Lukas 7
1 Da han hadde fullendt sin tale for folkets ører, gikk han inn i Kapernaum.
And when he had finished all these discourses in the audience of the people, Jesus entered into Capernaum.
2 Og en høvedsmann hadde en tjener som var syk og nær ved å dø, og han var ham meget kjær.
And the servant of a centurion, who was dear to him, was very sick, and near to death.
3 Da han nu hørte om Jesus, sendte han nogen av jødenes eldste til ham og bad ham at han vilde komme og helbrede hans tjener.
And he heard of Jesus, and sent the Elders of the Jews to him, and requested of him that he would come and save the life of his servant.
4 De kom da til Jesus, og bad ham inderlig og sa: Han er vel verd at du gjør dette for ham;
And when they came to Jesus, they entreated him earnestly, and said: He is worthy that thou shouldst do this for him;
5 for han elsker vårt folk, og det er han som har bygget synagogen for oss.
for he loveth our nation, and hath also built us a house of assembly.
6 Jesus gikk da med dem. Men da han ikke hadde langt igjen til huset, sendte høvedsmannen nogen venner til ham og lot si: Herre, umak dig ikke! for jeg er for ringe til at du skal gå inn under mitt tak;
And Jesus went with them. And when he was not far from the house, the centurion sent his friends to him, and said to him: My Lord, trouble not thyself, for I am not worthy that thou shouldst come under my roof:
7 derfor aktet jeg mig heller ikke verdig til å gå til dig; men si et ord, så blir min dreng helbredet!
therefore I deemed myself not worthy to approach thee myself; but speak the word only, and my young man will be healed.
8 For jeg er også en mann som står under overordnede, men har stridsmenn under mig igjen; og sier jeg til den ene: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det.
For I also am a man subjected to authority; and I have soldiers under my command; and I say to this one, Go; and he goeth: and to another, Come; and he cometh: and to my servant, Do this; and he doeth it.
9 Men da Jesus hørte dette, undret han sig over ham, og han vendte sig om og sa til folket som fulgte ham: Jeg sier eder: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor en tro.
And when Jesus heard these things, he admired him; and he turned, and said to the throng that followed him: I say to you, I have not found faith like this even in Israel.
10 Og da de som var utsendt, kom hjem igjen, fant de den syke tjener aldeles frisk.
And they that were sent, returned to the house; and they found the servant that had been sick, now well.
11 Dagen derefter skjedde det at han drog til en by som heter Nain, og mange av hans disipler gikk med ham, og meget folk.
And the following day, he went to a city called Nain; and his disciples were with him, and a great multitude.
12 Da han nu kom nær til byens port, se, da blev en død båret ut, som var sin mors eneste sønn, og hun var enke, og meget folk fra byen var med henne.
And as he approached the gate of the city, he saw a procession bearing a dead man, the only son of his mother, and she a widow; and a great company of the people of the city were with her.
13 Og da Herren så henne, ynkedes han inderlig over henne og sa til henne: Gråt ikke!
And Jesus looked upon her, and had compassion on her; and he said to her, Weep not.
14 Og han trådte til og rørte ved båren, og de som bar den, stod stille, og han sa: Du unge mann! jeg sier dig: Stå op!
And he went, and touched the bier; and they that bore him stood still. And he said: Young man, I say to thee, Arise.
15 Og den døde reiste sig op og begynte å tale; og han gav ham til hans mor.
And the dead man sat up, and began to speak: and he delivered him to his mother.
16 Da kom det frykt over dem alle, og de priste Gud og sa: En stor profet er opreist blandt oss, og Gud har gjestet sitt folk.
And awe seized all the people; and they glorified God, and said: A great prophet hath arisen among us, and God hath visited his people.
17 Og dette ord kom ut om ham i hele Judea og i hele landet deromkring.
And that saying respecting him went out through all Judaea and all the surrounding region.
18 Og Johannes' disipler fortalte ham om alt dette. Da kalte Johannes to av sine disipler til sig,
And the disciples of John told him all these things.
19 og sendte dem til Herren og lot si: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?
And John called two of his disciples, and sent them to Jesus, and said: Art thou he that cometh, or shall we look for another?
20 Mennene kom da til ham og sa: Døperen Johannes har sendt oss til dig og lar si: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?
And they came to Jesus, and said to him: John the Baptizer hath sent us to thee, and saith: Art thou he that cometh, or shall we look for another?
21 I den samme stund helbredet han mange for sykdommer og plager og onde ånder, og mange blinde gav han synet.
And in that hour he healed many persons of their diseases, and of plagues, and of unclean spirits, and gave sight to many blind persons.
22 Og Jesus svarte og sa til dem: Gå bort og fortell Johannes det som I har sett og hørt: blinde ser, halte går, spedalske renses, døve hører, døde står op, og evangeliet forkynnes for fattige;
And Jesus replied, and said to them: Go ye, and tell John all that ye have seen and heard; that the blind see, and the lame walk, and the leprous are cleansed, and the deaf hear, and the dead arise, and to the poor good news is proclaimed:
23 og salig er den som ikke tar anstøt av mig.
and blessed is he that is not stumbled in me.
24 Da nu sendebudene fra Johannes var gått bort, begynte han å tale til folket om Johannes: Hvorfor var det I gikk ut i ørkenen? for å se et rør som svaier for vinden?
And when John's disciples were gone, Jesus began to say to the multitude, concerning John: What went ye into the wilderness to see? a reed agitated by the wind?
25 Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se et menneske klædd i fine klær? Se, de som går prektig klædd og lever i vellevnet, er i kongenes saler.
Or if not; what went ye out to see? a man clad in soft raiment? Lo, they that use splendid garments and luxuries, are in kings' palaces.
26 Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se en profet? Ja, jeg sier eder, endog mere enn en profet.
Or if not; what went ye out to see? a prophet? Yea, say I to you; and more than a prophet.
27 Det er ham det er skrevet om: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei for dig.
For this is he, of whom it is written: Behold I send my messenger before thy face, to prepare thy way before thee.
28 Jeg sier eder: Større profet enn Johannes er ingen blandt dem som er født av kvinner; men den minste i Guds rike er større enn han.
I say to you, that no prophet, among those born of women, was greater than John the Baptizer: and yet the little one in the kingdom of God, is greater than he.
29 Og alt folket som hørte ham, og tolderne, de gav Gud rett og lot sig døpe med Johannes' dåp;
And all the people that heard him, justified God, as they had been baptized with John's baptism.
30 men fariseerne og de lovkyndige gjorde Guds råd til intet for sig og lot sig ikke døpe av ham.
But the Pharisees and Scribes rejected the good pleasure of God, against themselves; as they were not baptized by him.
31 Hvem skal jeg da ligne denne slekts mennesker med, og hvem er de like?
To what, therefore, shall I compare this generation? and to what are they like?
32 De ligner små barn som sitter på torvet og roper til hverandre og sier: Vi blåste på fløite for eder, og I vilde ikke danse, vi sang sørgesanger, og I vilde ikke gråte.
They are like children, that sit in the market-place, and call to their fellows and say: We have piped to you, and ye did not dance; we have howled to you, and ye did not weep.
33 For døperen Johannes er kommet; han hverken åt brød eller drakk vin, og I sier: Han er besatt!
For John the Baptizer came, not eating bread, and not drinking wine; and ye say: He hath a demon.
34 Menneskesønnen er kommet; han eter og drikker, og I sier: Se, for en storeter og vindrikker, tolderes og synderes venn!
The Son of man came, eating and drinking; and ye say: Behold, a gluttonous man, and a wine drinker, and one fond of publicans and sinners.
35 Og visdommen er rettferdiggjort av alle sine barn.
But wisdom is justified by all her children.
36 Men en av fariseerne bad ham at han vilde ete hos ham; og han gikk inn i fariseerens hus og satte sig til bords.
And one of the Pharisees came, and asked him to eat with him. And he entered the house of the Pharisee, and reclined.
37 Og se, det var en kvinne der i byen, som var en synderinne, og da hun fikk vite at han satt til bords i fariseerens hus, kom hun med en alabaster-krukke med salve
And there was a woman in the city, who was a sinner; and when she learned that he reclined in the Pharisee's house, she took an alabaster box of perfume,
38 og stod bak ved hans føtter og gråt, og begynte å væte hans føtter med sine tårer og tørket dem med sitt hår og kysset hans føtter og salvet dem med salven.
and stood behind him, at his feet, and wept; and she began to bathe his feet with her tears, and to wipe them with the hair of her head; and she kissed his feet, and anointed them with the perfume.
39 Men da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, sa han ved sig selv: Var denne mann en profet, da visste han hvem og hvordan denne kvinne er som rører ved ham, at hun er en synderinne.
And when the Pharisee that invited him, saw it, he thought within himself, and said: If this man were a prophet, he would know who she is, and what is her reputation; for the woman that toucheth him, is a sinner.
40 Og Jesus svarte og sa til ham: Simon! jeg har noget å si dig. Han sier: Mester, si frem!
And Jesus answered, and said to him: Simon, I have something to say to thee. He said to him: Say it, Rabbi. Jesus said to him:
41 En som lånte ut penger, hadde to skyldnere; den ene skyldte ham fem hundre penninger, og den andre femti;
There were two debtors to a certain creditor; the one owed him five hundred denarii, and the other fifty denarii.
42 da de ikke hadde noget å betale med, eftergav han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da elske ham mest?
And as they had not the means of pay, he released them both. Which of them, therefore will love him most?
43 Simon svarte: Jeg tenker: Den han eftergav mest. Da sa han til ham: Du dømte rett.
Simon replied, and said: I suppose he to whom most was released. Jesus said to him: Thou hast judged correctly.
44 Og han vendte sig mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinne? Jeg kom inn i ditt hus, du gav mig ikke vann til mine føtter, men hun vætte mine føtter med sine tårer og tørket dem med sitt hår;
And he turned to the woman, and said to Simon: Seest thou this woman? I entered thy house, and thou gavest me no water for my feet; but she hath bathed my feet with her tears, and wiped them with her hair.
45 du gav mig ikke noget kyss, men hun holdt ikke op å kysse mine føtter fra den stund jeg kom inn;
Thou gavest me no kiss; but this woman, since she came in, hath not ceased to kiss my feet.
46 du salvet ikke mitt hode med olje, men hun salvet mine føtter med salve.
Thou didst not anoint my head with perfume; but she hath anointed my feet with perfumed ointment.
47 Derfor sier jeg dig: Hennes mange synder er henne forlatt, for hun elsket meget; men den som lite forlates, elsker lite.
I therefore say to thee: Her many sins are forgiven her, for she loveth much. But he, to whom little is forgiven, loveth little.
48 Og han sa til henne: Dine synder er dig forlatt.
And he said to the woman: Thy sins are forgiven thee.
49 Da begynte de som satt til bords med ham, å si ved sig selv: Hvem er denne mann, som endog forlater synder?
And they that were reclining, began to say in themselves: Who is this, that even forgiveth sins?
50 Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst dig; gå bort i fred!
And Jesus said to the woman: Thy faith hath given thee life. Go, in peace.
