whom I hear such things? And he desired to see him.
10 Og apostlene kom tilbake og fortalte ham alt det de hadde gjort; og han tok dem med sig og drog avsides til en by som heter Betsaida.
And the apostles returned, and told him all that they had done. And he took them, and withdrew privately to a desert place, that belonged to a city called Bethsaida.
11 Men da folket fikk det å vite, fulgte de efter ham; og han tok imot dem og talte til dem om Guds rike, og helbredet dem som trengte til lægedom.
But the multitudes knew it, and followed him; and he received them, and spoke to them of the kingdom of God, and healed those who had need of healing.
12 Men dagen begynte å helle; da gikk de tolv til ham og sa: La folket fare, så de kan gå bort i byene og bygdene heromkring og få herberge og finne føde! for her er vi på et øde sted.
And the day began to decline; and the twelve came and said to him: Send the multitude away, that they may go into the villages, and the country round about, and lodge, and find food; for we are here in a desert place.
13 Han sa da til dem: Gi I dem å ete! Men de sa: Vi har ikke mere enn fem brød og to fisker, medmindre vi skulde gå bort og kjøpe mat til alt dette folk.
But he said to them: Do you give them food. They replied: We have nothing but five loaves and two fishes, unless we go and buy food for all these people.
14 For det var omkring fem tusen menn. Da sa han til sine disipler: La dem sette sig ned i lag på femti mann!
For there were about five thousand men. And he said to his disciples: Make them recline in companies of fifty.
15 Og de gjorde så og lot alle sette sig ned.
And they did so, and made them all recline.
16 Da tok han de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem, og han brøt dem og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket.
And he took the five loaves and the two fishes, and looking up to heaven, he blessed them, and broke, and gave them to the disciples, to set before the multitude.
17 Og de åt og blev mette alle sammen; og da de tok op de stykker som var blitt tilovers efter dem, blev det tolv kurver.
And they all ate, and were satisfied; and there was taken up what remained to them of the broken pieces, twelve baskets.
18 Og det skjedde engang mens han bad, og disiplene var alene med ham, da spurte han dem og sa: Hvem sier folket at jeg er?
And it came to pass, as he was praying in a retired place, that his disciples were with him; and he asked them, saying: Who do the multitudes say that I am?
19 De svarte: Døperen Johannes; andre at du er Elias; andre igjen at en profet, en av de gamle, er opstanden.
They answered and said: John the Immerser; but some, Elijah; and others, that some prophet of ancient times has risen again.
20 Han sa til dem: Men I, hvem sier I at jeg er? Da svarte Peter: Guds Messias.
He said to them: But who do you say that I am? Peter answered and said: The Christ of God.
21 Men han bød dem strengt at de ikke skulde si dette til nogen,
And he strictly charged them and commanded them to tell this to no one,
22 og han sa: Menneskesønnen skal lide meget og forkastes av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde og slåes ihjel, og opstå på den tredje dag.
saying: The Son of man must suffer many things, and be rejected by the elders and chief priests and scribes, and be put to death, and be raised the third day.
23 Og han sa til alle: Vil nogen komme efter mig, da må han fornekte sig selv og hver dag ta sitt kors op og følge mig.
And he said to them all: If any one determines to come after me, let him deny himself, and take up his cross, and follow me.
24 For den som vil berge sitt liv, skal miste det, men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det.
For whoever will save his life, shall lose it; but whoever will lose his life for my sake, shall save it.
25 For hvad gagner det et menneske om han vinner den hele verden, men mister sig selv eller tar skade på sig selv?
For what will it profit a man, if he gain the whole world, and destroy himself, or be lost?
26 For den som skammer sig ved mig og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme sig ved når han kommer i sin og sin Faders og de hellige englers herlighet.
For whoever will be ashamed of me and my words, of him will the Son of man be ashamed, when he comes in his own glory; and that of the Father, and of the holy angels.
27 Jeg sier eder for sant: Nogen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser Guds rike.
But I say to you, of a truth, there are some of these who stand here that shall not taste of death till they see the kingdom of God.
28 Og det skjedde omkring åtte dager efterat han hadde talt dette, at han tok med sig Peter og Johannes og Jakob og gikk op i fjellet for å bede.
And it came to pass, about eight days after these words, that he took Peter and John and James, and went up into a mountain to pray.
29 Og mens han bad, blev hans åsyn anderledes å se til, og hans klædning blev hvit og skinte som lynet.
And as he prayed, the appearance of his face was changed, and his raiment became white and glittering.
30 Og se, to menn talte med ham, og det var Moses og Elias;
And, behold, two men conversed with him, who were Moses and Elijah;
31 de viste sig i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulde fullbyrde i Jerusalem.
they appeared in glory, and spoke of his departure, which he was about to accomplish in Jerusalem.
32 Peter og de som var med ham, var tunge av søvn; men da de blev fullt våkne, så de hans herlighet og de to menn som stod hos ham.
And Peter and those who were with him were heavy with sleep; but having fully awakened, they saw his glory, and the two men that stood with him.
33 Og det skjedde da de skiltes fra ham, da sa Peter til Jesus: Mester! det er godt at vi er her; la oss gjøre tre boliger, en til dig, og en til Moses, og en til Elias! - han visste ikke hvad han sa.
And it came to pass, that, as they were withdrawing from him, Peter said to Jesus: Master, it is good for us to be here; let us make three tents, one for thee, one for Moses, and one for. Elijah, not knowing what he said.
34 Som han sa dette, kom en sky og overskygget dem; og de blev forferdet da de kom inn i skyen.
While he was saying these things, there came a cloud, and it overshadowed them; and they were afraid as those men entered the cloud.
35 Og det kom en røst ut av skyen: Dette er min Sønn, den utvalgte; ham skal I høre!
And there came a voice from the cloud, saying: This is my beloved Son; hear him.
36 Og da røsten kom, var ingen å se, uten Jesus alene. Og de tidde stille og fortalte ingen i de dager noget av det som de hadde sett.
And when the voice was past, Jesus was found alone. And they kept it secret, and told no one, in those days, any of the things which they had seen.
37 Og det skjedde dagen derefter, da de kom ned fra fjellet, at meget folk kom ham i møte.
And it came to pass, that, on the next day, when they had come down from the mountain, a great multitude met him.
38 Og se, en mann av folket ropte: Mester! jeg ber dig: Se til min sønn! for han er min eneste,
And, behold, a man from the multitude cried out, saying: Teacher, I beseech thee, look upon my son, for he is my only child;
39 og se, en ånd griper ham, og straks setter han i et skrik, og den sliter i ham så han fråder; og det er så vidt den slipper ham, og ille farer den da med ham;
and, behold, a spirit seizes him, and he suddenly cries out, and it throws him into convulsions, and causes him to foam, and after depriving him of strength, hardly departs from him.
40 og jeg bad dine disipler at de skulde drive den ut, men de kunde ikke.
And I entreated thy disciples to cast it out; but they were not able.
41 Jesus svarte og sa: Du vantro og vrange slekt! hvor lenge skal jeg være hos eder og tåle eder? Før din sønn hit!
And Jesus answering, said: O unbelieving and perverse generation, how long shall I be with you and bear with you! Bring your son hither.
42 Ennu mens han var på veien til ham, rev og slet den onde ånd i ham; men Jesus truet den urene ånd og helbredet gutten og gav ham tilbake til hans far.
And while he was coming, the demon cast him to the ground, and threw him into convulsions; but Jesus rebuked the unclean spirit, and restored the child to health, and gave him back to his father.
43 Og alle var slått av forundring over Guds storhet.
And they were all amazed at the mighty power of God. And while they were all wondering at every thing that Jesus did, he said to his disciples:
44 Men mens alle undret sig over alt det han gjorde, sa han til sine disipler: Gjem disse ord i eders ører: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender!
Let these words sink into your ears; for the Son of man is about to be delivered into the hands of men.
45 Men de skjønte ikke dette ord, og det var skjult for dem, så de ikke fattet det, og de fryktet for å spørre ham om dette ord.
But they did not understand this saying, and it was concealed from them, that they might not understand it; and they were afraid to ask him about this saying.
46 Men det kom en tanke op i dem om hvem som vel var den største av dem.
And there arose a contention among them, which of them should be greatest.
47 Men da Jesus så deres hjertes tanke, tok han et lite barn og stilte det ved siden av sig
But Jesus perceived the thought of their heart, and he took a little child, and made it stand by him,
48 og sa til dem: Den som tar imot dette lille barn for mitt navns skyld, tar imot mig, og den som tar imot mig, tar imot ham som sendte mig; for den som er den minste iblandt eder alle, han er stor.
and said to them: Whoever will receive this little child on my account, receives me; and whoever will receive me, receives him that sent me. For he that is least among you all, the same shall be great.
49 Da svarte Johannes og sa: Mester! vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det, fordi han ikke er i følge med oss.
And John answered and said: Master, we saw a certain one casting out demons in thy name; and we forbade him, because he does not follow with us.
50 Og Jesus sa til ham: Forbyd det ikke! for den som ikke er imot eder, er med eder.
And Jesus said to him: Forbid him not; for whoever is not against us, is for us.
51 Og det skjedde da det led mot tiden at han skulde optas, da vendte han sitt åsyn mot Jerusalem for å dra der op,
And it came to pass, as the time for him to be taken up into heaven had fully come, that he set his face steadfastly to go up to Jerusalem.
52 og han sendte bud foran sig. De gikk da avsted, og kom inn i en samaritansk by for å gjøre i stand for ham;
And he sent messengers before his face; and they went, and entered a village of the Samaritans, to prepare for him.
53 og de tok ikke imot ham, fordi hans åsyn var vendt mot Jerusalem.
And they did not receive him, because his face was turned toward Jerusalem.
54 Da hans disipler Jakob og Johannes så det, sa de: Herre! vil du vi skal byde ild fare ned fra himmelen og fortære dem, likesom Elias gjorde?
And when his disciples James and John saw this, they said: Lord, is it thy will that we command fire to come down from heaven and destroy them, even as Elijah did?
55 Men han vendte sig om og talte strengt til dem og sa: I vet ikke av hvad ånd I er.
But he turned and rebuked them, and said: You know not of what spirit you are.
56 For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse. Og de gikk til en annen by.
And they went to another village.
57 Og det skjedde mens de vandret på veien, da sa en til ham: Jeg vil følge dig hvorhen du går.
And it came to pass, as they were going on their journey, that a certain man said to him: Lord, I will follow thee wherever thou shalt go.
58 Og Jesus sa til ham: Revene har huler, og himmelens fugler reder; men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.
And Jesus said to him: The foxes have dens, and the birds of the air have roosts, but the Son of man has not where to lay his head.
59 Han sa til en annen: Følg mig! Men han sa: Herre! gi mig først lov til å gå bort og begrave min far!
And he said to another: Follow me. But he replied: Lord, permit me first to go and bury my father.
60 Men han sa til ham: La de døde begrave sine døde; men gå du avsted og forkynn Guds rike!
Jesus said: Let the dead bury their own dead; but do you go and publish abroad the kingdom of God.
61 Også en annen sa: Jeg vil følge dig, Herre! men gi mig først lov til å si farvel til dem der hjemme!
And another said: I will follow thee, Lord; but first permit me to take leave of those at home.
62 Men Jesus sa til ham: Ingen som legger sin hånd på plogen og ser sig tilbake, er skikket for Guds rike.
Jesus said to him: No one that puts his hand to the plow, and looks back, is fit for the kingdom of God.
