Lukas 9
1 Og han kalte de tolv sammen og gav dem makt og myndighet over alle de onde ånder og til å helbrede sykdommer,
And having summoned the twelve, he gave them power and authority over all demons, and to heal diseases.
2 og han sendte dem ut for å forkynne Guds rike og helbrede syke.
And he sent them to preach the kingdom of God, and to heal those who were incapacitated.
3 Og han sa til dem: Ta ikke noget med på veien, hverken stav eller skreppe eller brød eller penger! heller ikke skal I ha to kjortler hver.
And he said to them, Take nothing for the way, neither staffs, nor bag, nor bread, nor silver, nor have two coats each.
4 Og i det hus I kommer inn i, der skal I bli, og fra det skal I dra videre.
And into whatever house ye may enter, remain there, and from there depart.
5 Og hvert sted hvor de ikke tar imot eder, gå ut av den by og ryst støvet av eders føtter til et vidnesbyrd mot dem!
And as many as will not receive you, when departing from that city, also shake off the dust from your feet for a testimony against them.
6 Så gikk de ut og drog omkring fra by til by og forkynte evangeliet og helbredet folk allesteds.
And having departed, they passed through the villages, preaching the good news, and healing everywhere.
7 Men fjerdingsfyrsten Herodes fikk høre om alt det som skjedde, og han var i stor tvil, fordi det blev sagt av nogen at Johannes var opstanden fra de døde,
But Herod the tetrarch heard of all that was done by him. And he was perplexed, because it was said by some that John was risen from the dead,
8 men av andre at Elias hadde vist sig, men av andre igjen at en profet, en av de gamle, var opstanden.
and by some that Elijah appeared, and by others that a prophet, one of the ancient men arose.
9 Og Herodes sa: Johannes lot jeg halshugge; men hvem er denne, som jeg hører sådant om? Og han søkte å få se ham.
And Herod said, I beheaded John, but who is this about whom I hear such things? And he sought to see him.
10 Og apostlene kom tilbake og fortalte ham alt det de hadde gjort; og han tok dem med sig og drog avsides til en by som heter Betsaida.
And when the apostles returned, they related to him as many things as they did. And having taken them along, he withdrew in private into a desolate place of a city called Bethsaida.
11 Men da folket fikk det å vite, fulgte de efter ham; og han tok imot dem og talte til dem om Guds rike, og helbredet dem som trengte til lægedom.
But the multitudes having known, they followed him. And having received them, he spoke to them about the kingdom of God, and he cured those who had need of healing.
12 Men dagen begynte å helle; da gikk de tolv til ham og sa: La folket fare, så de kan gå bort i byene og bygdene heromkring og få herberge og finne føde! for her er vi på et øde sted.
And the day began to decline, and the twelve having come near, they said to him, Send the multitude away, so that, after going into the villages and fields around, they may rest and find provision, because we are here in a desolate place.
13 Han sa da til dem: Gi I dem å ete! Men de sa: Vi har ikke mere enn fem brød og to fisker, medmindre vi skulde gå bort og kjøpe mat til alt dette folk.
But he said to them, Give ye them to eat. And they said, There are for us not more than five loaves and two fishes, unless, after going, we might buy food for all this people.
14 For det var omkring fem tusen menn. Da sa han til sine disipler: La dem sette sig ned i lag på femti mann!
For there were about five thousand men. And he said to his disciples, Make them sit down in groups of fifty each.
15 Og de gjorde så og lot alle sette sig ned.
And they did so, and made them all sit down.
16 Da tok han de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem, og han brøt dem og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket.
And after taking the five loaves and the two fishes, having looked up to heaven, he blessed them, and broke in pieces, and gave to the disciples to set before the multitude.
17 Og de åt og blev mette alle sammen; og da de tok op de stykker som var blitt tilovers efter dem, blev det tolv kurver.
And they ate, and were all filled. And there were taken up to them of the remaining fragments, twelve baskets.
18 Og det skjedde engang mens han bad, og disiplene var alene med ham, da spurte han dem og sa: Hvem sier folket at jeg er?
And it came to pass, as he was praying privately, the disciples were with him. And he questioned them, saying, Who do the multitudes say that I am?
19 De svarte: Døperen Johannes; andre at du er Elias; andre igjen at en profet, en av de gamle, er opstanden.
And having answered, they said, John the immerser, but others, Elijah, and others, that a certain prophet of the ancient men arose.
20 Han sa til dem: Men I, hvem sier I at jeg er? Da svarte Peter: Guds Messias.
And he said to them, But ye, who say ye that I am? And having answered, Peter said, The Christ of God.
21 Men han bød dem strengt at de ikke skulde si dette til nogen,
But having chided them, he commanded to tell this to no man,
22 og han sa: Menneskesønnen skal lide meget og forkastes av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde og slåes ihjel, og opstå på den tredje dag.
saying, It is necessary for the Son of man to suffer many things, and be rejected by the elders and chief priests and scholars, and be killed, and the third day to rise.
23 Og han sa til alle: Vil nogen komme efter mig, da må han fornekte sig selv og hver dag ta sitt kors op og følge mig.
And he said to all, If any man wants to come behind me, let him deny himself, and take up his cross, and follow me.
24 For den som vil berge sitt liv, skal miste det, men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det.
For whoever wants to save his life will lose it, but whoever may lose his life because of me, this man will save it.
25 For hvad gagner det et menneske om han vinner den hele verden, men mister sig selv eller tar skade på sig selv?
For what is a man benefited, having gained the whole world, but having lost or having forfeited himself?
26 For den som skammer sig ved mig og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme sig ved når han kommer i sin og sin Faders og de hellige englers herlighet.
For whoever may be ashamed of me and of my words, the Son of man will be ashamed of this man when he comes in his glory, and of the Father, and of the holy agents.
27 Jeg sier eder for sant: Nogen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser Guds rike.
But I tell you truly, there are some of those who stand here, who will, no, not taste of death, till they see the kingdom of God.
28 Og det skjedde omkring åtte dager efterat han hadde talt dette, at han tok med sig Peter og Johannes og Jakob og gikk op i fjellet for å bede.
And it came to pass about eight days after these sayings, that after taking Peter and John and James, he went up onto the mountain to pray.
29 Og mens han bad, blev hans åsyn anderledes å se til, og hans klædning blev hvit og skinte som lynet.
And as he was praying, the appearance of his face became different, and his clothing glistening white.
30 Og se, to menn talte med ham, og det var Moses og Elias;
And behold, two men talked with him, who were Moses and Elijah,
31 de viste sig i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulde fullbyrde i Jerusalem.
who, having appeared in glory, spoke of his departure, which he was going to fulfill at Jerusalem.
32 Peter og de som var med ham, var tunge av søvn; men da de blev fullt våkne, så de hans herlighet og de to menn som stod hos ham.
But Peter and those with him were weighed down with sleep, and having become awake, they saw his glory, and the two men who stood with him.
33 Og det skjedde da de skiltes fra ham, da sa Peter til Jesus: Mester! det er godt at vi er her; la oss gjøre tre boliger, en til dig, og en til Moses, og en til Elias! - han visste ikke hvad han sa.
And it came to pass, as they were departing from him, Peter said to Jesus, Master, it is good for us to be here, and we could make three tabernacles, one for thee, and one for Moses, and one for Elijah, not knowing what he was saying.
34 Som han sa dette, kom en sky og overskygget dem; og de blev forferdet da de kom inn i skyen.
And while he was speaking these things, a cloud came and overshadowed them. And they were afraid as they entered into the cloud.
35 Og det kom en røst ut av skyen: Dette er min Sønn, den utvalgte; ham skal I høre!
And a voice came out of the cloud, saying, This is my beloved Son. Hear ye him.
36 Og da røsten kom, var ingen å se, uten Jesus alene. Og de tidde stille og fortalte ingen i de dager noget av det som de hadde sett.
And at the occurrence of the voice, Jesus was found alone. And they kept silent, and informed no man in those days any of the things that they have seen.
37 Og det skjedde dagen derefter, da de kom ned fra fjellet, at meget folk kom ham i møte.
And it came to pass, on the next day, when they came down from the mountain, a large crowd met him.
38 Og se, en mann av folket ropte: Mester! jeg ber dig: Se til min sønn! for han er min eneste,
And behold, a man from the crowd cried out, saying, Teacher, I beseech thee to look upon my son, because he is the only begotten to me.
39 og se, en ånd griper ham, og straks setter han i et skrik, og den sliter i ham så han fråder; og det er så vidt den slipper ham, og ille farer den da med ham;
And lo, a spirit seizes him, and he suddenly cries out, and it convulses him with foaming. And it departs from him difficultly, injuring him.
40 og jeg bad dine disipler at de skulde drive den ut, men de kunde ikke.
And I begged thy disciples that they might cast it out, and they could not.
41 Jesus svarte og sa: Du vantro og vrange slekt! hvor lenge skal jeg være hos eder og tåle eder? Før din sønn hit!
And having answered, Jesus said, O faithless and perverted generation, how long will I be with you and endure you? Bring thy son here.
42 Ennu mens han var på veien til ham, rev og slet den onde ånd i ham; men Jesus truet den urene ånd og helbredet gutten og gav ham tilbake til hans far.
And as he was still coming, the demon tore him, and he convulsed. But Jesus rebuked the unclean spirit, and healed the boy, and gave him back to his father.
43 Og alle var slått av forundring over Guds storhet.
And they were all amazed at the majesty of God. But while all were wondering at all the things which Jesus did, he said to his disciples,
44 Men mens alle undret sig over alt det han gjorde, sa han til sine disipler: Gjem disse ord i eders ører: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender!
Place ye these sayings into your ears, for the Son of man is going to be delivered up into the hands of men.
45 Men de skjønte ikke dette ord, og det var skjult for dem, så de ikke fattet det, og de fryktet for å spørre ham om dette ord.
But they did not understand this saying, and it was concealed from them, so that they did not perceive it. And they were afraid to ask him about this saying.
46 Men det kom en tanke op i dem om hvem som vel var den største av dem.
But a thought entered among them, which of them may be greater.
47 Men da Jesus så deres hjertes tanke, tok han et lite barn og stilte det ved siden av sig
But having perceived the thought of their heart, having taken a child, Jesus stood it beside him,
48 og sa til dem: Den som tar imot dette lille barn for mitt navns skyld, tar imot mig, og den som tar imot mig, tar imot ham som sendte mig; for den som er den minste iblandt eder alle, han er stor.
and he said to them, Whoever may receive this child in my name receives me, and whoever may receive me receives him who sent me, for he who exists smaller among you all, this man will be great.
49 Da svarte Johannes og sa: Mester! vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det, fordi han ikke er i følge med oss.
And having answered, John said, Master, we saw a certain man casting out demons in thy name, and we forbade him, because he does not follow with us.
50 Og Jesus sa til ham: Forbyd det ikke! for den som ikke er imot eder, er med eder.
But Jesus said to him, Do not forbid, for he who is not against us is for us.
51 Og det skjedde da det led mot tiden at han skulde optas, da vendte han sitt åsyn mot Jerusalem for å dra der op,
And it came to pass, while fulfilling the days for his ascension, that he also set his face to go to Jerusalem.
52 og han sendte bud foran sig. De gikk da avsted, og kom inn i en samaritansk by for å gjøre i stand for ham;
And he sent agents before his face, and they went. And having gone, they entered into a village of Samaritans, so as to make ready for him.
53 og de tok ikke imot ham, fordi hans åsyn var vendt mot Jerusalem.
And they did not receive him, because his face was going to Jerusalem.
54 Da hans disipler Jakob og Johannes så det, sa de: Herre! vil du vi skal byde ild fare ned fra himmelen og fortære dem, likesom Elias gjorde?
And his disciples James and John having seen, they said, Lord, do thou want that we should call fire to come down from the sky, and consume them, as also Elijah did?
55 Men han vendte sig om og talte strengt til dem og sa: I vet ikke av hvad ånd I er.
But having turned around, he rebuked them, and said, Ye do not know what kind of spirit ye are.
56 For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse. Og de gikk til en annen by.
For the Son of man came not to destroy the lives of men, but to save. And they went to another village.
57 Og det skjedde mens de vandret på veien, da sa en til ham: Jeg vil følge dig hvorhen du går.
And it came to pass while they went on the way, a certain man said to him, I will follow thee wherever thou may go, Lord.
58 Og Jesus sa til ham: Revene har huler, og himmelens fugler reder; men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.
And Jesus said to him, The foxes have holes, and the birds of the sky, nests, but the Son of man has not where he might lay his head.
59 Han sa til en annen: Følg mig! Men han sa: Herre! gi mig først lov til å gå bort og begrave min far!
And he said to another, Follow me. But he said, Lord, allow me first, after departing, to bury my father.
60 Men han sa til ham: La de døde begrave sine døde; men gå du avsted og forkynn Guds rike!
But Jesus said to him, Leave the dead to bury their own dead, but thou, after departing, proclaim the kingdom of God.
61 Også en annen sa: Jeg vil følge dig, Herre! men gi mig først lov til å si farvel til dem der hjemme!
And also another said, I will follow thee, Lord, but first allow me to bid farewell to those in my house.
62 Men Jesus sa til ham: Ingen som legger sin hånd på plogen og ser sig tilbake, er skikket for Guds rike.
But Jesus said to him, No man, having put his hand to a plow, and looking to things behind, is fit for the kingdom of God.
