Lukas 7
1 Da han hadde fullendt sin tale for folkets ører, gikk han inn i Kapernaum.
(And since *N(k)O*) He had completed all the declarations of Him in the hearing of the people, He entered into Capernaum.
2 Og en høvedsmann hadde en tjener som var syk og nær ved å dø, og han var ham meget kjær.
Of a centurion then a certain servant sick being was about to die who was to him valued highly.
3 Da han nu hørte om Jesus, sendte han nogen av jødenes eldste til ham og bad ham at han vilde komme og helbrede hans tjener.
Having heard then about Jesus he sent to Him elders of the Jews begging Him that having come He may save the servant of him.
4 De kom da til Jesus, og bad ham inderlig og sa: Han er vel verd at du gjør dette for ham;
And having come to Jesus they were begging Him earnestly saying that Worthy he is to whom (You will grant *N(K)O*) this;
5 for han elsker vårt folk, og det er han som har bygget synagogen for oss.
he loves for the nation of us and the synagogue he himself built for us.
6 Jesus gikk da med dem. Men da han ikke hadde langt igjen til huset, sendte høvedsmannen nogen venner til ham og lot si: Herre, umak dig ikke! for jeg er for ringe til at du skal gå inn under mitt tak;
And Jesus was going with them. Already then when he not far being distant from the house sent (to him *ko*) friends the centurion saying to Him; Lord, not do be troubled; not for worthy I am that under the roof of mine You may come,
7 derfor aktet jeg mig heller ikke verdig til å gå til dig; men si et ord, så blir min dreng helbredet!
therefore neither myself counted I worthy to You to come. but do say a word, and (let be healed *N(k)O*) the servant of mine.
8 For jeg er også en mann som står under overordnede, men har stridsmenn under mig igjen; og sier jeg til den ene: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det.
Also for I myself a man am under authority appointed, having under myself soldiers. and I say to this [one]; do go, and he goes, and to another; do come, and he comes, and to the servant of mine; do enact this, and he enacts [it].
9 Men da Jesus hørte dette, undret han sig over ham, og han vendte sig om og sa til folket som fulgte ham: Jeg sier eder: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor en tro.
Having heard then these things Jesus marveled at him; and having turned to the following Him crowd He said; I say to you, (not even *NK(o)*) in Israel such great faith did I find.
10 Og da de som var utsendt, kom hjem igjen, fant de den syke tjener aldeles frisk.
And having returned to the house the [ones] having been sent found the (ailing *K*) servant in good health.
11 Dagen derefter skjedde det at han drog til en by som heter Nain, og mange av hans disipler gikk med ham, og meget folk.
And it came to pass on (the *N(k)O*) next [day] (He went *N(k)O*) into a town being called Nain, and were going with Him the disciples of Him (many *K*) and a crowd great.
12 Da han nu kom nær til byens port, se, da blev en død båret ut, som var sin mors eneste sønn, og hun var enke, og meget folk fra byen var med henne.
As then He drew near to the gate of the town, also behold was being carried out [one] having died only begotten son from the mother of him, and she was a widow; And a crowd of the town considerable was with her.
13 Og da Herren så henne, ynkedes han inderlig over henne og sa til henne: Gråt ikke!
And having seen her the Lord was moved with compassion on her and He said to her; Not do weep.
14 Og han trådte til og rørte ved båren, og de som bar den, stod stille, og han sa: Du unge mann! jeg sier dig: Stå op!
And having come up He touched the bier; those then bearing [it] stopped; And He said; Young man, to you I say, do be arised.
15 Og den døde reiste sig op og begynte å tale; og han gav ham til hans mor.
And sat up the dead [man] and began to speak. and He gave him to the mother of him.
16 Da kom det frykt over dem alle, og de priste Gud og sa: En stor profet er opreist blandt oss, og Gud har gjestet sitt folk.
Seized then fear (all, *N(k)O*) and they were glorifying God saying that A prophet great (was raised up *N(k)O*) among us! and that Has visited God the people of Him!
17 Og dette ord kom ut om ham i hele Judea og i hele landet deromkring.
And went out report this in all Judea concerning Him and (in *ko*) in all the surrounding region.
18 Og Johannes' disipler fortalte ham om alt dette. Da kalte Johannes to av sine disipler til sig,
And brought word to John the disciples of him concerning all these things.
19 og sendte dem til Herren og lot si: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?
And having called near two certain the disciples of him John sent [them] to the (Lord *N(K)O*) saying; You yourself are the coming [One], or (another *NK(o)*) are we to look for?
20 Mennene kom da til ham og sa: Døperen Johannes har sendt oss til dig og lar si: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?
Having come then to Him the men said; John the Baptist (has sent *N(k)O*) us to you saying; You yourself are the coming [One], or another are we to look for?
21 I den samme stund helbredet han mange for sykdommer og plager og onde ånder, og mange blinde gav han synet.
At (that very *N(k)O*) (now *k*) hour He healed many of diseases and afflictions and spirits evil and to blind many He granted (*k*) to see.
22 Og Jesus svarte og sa til dem: Gå bort og fortell Johannes det som I har sett og hørt: blinde ser, halte går, spedalske renses, døve hører, døde står op, og evangeliet forkynnes for fattige;
And answering (Jesus *k*) He said to them; Having gone do relate to John what you have seen and heard: (that *ko*) Blind receive sight, lame walk, lepers are cleansed, (and *no*) deaf hear, dead are raised, poor are evangelised,
23 og salig er den som ikke tar anstøt av mig.
And blessed is who might not shall be offended in Me myself.
24 Da nu sendebudene fra Johannes var gått bort, begynte han å tale til folket om Johannes: Hvorfor var det I gikk ut i ørkenen? for å se et rør som svaier for vinden?
When were departing then the messengers of John He began to speak to (the crowds *NK(o)*) concerning John: What (did you go out *N(k)O*) into the wilderness to see? A reed by [the] wind shaken?
25 Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se et menneske klædd i fine klær? Se, de som går prektig klædd og lever i vellevnet, er i kongenes saler.
But what (have you gone out *N(k)O*) to see? A man in fine clothing arrayed? Behold those in clothing splendid and in luxury living in the palaces are.
26 Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se en profet? Ja, jeg sier eder, endog mere enn en profet.
But what (have you gone out *N(k)O*) to see? A prophet? Yes I say to you; and [one] more excellent than a prophet.
27 Det er ham det er skrevet om: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei for dig.
This is he concerning whom it has been written: Behold (I myself *k*) I send the messenger of Mine before [the] face of you who will prepare the way of You before You.’
28 Jeg sier eder: Større profet enn Johannes er ingen blandt dem som er født av kvinner; men den minste i Guds rike er større enn han.
I say (for *k*) to you; a greater among [those] born of women (prophet *KO*) (*k*) (than John *N(K)O*) no [one] is. yet the least in the kingdom of God greater than he is.
29 Og alt folket som hørte ham, og tolderne, de gav Gud rett og lot sig døpe med Johannes' dåp;
And all the people having heard even the tax collectors declared as righteous God having been baptized [with] the baptism of John.
30 men fariseerne og de lovkyndige gjorde Guds råd til intet for sig og lot sig ikke døpe av ham.
but the Pharisees and the lawyers the counsel of God rejected as to themselves not having been baptized by him.
31 Hvem skal jeg da ligne denne slekts mennesker med, og hvem er de like?
(said now Lord *K*) To what therefore will I liken the men of the generation this And to what are they like?
32 De ligner små barn som sitter på torvet og roper til hverandre og sier: Vi blåste på fløite for eder, og I vilde ikke danse, vi sang sørgesanger, og I vilde ikke gråte.
Like are they to little children in the marketplace sitting and calling to each other (one *no*) (and *k*) (says: *N(k)(o)*) We piped to you, and not you did dance; we sang a dirge (to you *k*) and not you did weep.
33 For døperen Johannes er kommet; han hverken åt brød eller drakk vin, og I sier: Han er besatt!
Has come for John the Baptist (neither *N(k)O*) eating bread nor drinking wine and you say; A demon He has.
34 Menneskesønnen er kommet; han eter og drikker, og I sier: Se, for en storeter og vindrikker, tolderes og synderes venn!
Has come the Son of Man eating and drinking, and you say; Behold a man a glutton and a drunkard, a friend of tax collectors and of sinners.
35 Og visdommen er rettferdiggjort av alle sine barn.
And was justified wisdom by all the children of her.
36 Men en av fariseerne bad ham at han vilde ete hos ham; og han gikk inn i fariseerens hus og satte sig til bords.
Was asking now one Him of the Pharisees that He may eat with him. and having entered into (the house *N(k)O*) of the Pharisee (He was sat. *N(K)O*)
37 Og se, det var en kvinne der i byen, som var en synderinne, og da hun fikk vite at han satt til bords i fariseerens hus, kom hun med en alabaster-krukke med salve
And behold a woman who was in the city a sinner. (And *no*) she having known that (reclines back *N(k)O*) in the house of the Pharisee, having taken an alabaster flask of fragrant oil
38 og stod bak ved hans føtter og gråt, og begynte å væte hans føtter med sine tårer og tørket dem med sitt hår og kysset hans føtter og salvet dem med salven.
and having stood behind at the feet of Him weeping with the tears she began to wet the feet of Him and with the hairs of the head of her she was wiping [them] and was kissing the feet of Him and was anointing [them] with the fragrant oil.
39 Men da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, sa han ved sig selv: Var denne mann en profet, da visste han hvem og hvordan denne kvinne er som rører ved ham, at hun er en synderinne.
Having seen now the Pharisee the [one] having invited Him he spoke within himself saying; This if He was (*o*) prophet, he have known then would who and what the woman [is] who touches Him for a sinner she is.
40 Og Jesus svarte og sa til ham: Simon! jeg har noget å si dig. Han sier: Mester, si frem!
And answering Jesus said to him; Simon, I have to you something to say. And; Teacher do say [it], he says.
41 En som lånte ut penger, hadde to skyldnere; den ene skyldte ham fem hundre penninger, og den andre femti;
Two debtors there were to a creditor certain. the one was owing denarii five hundred, and the other fifty.
42 da de ikke hadde noget å betale med, eftergav han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da elske ham mest?
Nothing were having (now *k*) they to pay to both he forgave. Which therefore of them (do tell *k*) more will love him
43 Simon svarte: Jeg tenker: Den han eftergav mest. Da sa han til ham: Du dømte rett.
Answering (now *ko*) Simon said; I take it that [he] to whom the most he forgave. And He said to him; Rightly You have judged.
44 Og han vendte sig mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinne? Jeg kom inn i ditt hus, du gav mig ikke vann til mine føtter, men hun vætte mine føtter med sine tårer og tørket dem med sitt hår;
And having turned to the woman to Simon He was saying; See you this the woman? I entered of you into the house, water to Me for (the *ko*) feet (of mine *k*) not you gave; with her however tears she wet My feet and with the hair (the head *K*) of her wiped [them].
45 du gav mig ikke noget kyss, men hun holdt ikke op å kysse mine føtter fra den stund jeg kom inn;
A kiss to Me not you gave; she herself however from which [time] I came in not she has ceased kissing My feet.
46 du salvet ikke mitt hode med olje, men hun salvet mine føtter med salve.
With oil the head of Mine not you did anoint; she herself however with fragrant oil anointed the feet of Mine.
47 Derfor sier jeg dig: Hennes mange synder er henne forlatt, for hun elsket meget; men den som lite forlates, elsker lite.
of this Because I say to you, have been forgiven the sins of her many, for she loved much; to whom however little is forgiven, little he loves.
48 Og han sa til henne: Dine synder er dig forlatt.
He said then to her; Have been forgiven your sins.
49 Da begynte de som satt til bords med ham, å si ved sig selv: Hvem er denne mann, som endog forlater synder?
And began those reclining to say within themselves; Who this is who even sins forgives?
50 Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst dig; gå bort i fred!
He said then to the woman; The faith of You has saved you; do go in peace.
