Lukas 7
1 Da han hadde fullendt sin tale for folkets ører, gikk han inn i Kapernaum.
And when he completed all his sayings in the ears of the people, he went into Capernaum;
2 Og en høvedsmann hadde en tjener som var syk og nær ved å dø, og han var ham meget kjær.
and a certain centurion's servant being ill, was about to die, who was much valued by him,
3 Da han nu hørte om Jesus, sendte han nogen av jødenes eldste til ham og bad ham at han vilde komme og helbrede hans tjener.
and having heard about Jesus, he sent unto him elders of the Jews, beseeching him, that having come he might thoroughly save his servant.
4 De kom da til Jesus, og bad ham inderlig og sa: Han er vel verd at du gjør dette for ham;
And they, having come near unto Jesus, were calling upon him earnestly, saying — 'He is worthy to whom thou shalt do this,
5 for han elsker vårt folk, og det er han som har bygget synagogen for oss.
for he doth love our nation, and the synagogue he did build to us.'
6 Jesus gikk da med dem. Men da han ikke hadde langt igjen til huset, sendte høvedsmannen nogen venner til ham og lot si: Herre, umak dig ikke! for jeg er for ringe til at du skal gå inn under mitt tak;
And Jesus was going on with them, and now when he is not far distant from the house the centurion sent unto him friends, saying to him, 'Sir, be not troubled, for I am not worthy that under my roof thou mayest enter;
7 derfor aktet jeg mig heller ikke verdig til å gå til dig; men si et ord, så blir min dreng helbredet!
wherefore not even myself thought I worthy to come unto thee, but say in a word, and my lad shall be healed;
8 For jeg er også en mann som står under overordnede, men har stridsmenn under mig igjen; og sier jeg til den ene: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det.
for I also am a man placed under authority, having under myself soldiers, and I say to this [one], Go, and he goeth; and to another, Be coming, and he cometh; and to my servant, Do this, and he doth [it].'
9 Men da Jesus hørte dette, undret han sig over ham, og han vendte sig om og sa til folket som fulgte ham: Jeg sier eder: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor en tro.
And having heard these things Jesus wondered at him, and having turned to the multitude following him, he said, 'I say to you, not even in Israel so much faith did I find;'
10 Og da de som var utsendt, kom hjem igjen, fant de den syke tjener aldeles frisk.
and those sent, having turned back to the house, found the ailing servant in health.
11 Dagen derefter skjedde det at han drog til en by som heter Nain, og mange av hans disipler gikk med ham, og meget folk.
And it came to pass, on the morrow, he was going on to a city called Nain, and there were going with him many of his disciples, and a great multitude,
12 Da han nu kom nær til byens port, se, da blev en død båret ut, som var sin mors eneste sønn, og hun var enke, og meget folk fra byen var med henne.
and as he came nigh to the gate of the city, then, lo, one dead was being carried forth, an only son of his mother, and she a widow, and a great multitude of the city was with her.
13 Og da Herren så henne, ynkedes han inderlig over henne og sa til henne: Gråt ikke!
And the Lord having seen her, was moved with compassion towards her, and said to her, 'Be not weeping;'
14 Og han trådte til og rørte ved båren, og de som bar den, stod stille, og han sa: Du unge mann! jeg sier dig: Stå op!
and having come near, he touched the bier, and those bearing [it] stood still, and he said, 'Young man, to thee I say, Arise;'
15 Og den døde reiste sig op og begynte å tale; og han gav ham til hans mor.
and the dead sat up, and began to speak, and he gave him to his mother;
16 Da kom det frykt over dem alle, og de priste Gud og sa: En stor profet er opreist blandt oss, og Gud har gjestet sitt folk.
and fear took hold of all, and they were glorifying God, saying — 'A great prophet hath risen among us,' and — 'God did look upon His people.'
17 Og dette ord kom ut om ham i hele Judea og i hele landet deromkring.
And the account of this went forth in all Judea about him, and in all the region around.
18 Og Johannes' disipler fortalte ham om alt dette. Da kalte Johannes to av sine disipler til sig,
And the disciples of John told him about all these things,
19 og sendte dem til Herren og lot si: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?
and John having called near a certain two of his disciples, sent unto Jesus, saying, 'Art thou he who is coming, or for another do we look?'
20 Mennene kom da til ham og sa: Døperen Johannes har sendt oss til dig og lar si: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?
And having come near to him, the men said, 'John the Baptist sent us unto thee, saying, Art thou he who is coming, or for another do we look?'
21 I den samme stund helbredet han mange for sykdommer og plager og onde ånder, og mange blinde gav han synet.
And in that hour he cured many from sicknesses, and plagues, and evil spirits, and to many blind he granted sight.
22 Og Jesus svarte og sa til dem: Gå bort og fortell Johannes det som I har sett og hørt: blinde ser, halte går, spedalske renses, døve hører, døde står op, og evangeliet forkynnes for fattige;
And Jesus answering said to them, 'Having gone on, report to John what ye saw and heard, that blind men do see again, lame do walk, lepers are cleansed, deaf do hear, dead are raised, poor have good news proclaimed;
23 og salig er den som ikke tar anstøt av mig.
and happy is he whoever may not be stumbled in me.'
24 Da nu sendebudene fra Johannes var gått bort, begynte han å tale til folket om Johannes: Hvorfor var det I gikk ut i ørkenen? for å se et rør som svaier for vinden?
And the messengers of John having gone away, he began to say unto the multitudes concerning John: 'What have ye gone forth to the wilderness to look on? a reed by the wind shaken?
25 Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se et menneske klædd i fine klær? Se, de som går prektig klædd og lever i vellevnet, er i kongenes saler.
but what have ye gone forth to see? a man in soft garments clothed? lo, they in splendid apparellings, and living in luxury, are in the houses of kings!
26 Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se en profet? Ja, jeg sier eder, endog mere enn en profet.
'But what have ye gone forth to see? a prophet? Yes, I say to you, and much more than a prophet:
27 Det er ham det er skrevet om: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei for dig.
this is he concerning whom it hath been written, Lo, I send my messenger before thy face, who shall prepare thy way before thee;
28 Jeg sier eder: Større profet enn Johannes er ingen blandt dem som er født av kvinner; men den minste i Guds rike er større enn han.
for I say to you, a greater prophet, among those born of women, than John the Baptist there is not; but the least in the reign of God is greater than he.'
29 Og alt folket som hørte ham, og tolderne, de gav Gud rett og lot sig døpe med Johannes' dåp;
And all the people having heard, and the tax-gatherers, declared God righteous, having been baptized with the baptism of John,
30 men fariseerne og de lovkyndige gjorde Guds råd til intet for sig og lot sig ikke døpe av ham.
but the Pharisees, and the lawyers, the counsel of God did put away for themselves, not having been baptized by him.
31 Hvem skal jeg da ligne denne slekts mennesker med, og hvem er de like?
And the Lord said, 'To what, then, shall I liken the men of this generation? and to what are they like?
32 De ligner små barn som sitter på torvet og roper til hverandre og sier: Vi blåste på fløite for eder, og I vilde ikke danse, vi sang sørgesanger, og I vilde ikke gråte.
they are like to children, to those sitting in a market-place, and calling one to another, and saying, We piped to you, and ye did not dance, we mourned to you, and ye did not weep!
33 For døperen Johannes er kommet; han hverken åt brød eller drakk vin, og I sier: Han er besatt!
'For John the Baptist came neither eating bread nor drinking wine, and ye say, He hath a demon;
34 Menneskesønnen er kommet; han eter og drikker, og I sier: Se, for en storeter og vindrikker, tolderes og synderes venn!
the Son of Man came eating and drinking, and ye say, Lo, a man, a glutton, and a wine drinker, a friend of tax-gatherers and sinners;
35 Og visdommen er rettferdiggjort av alle sine barn.
and the wisdom was justified from all her children.'
36 Men en av fariseerne bad ham at han vilde ete hos ham; og han gikk inn i fariseerens hus og satte sig til bords.
And a certain one of the Pharisees was asking him that he might eat with him, and having gone into the house of the Pharisee he reclined (at meat),
37 Og se, det var en kvinne der i byen, som var en synderinne, og da hun fikk vite at han satt til bords i fariseerens hus, kom hun med en alabaster-krukke med salve
and lo, a woman in the city, who was a sinner, having known that he reclineth (at meat) in the house of the Pharisee, having provided an alabaster box of ointment,
38 og stod bak ved hans føtter og gråt, og begynte å væte hans føtter med sine tårer og tørket dem med sitt hår og kysset hans føtter og salvet dem med salven.
and having stood behind, beside his feet, weeping, she began to wet his feet with the tears, and with the hairs of her head she was wiping, and was kissing his feet, and was anointing with the ointment.
39 Men da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, sa han ved sig selv: Var denne mann en profet, da visste han hvem og hvordan denne kvinne er som rører ved ham, at hun er en synderinne.
And the Pharisee who did call him, having seen, spake within himself, saying, 'This one, if he were a prophet, would have known who and of what kind [is] the woman who doth touch him, that she is a sinner.'
40 Og Jesus svarte og sa til ham: Simon! jeg har noget å si dig. Han sier: Mester, si frem!
And Jesus answering said unto him, 'Simon, I have something to say to thee;' and he saith, 'Teacher, say on.'
41 En som lånte ut penger, hadde to skyldnere; den ene skyldte ham fem hundre penninger, og den andre femti;
'Two debtors were to a certain creditor; the one was owing five hundred denaries, and the other fifty;
42 da de ikke hadde noget å betale med, eftergav han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da elske ham mest?
and they not having [wherewith] to give back, he forgave both; which then of them, say thou, will love him more?'
43 Simon svarte: Jeg tenker: Den han eftergav mest. Da sa han til ham: Du dømte rett.
And Simon answering said, 'I suppose that to whom he forgave the more;' and he said to him, 'Rightly thou didst judge.'
44 Og han vendte sig mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinne? Jeg kom inn i ditt hus, du gav mig ikke vann til mine føtter, men hun vætte mine føtter med sine tårer og tørket dem med sitt hår;
And having turned unto the woman, he said to Simon, 'Seest thou this woman? I entered into thy house; water for my feet thou didst not give, but this woman with tears did wet my feet, and with the hairs of her head did wipe;
45 du gav mig ikke noget kyss, men hun holdt ikke op å kysse mine føtter fra den stund jeg kom inn;
a kiss to me thou didst not give, but this woman, from what [time] I came in, did not cease kissing my feet;
46 du salvet ikke mitt hode med olje, men hun salvet mine føtter med salve.
with oil my head thou didst not anoint, but this woman with ointment did anoint my feet;
47 Derfor sier jeg dig: Hennes mange synder er henne forlatt, for hun elsket meget; men den som lite forlates, elsker lite.
therefore I say to thee, her many sins have been forgiven, because she did love much; but to whom little is forgiven, little he doth love.'
48 Og han sa til henne: Dine synder er dig forlatt.
And he said to her, 'Thy sins have been forgiven;'
49 Da begynte de som satt til bords med ham, å si ved sig selv: Hvem er denne mann, som endog forlater synder?
and those reclining with him (at meat) began to say within themselves, 'Who is this, who also doth forgive sins?'
50 Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst dig; gå bort i fred!
and he said unto the woman, 'Thy faith have saved thee, be going on to peace.'
