Lukas 8
1 Og det skjedde derefter at han drog omkring fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte evangeliet om Guds rike, og de tolv var med ham,
Ayungjvma gv kochinglo Jisu banggu vdwlo okv nampum vdwlo vngkarto, Pwknvyarnv gv Karv lvgabv Gamlv nga japgo jito. Lvbwlaksu vring gola anyi vka ninyia lvkobv vngto,
2 og likeså nogen kvinner som var helbredet for onde ånder og sykdommer: Maria med tilnavnet Magdalena, som syv onde ånder var faret ut av,
vkv aingbv nyimv vdw—vka yvv bunua alvmanv dow okv lvvma vdwloka mvpu kunam vdwv: Meri (Yvvnyi Magdalene vla minpvdw), yvv gvlokv uyuvram kanw go charlin pvkudw;
3 og Johanna, som var gift med Kuzas, Herodes' foged, og Susanna og mange andre, som tjente dem med det de eide.
Joana, Yvvgv nyilu ngv Chuja yvvdw Herod gv naamlo nyigam bv rinv; okv Susanna, okv achialv nyimv vdwvka yvv bunu atugv pwnampaanam lokv Jisunyi okv ninyigv lvbwlaksu vdwa ridur kunv.
4 Da nu meget folk strømmet sammen, og de som bodde omkring i byene, drog ut til ham, sa han i en lignelse:
Nyi vdwv Jisu gvlo aadung nyato banggu akonvgv kochinglo akonv; okv vdwlo kairungnv nyitwng gubv vngdum tokudw, Jisu mintoku minchisinam sum:
5 En såmann gikk ut for å så sin sæd, og da han sådde, falt noget ved veien; og det blev trådt ned, og himmelens fugler åt det op.
“Alu golo nyi ako rongolo radv chitv bv vnglinto. Ninyigv vbv rongolo amw chirilo, kvgonv lamtv korpv kolo holula hopvto, okv pvta vdwv um pala dvtoku.
6 Og noget falt på stengrunn; og da det var vokset op, visnet det, fordi det ikke hadde væte.
Mego-kvgonv lvngtak aolo hopvto, okv vdwlo amw hv boksu tokudw, bunu sintoku ogulvgavbolo kvdw v dwsidwla kaamato.
7 Og noget falt midt iblandt torner; og tornene vokste op med og kvalte det.
Amw megonv yamdwng yamchum tvv pvdwng lo holwkto, hv singnv vdwa lvkobv svngto okv bunua yuptoku.
8 Og noget falt i god jord; og det vokste op og bar frukt i hundre fold. Da han sa dette, ropte han: Den som har ører å høre med, han høre!
Okv amw megonv alvnv kvdwlo holwkto; agar v svngtoku okv dabak baklin toku, akin-akinlo lwnggobv dachar charlin toku.” Okv Jisu minyabv mintoku, “Vbvrikunamv, tvvtoka nonuno nyarung gvdubolo!”
9 Men hans disipler spurte ham hvad denne lignelse skulde bety.
Minchisinam si ogu v vla Jisunyi ninyigv lvbwlaksu vdwv tvvkato,
10 Han sa da: Eder er det gitt å få vite Guds rikes hemmeligheter; men de andre gis det i lignelser, forat de skal se og dog ikke se, og høre og dog ikke forstå.
okv nw mirwkto, “Pwknvyarnv gv Karv gv arwng gaam vdwa nonua chimu pvkunv, vbvritola kvvbi vdwa minchisinam vdwlo aadunv, vkvlvgalo bunu kaadu vbvritola kaapama, okv tvvdu vbvritola tvvchinma.
11 Men dette er lignelsen: Sæden er Guds ord.
“Si ogu hv minchisinam gv lvga ngv: Amw ali vdw hv Pwknvyarnv gv gamchar hv.
12 De ved veien er de som hører det; så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, forat de ikke skal tro og bli frelst.
Amw lamtvlo hopvnv bunu tvvpvdw; vbvritola Uyudvbv hv aala okv doin a bunugv haapok lokv-nga naaro toku ogulvgavbolo bunua mvngjwng okv ringnam lo doomu madubv vla.
13 De på stengrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det; men de har ikke rot; de tror til en tid, og i prøvelsens stund faller de fra.
Amw hv lvngtak aolo hopvnv yvvbunudw doin ha tvda namgola okv um mvngpula torwk sito. Vbvritola hv bunu gvlo alvbv rungrwng lo harlwk manam lvgabv; bunu miang go mvngjwng mvngto vbvritola vdwlo gwngkarika ngv aakunamv, bunu kayu toku.
14 Det som falt iblandt torner, det er de som hører, og mens de vandrer under bekymringer og rikdom og livets lyst, kveles de, og bærer ikke fullmoden frukt.
Amw hv yamdwng yamchum tvv vdwlo holwknv hum mindo yvv bunu tvvpvkudw; vbvritola nyitv nyigam okv himpukain bv mvngla mvngdwk hv dooyum laku okv bunua yuptoku, okv bunugv asi hv vdwloka ngimareku.
15 Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og holder det fast i et vakkert og godt hjerte og bærer frukt i tålmodighet.
Amw hv alvnv kvdw lo holwknv hum mindo yvv bunu doin a tvgvrila okv um alvbv haapok lo vvpv gvrila mvnggapla rinv, okv bunu asi svvma dvdvlobv rwkrwk mvbwngto.
16 Men ingen som tender et lys, skjuler det med et kar eller setter det under en seng; han setter det i en stake, forat de som kommer inn, kan se lyset.
“Yvvka mvdurupum a runu gvrila okv bati takmamla vmalo gadw kyampwk lo vvpvnv kaama. Ho mabvdv, nw hum tunggingnvnv aolo vvpv yadunv, vkvlvgavbolo nyi vdwv bunu arwng aarilo loung nga kaapa yadubv.
17 For det er ingen ting skjult som ikke skal bli åpenbar, og ingen ting dulgt som ikke skal bli kjent og komme for dagen.
“Ogugo vvsila vvsum pvpvdw agumlo naakok linreku, okv ogugo takmam pvkudw kaapa reku okv lounglo naalin reku.
18 Se derfor til hvorledes I hører! for den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han tykkes sig å ha.
“Himasuto laka, vbvrinamv, nonu oguaingbv tvvdudw; ogulvgavbolo yvvdw ogugo doodudw jitam yayare, vbvritola yvvdw arochoko dunv ninyigv achukgo doonv ngaaka dvrit reku.”
19 Men hans mor og hans brødre kom til ham, og de kunde ikke nå frem til ham for folket.
Jisu gv anv okv boru vdwv ninyi gvlo aato, vbvritola nyi twngtv kunam lvgabv ninyia vngming gvla nyumato.
20 Det blev da meldt ham: Din mor og dine brødre står utenfor og vil gjerne få se dig.
Nyi gunv Jisunyi minto, “No gv anv okv boru vdwv agum vka dakdungdu okv nam kaanwng pvkv vla.”
21 Men han svarte og sa til dem: Min mor og mine brødre er disse som hører Guds ord og gjør efter det.
Jisu minto bunu mvnwngnga, “Yvvbunudw Pwknvyarnv gv gaam a tvvgap gvrila ridunv v ngoogv anv ngv okv boruv.”
22 Og det skjedde en av dagene at han gikk ut i en båt, og hans disipler med ham, og han sa til dem: La oss fare over til hin side av sjøen! Og de la fra land.
Alu logo lo Jisu svpw golo dooto ninyigv lvbwlaksu vdwa lvkobv okv bunua minto, “Klai svparsvlv takdv gonvbv vngrap laju.” Vkvlvgabv bunu vnglinla vngrap toku.
23 Men mens de seilte, sovnet han; og det fór en stormvind ned over sjøen, og båten fyltes, og de var i fare.
Bunu vdwv dula vngrilo Jisu yuplwk toku. Lamdadubv kairungnv dooridoogum go rilula svparsvlv nga rigingto, okv svpw lo isi hv yarlwk raptoku, vkvlvgabv bunu mvnwngngv achialvbv busu kaapala dootoku.
24 Da gikk de til ham og vekket ham op og sa: Mester! mester! vi går under! Men han stod op og truet vinden og bølgene; og de la sig, og det blev blikkstille.
Lvbwlaksu vdwv Jisu gvlo vngtoku okv ninyia mvu toku, vbv miyingto, “Tamsarnv, Tamsarnv! ngonu sida jikunvkv!” Jisu gudung toku okv dooria gaamgo gamkito okv isi sekiok hwknv haka; bunu ringin toku, okv hoka kairungbv sarsopoyo toku.
25 Og han sa til dem: Hvor er eders tro? Men de blev forferdet og undret sig og sa til hverandre: Hvad er da dette for en, som endog byder vindene og vannet, og de er ham lydige?
Vbvrikunamv lvbwlaksu vdwa nw mintoku, “Ogulo nonugv mvngjwng ngv?” Vbvritola bunu lamrwpato okv busuto, okv akonv ako nvnga mimisito “Yvv bvri so nyi si? Nw doori okv sekiok a gamki namv, okv bunu ninyi tvjidu!”
26 Og de seilte frem til gergesenernes bygd, som er rett imot Galilea.
Jisu okv ninyigv lvbwlaksu vdwv Gerasa mooku lo dulwk toku hoka hv Galili svparsvlv takdv gonv ngv.
27 Da han var gått i land, møtte det ham en mann fra byen, som var besatt av onde ånder; han hadde ikke hatt klær på sig i lang tid, og han holdt sig ikke i hus, men i gravene.
Jisu gv isi segumlo korpv rilo, ninyi nyi ako kaarwk sito hv banggu lokv ngv okv nw gvlo uyuvram vdwv dooto. Mvngchi kuma nvgo so nyi si vji koomabv relin nvgo okv naam lo dooma nvgo, okv ninyigv singnam ha nyibung bungpam gv lvngpwk lo relwk nvgo.
28 Da han så Jesus, satte han i et skrik og falt ned for ham og sa med høi røst: Hvad har jeg med dig å gjøre, Jesus, du den høieste Guds Sønn? Jeg ber dig, pin mig ikke!
Vdwlo nw Jisunyi kaapa tokudw nw achialvbv gokla kapto, atubongv ninyigv lvpa lvkwnglo gipvto, okv segokto, “Jisu, Kaiyachoknv Pwknvyarnv gv Kuunyilo! No ngoogvlo ogugo mvngdunv? Ngo nam koodwkkrwk la koodunv nga mvrit mabvka!”
29 For han bød den urene ånd fare ut av mannen; i lange tider hadde den revet ham med sig, og han blev bundet med lenker og fotjern og holdt under vakt; og han sønderrev båndene og blev drevet av den onde ånd ut i ørkenene.
Nw vbv minto ogulvgavbolo Jisu uyuvram dow ha ninyigv lokv linro toku vla gamkinam lvgalo. Ninyia achialvgo naatung pvla vvkwto, okv ninyia tumla vka lakuka ninyigv lvpa okv laak ha rwngja lokv leela, nw rwngja nga dokpwkto okv uyuvram hv ninyi mvdok laila chukrimooku bv limuto.
30 Men Jesus spurte ham: Hvad er ditt navn? Han svarte: Legion! For mange onde ånder var faret i ham.
Jisu ninyia tvvkato, “No gv aminv ogu hv?” “Ngo gv aminv ‘Mob’” nw mirwkto ogulvgavbolo uyuvram achialvgo nw gvlo aatoku.
Uyuvram hv Jisunyi koodwkkrwkla kooto bunua dotarkamanv ungrong bolo charlu mabvkv vla. (Abyssos g12)
32 Men det var på stedet en stor svinehjord, som gikk og beitet i fellet, og de bad ham at han vilde gi dem lov til å fare inn i dem; og han gav dem lov.
Ho hoka nvchilo vrik riktwng go reto, moodw lo dvkar nyala. Vkvlvgabv uyuvram vdwv Jisunyi koodwkkrwk la kooto bunua riktwng arwnglo vngmulabv vla, okv nw bunua vngmuto.
33 Så fór da de onde ånder ut av mannen og inn i svinene; og hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen og druknet.
Bunu nyi golokv lintoku okv riktwnglo aatoku. Riktwng mvnwngngv chapchar minsula tarakbv riolula svparsvlv lo riolwk nyala sitoku.
34 Men da gjæterne så det som hadde hendt, tok de flukten, og fortalte det i byen og i bygden.
Riktwng nga kaayanv vdwv ogugo ripvdw um kaatoku, vkvlvgabv bunu joktoku okv yunying nga banggu okv rongo vdwlo dupwng motoku.
35 Folk kom da ut for å se hvad som hadde hendt, og de kom til Jesus, og fant mannen som de onde ånder var faret ut av, sittende påklædd og ved sans og samling ved Jesu føtter, og de blev forferdet.
Nyi vdwv vnglintoku ogugo ripvdw um kaadubv vla, okv vdwlo bunu Jisu gvlo aatokudw bunu uyuvram linrokunam nyi anga kaapa toku Jisu gv lvpalo doodu kubv vji koto kula okv mvngnamsaknam hv alv tokula; okv bunu mvnwngngv busu nyatoku.
36 Men de som hadde sett det, fortalte dem hvorledes den besatte var blitt frelst.
Yvv bunu um kaatokudw nyi vdwa minpa toku nyi angv oguaingbv poyapvku nvdw.
37 Og hele folkemengden i gergesenernes bygd bad ham dra bort fra dem; for det var en stor frykt over dem. Og han gikk i båten og vendte tilbake igjen.
Vbvrikunamv ho mooku lokv nyi mvnwngngv Jisunyi mintoku vngro tokuka vla, ogu lvgavbolo bunu achialvbv busu nyatoku. Vkvlvgabv Jisu svpwlo dootoku okv vngyu toku.
38 Mannen som de onde ånder var faret ut av, bad om å få være med ham. Men han sendte ham fra sig og sa:
Uyuvram linrokunam nyi angv Jisunyi kodwkkrwkla kooto, “Ngam noogv vngkulo lvkobv vngmulabv.” Vbvritola Jisu ninyia vbv mintola vngmuyato,
39 Gå hjem til ditt hus og fortell hvor store ting Gud har gjort imot dig! Og han gikk bort og kunngjorde over hele byen hvor store ting Jesus hadde gjort imot ham.
“Naam bv vngkur nyikuka okv minpa laka Pwknvyarnv noogv lvgabv ogugo rijipvdw.” Nyi angv Jisu ninyigv lvgabv ogugo rijipvdw, banggu lo vnggola minkar toku.
40 Men da Jesus kom tilbake, tok folket imot ham; for alle ventet på ham.
Vdwlo Jisu svparsvlv takdv gonvlo rapkur lintokudw, nyi vdwv ninyia alvbv kaarwk toku, ogulvgavbolo bunu ninyia kaaya nyatoku.
41 Og se, det kom en mann ved navn Jairus, som var forstander for synagogen, og han falt ned for Jesu føtter og bad ham komme inn i hans hus;
Vbvrikunamv nyi ako aminv Jairas vnamgo aachito; nw Jius kumkunaam gv rigvnv akobv rito. Nw atubongv Jisu gv lvpa lvkwnglo gipvto okv kodwkkrwkla Jisunyi kooto ninyigv naam lo vngji labv vla,
42 for han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun lå for døden. Da nu Jesus gikk avsted, trengte folket sig inn på ham;
Ogulvgavbolo ninyigv kuunyijar akin v, yvvdw anying nyingring gola nyingnyi mwngnv, sitv tvku. Jisu gv vngrilo nyipam hv apum bv ninyigvlo pamlwk nyato vngku mvnwng lokv.
43 og en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år og hadde kostet på læger alt det hun skulde leve av, og ikke kunnet bli helbredet av nogen,
Bunu nyipam lokv anvnyimv nvgo yvvdw oyi sarla lvvma la nyingring gola nyingnyi kunvgo; nw gv paanam mvnwngnga daktor vdwlo mva toku, vbvritola yvvka ninyia mvpu nyumato.
44 hun trådte til bakfra og rørte ved det ytterste av hans klædebon, og straks stanset hennes blodsott.
Nw nyipamlo aalwk dabuv Jisu gv kochinglo aalwkla okv Jisu gv vji jvlap a mvsit toku, okv vjakgobv ninyigv oyi sarnam hv sarngin toku.
45 Og Jesus sa: Hvem var det som rørte ved mig? Men da alle nektet, sa Peter og de som var med ham: Mester! Folket trykker og trenger dig jo!
Jisu tvvkato, “Yvvla nga mvsit nvngv?” Mvnwngngv um miasuto, okv Pitar minto, “Tamsarnv, Nyi mvnwngngv nam dooyumdo okv no gvlo nyipam bv nam pamyumdu.”
46 Men Jesus sa: Det var nogen som rørte ved mig; for jeg kjente at en kraft gikk ut fra mig.
Vbvritola Jisu minto, “Nyi gunv nga mvsit gvibv, ngo um chinto vdwlo jwkrw go ngo gvlokv lintokudw.”
47 Da nu kvinnen så at det ikke var skjult det hun hadde gjort, kom hun skjelvende og falt ned for ham og fortalte ham, så hele folket hørte det, av hvad grunn hun rørte ved ham, og hvorledes hun straks blev helbredet.
Nyimv nvngv kaatoku ninyia kaapa gvi kubv vla, vkvlvgabv nw jinjinrumrum la aatoku okv nw atuhv Jisu gv lvpa lvkwnglo gipv toku. Hoka nw nyi mvnwng gv kaagialo, nw Jisunyi minpa toku ogulvgabv nw ninyigv vji a mvsit pvnvdw okv oguaingbv nw vjakgobv poyapvku nvdw.
48 Da sa han til henne: Datter! din tro har frelst dig; gå bort i fred!
Jisu nyimv nvnga mintoku, “Ngoogv kuunyijar a, noogv mvngjwng ngv nam alv mopvku. Alvbv vngto kulaka.”
49 Mens han ennu taler, kommer en fra synagoge-forstanderen og sier til ham: Din datter er død; umak ikke mesteren!
Jisu gv vbv mindung rilo, gindungpingko ako aatoku nyigam gv naam lokv. “Noogv kuunyijar hv siro yikubv,” nw Jairasnyi minto; “Tamsarbonyi vkvnvgo mindwkminku mabvk.”
50 Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst!
Vbvritola Jisu um tvvpato okv Jairasnyi minto, “Busu mabvka; mvngjwng mvngtoka, okv nw alv reku.”
51 Da han nu kom inn i huset, lot han ingen gå inn med sig uten Peter og Johannes og Jakob og pikens far og mor.
Vdwlo nw naam lo aachi tokudw, nw yvvnyika ninyia lvkobv arwng lo aamu mato, Pitar, Jon okv Jems mvngchik okv vmi gv anv okv abua.
52 Og alle gråt og jamret sig over henne; men han sa: Gråt ikke! hun er ikke død, hun sover.
Hoka nyi mvnwngngv vmi gv lvgabv kapdungto okv mvngdwk dwkdung nyato. Jisu minto, “Kapma bvka; vmiv siima kv—nyi yupmwng dunv!”
53 Og de lo ham ut; for de visste at hun var død.
Nyi mvnwngngv ninyi nyarji nyato, ogulvgavbolo bunu chintoku nyijar angv siro pvku vla.
54 Men han tok henne ved hånden og ropte: Pike, stå op!
Vbvritola Jisu ninyigv laak a gakbwng toku okv goklinto, “Ngoogv anga, gudungto!”
55 Da vendte hennes ånd tilbake, og hun stod straks op; og han bød at de skulde gi henne mat.
Nw gv turnam hv aakur toku, okv nw vjakgobv dakrap toku, okv Jisu bunua minto ninyia dvnam go jila dvmuto.
56 Og hennes foreldre blev forferdet; men han bød dem at de ikke skulde tale til nogen om det som var skjedd.
Nyijar gv anvabu hv lamrwpatoku, vbvritola Jisu bunua minggapto yvvnyika minpa mabvka ogugo ripvkudw.
