Lukas 6
1 Det skjedde på den næst-første sabbat at han gikk gjennem en aker, og hans disipler plukket aks og gned dem ut med hendene og åt.
Un dată pă zuva dă sămbăta Isus trăšje păm šjeva ka poljă dă pšenică. Učenici aluj ur skos pšenică šu u ribile ku mănjilje šă mănka.
2 Da sa nogen av fariseerne: Hvorfor gjør I det som det ikke er tillatt å gjøre på sabbaten?
Ali orikic dă farizej ljur zăs alor: “Adăšje făšjec šjeva šje nu ăj ku zakonu ăm tokmă pă zuva dă sămbăta?”
3 Og Jesus svarte og sa til dem: Har I da ikke lest hvad David gjorde da han var sulten, han selv og de som var med ham,
Isus ju ăntors vorba: “Nac čitalit ăm Svăntă kenvija, šje u făkut David kănd are jăl šă učenici aluj flămănš?
4 hvorledes han gikk inn i Guds hus og tok skuebrødene og åt, og gav også dem som var med ham? Og dem har ingen lov til å ete uten prestene alene.
Kum ur tunat ăm kasa alu Dimizov, David šă u lot pita kari are pusă ăndărăt dă žrtvă, kari čar poči popa să mănăšji, šă su umpărcăt dăm pite ku urtašji?”
5 Og han sa til dem: Menneskesønnen er herre også over sabbaten.
Atunšje jăl lju zăs alor: “Fišjoru Omuluj ăj Domnu dă sămbăta.”
6 Og det skjedde på en annen sabbat at han gikk inn i synagogen og lærte; og der var en mann hvis høire hånd var vissen.
Pă alta zuva dă sămbăta jăl u mers ăm sinagogă šă su apukat să ănveci. Akulo are om alu kari are măna njimurogă.
7 Men de skriftlærde og fariseerne lurte på ham, om han vilde helbrede på sabbaten, forat de kunde finne klagemål imot ham.
Šă učitelji dă zakonu alu Mojsije šă farizeji să ujta pă jăl să vadă dakă lu ăntrimală jăl pă zuva dă sămbăta. Šă jej dabe šjeva ašćipta să fakă krivo să potă să svitaskă protiv dă jăl.
8 Men han visste deres tanker, og han sa til mannen som hadde den visne hånd: Stå op og kom frem! Og han stod op og trådte frem.
Jăl šćije šje să gănđešći, šă u zăs alu omuluje ku măna njimurogă: “Skolăći šă hajd dă dă nenći.” Jăl su skulat šă stăće akulo.
9 Da sa Jesus til dem: Jeg spør eder om det er tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å spille det?
Isus atunšje u zăs alor: “Ju gănđesk să vă ăntreb, ăj benji să fašj benji pă zuva dă sămbăta, ili relji? Să spasalaskă kustu ili să uništilaskă?”
10 Og han så omkring på dem alle og sa til ham: Rekk din hånd ut! Og han gjorde så, og hans hånd blev frisk igjen.
Atunšje su ujtat okolo pă tot omu, šă jăl u zăs alu omuluje: “Măcešćic măna!” Jăl u făkut aša, šă mănă ju fost sănătosă ka hajelantă.
11 Men de blev rent rasende, og talte med hverandre om hvad de skulde gjøre med Jesus.
Ali jej asre tari mirgiš šă sur apukat să svitaskă šje să fakă alu Isus.
12 Og det skjedde i de dager at han gikk op i fjellet for å bede, og han var der hele natten i bønn til Gud.
Una ză u mers pă planină să să arožji, šă jăl u fost akulo totă nopće ăm aruguminći la Dimizov.
13 Og da det blev dag, kalte han sine disipler til sig, og han valgte sig ut tolv av dem og gav dem navnet apostler:
Haje zua jăl u čimat pă dvanaest (12) učenikur la jăl pă kari lju akuljes šă lju čimat apostoli.
14 Simon, som han også gav navnet Peter, og hans bror Andreas, og Jakob og Johannes og Filip og Bartolomeus
Ešće asre: Šimun pă kari lu čimat Petar, šă fračisu Andrija, Jakov šă Ivan, Filip šă Bartolomej;
15 og Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus' sønn, og Simon, som kaltes ivreren,
Matej šă Toma, Jakov fišjoru alu Alfej šă Šimun čimat Revan,
16 og Judas, Jakobs sønn, og Judas Iskariot, som blev forræder.
Juda fračisu lu Jakov šă Juda Iskariot, kari u fi izdajica.
17 Og han gikk ned med dem, og han blev stående på en slette, og med ham en stor flokk av hans disipler og en stor mengde folk fra hele Judea og Jerusalem og fra havkanten ved Tyrus og Sidon,
Kum vinje ku jej ăm napoj žjos, jăl u stat pă čistină dă đal hunđi asre grupa dă učenici aluj šă mari gărmadă dă lumi sur akuljesăsă, jej ur vinjit dăm Judeja šă dăm varuš Jeruzalem šă dăm Tir šă Sidon varušurlje lăngă more.
18 som var kommet for å høre ham og for å bli lægt for sine sykdommer; og de som var plaget av urene ånder, blev helbredet.
Jej ur vinjit šă ăl punje ureći, šă să fijă ozdravalic dăm bičišugurlje alor. Isto aša u ozdravalit pă heje kari ave relji duhovur ăm jej.
19 Og alt folket søkte å få røre ved ham; for en kraft gikk ut fra ham og helbredet alle.
Mulc gănđe să pujă măna pă jăl daje kă pučeri fužje dăm jăl šă puće pă toc să lji iscjelilaskă.
20 Og han løftet sine øine på sine disipler og sa: Salige er I fattige; for Guds rike er eders.
Atunšje su ujtat ăm oč pă učenici aluj šă u svătit: “Ănfălušăcăvă voj kari ščec sărašj kă kraljevstva alu Dimizov aj avostră.
21 Salige er I som nu hungrer; for I skal mettes. Salige er I som nu gråter; for I skal le.
Ănfălušăcăvă voj kari ščec flămănž, kă vic fi sătuj. Ănfălušăcăvă voj kari plănžjec, kă voj vic răđi.
22 Salige er I når menneskene hater eder, og når de ikke vil vite av eder, og spotter eder og kaster eders navn fra sig som noget ondt, for Menneskesønnens skyld.
Ănfălušăcăvă voj kari ščec mărzălic, rušunac šă mănac ku relji dă răndu alu Fišjoru Omuluj.
23 Gled eder på den dag og spring av fryd! for se, eders lønn er stor i himmelen; for på samme vis gjorde deres fedre med profetene.
Kănd u vinji zue, ănfălušăcăvă šă sărec păm sus dă fălušăjă. Kă sigurno nagrada avostră u fi mari ăm nor. Haleluja! Nus are aša šă proroci tretiralică dă la mošurlje alor!
24 Men ve eder, I rike! for I har allerede fått eders trøst.
Ali jao avovă, kari ščec găzdašj, kă ac apukat utjehă!
25 Ve eder, I som nu er mette! for I skal hungre. Ve eder, I som nu ler! for I skal sørge og gråte.
Jao avovă kari ščec sătulj, kă voj vic fi flămănž. Jao avovă kari aku răđec, kă voj vic žalali šă plănžji!
26 Ve eder når alle mennesker taler vel om eder! for på samme vis gjorde deres fedre med de falske profeter.
Jao avovă dă kari toc benji svitešći, aša isto fišjec pă mišjinjoš prorokur, mošurlje alor kari aša fišjec.”
27 Men til eder som hører, sier jeg: Elsk eders fiender, gjør vel imot dem som hater eder,
“A voj kari mă punjec ureći, vă zăk: ‘Plăšjecăvă pă dužmanji avoštri. Făšjec benji alor kari vă mărzălešći.
28 velsign dem som forbanner eder, bed for dem som taler ille om eder!
Blagoslovulec pă eje kari vă blastămă! Arugăcăvă dă eje kari relji vă kivinješći.
29 Når en slår dig på det ene kinn, så by og det andre frem, og når en tar din kappe fra dig, da nekt ham heller ikke kjortelen!
Hăl kari či luvešći păšći una parći dă ubraz, ămbijă šă haje parći atunšje. Šă alu hăl kari ac je šuba nuj branalec să ăc je šă kămašă.
30 Gi hver den som ber dig, og om en tar fra dig det som ditt er, da krev det ikke igjen!
Dă alu toc, šje šjeri dă la činji. Dakă je šjinjiva šjeva šje ăj atov, nu šjire să ac đe ăm napoj.
31 Og som I vil at menneskene skal gjøre imot eder, så skal og I gjøre imot dem.
Aša maj, făšjec alu altora kum ac gănđi să vă fakă avovă.
32 Og om I elsker dem som elsker eder, hvad er det å takke eder for? Også syndere elsker jo dem som dem elsker.
Dakă plăšjec numa pă eje kari vă plašji pă voj, šjefăldă hvală vic kăpăta? Ka šă čak šă grešnici plašji pă eje kari lji plašji pă jej.
33 Og om I gjør vel imot dem som gjør vel imot eder, hvad er det å takke eder for? Også syndere gjør det samme.
Šă dăkă făšjec numa benji alu eje kari fašji vovă benji, šjefăldă hvală vic kăpăta? Čak šă grešnici fašji aje.
34 Og om I låner til dem som I håper å få igjen av, hvad er det å takke eder for? Også syndere låner til syndere for å få like igjen.
Dakă dăđec kečinj alu alor dă la kari aščiptăc să vă ăntorkă ăm napoj, šjefăldă hvală vic kăpăta? Čak šă grešnici dă kečinj alu grešnici să potă ăm napoj să kepiči kit lju dat.
35 Men elsk eders fiender, og gjør vel og lån uten å vente noget igjen! så skal eders lønn være stor, og I skal være den Høiestes barn; for han er god mot de utakknemlige og onde.
Plăšjec pă dužmanji avoštri, ažutăcălji šă dăđec kečinj, ali nu aščiptăc să vă ăntorkă ăm napoj. Atunšje voj vic kăpăta mari nagradă šă voj vic fi čimac fišjori alu Maj Mari Dimizov daje kă jăl aj bun alu nezahvalni šă alu ubraznjiš.
36 Vær barmhjertige, likesom eders Fader er barmhjertig,
Fijec miloš kă jăl Tata dăm nor ăj pljin dă milă.”
37 og døm ikke, så skal I ikke dømmes, og fordøm ikke, så skal I ikke fordømmes; forlat, så skal eder forlates;
“Nu sudulec pă njime, šă njime nu vu suduli pă voj. Nu osudulec pă njime, šă njime nu vu osuduli! Jirtăc šă vu fi jirtat.
38 gi, så skal eder gis! et godt, stoppet, rystet, overfylt mål skal gis eder i fanget; for med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen.
Dăđec šă vu fi dat bună meră astrănsă, zdrănšinată šă tari multă u fi vărsată ăm saku avostru. Kă ku ista mjeră šje voj dăđec vu fi dată.”
39 Han sa også en lignelse til dem: Kan en blind lede en blind? kommer de ikke begge til å falle i grøften?
Jăl lju spus izrekă: “Poći unu orb să adukă dă mănă pă altu om orb? Nar kăđe jej amăndoj ăm gropă?
40 En disippel er ikke over sin mester, men enhver som er full-lært, blir som sin mester.
Učeniku nu poći fi maj mari dă učitelju. Jăl u fi ka učitelju aluj kănd su vježbăli dăstul dă benji.
41 Og hvorfor ser du splinten i din brors øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var?
Adăšje vă ujtăc tot la cupljigă ăm oču alu urtaku, a ăm oču atov nu ves dărab dă ljemn?
42 Hvorledes kan du si til din bror: Bror! la mig dra ut splinten som er i ditt øie, du som ikke ser bjelken i ditt eget øie? Du hykler! dra først bjelken ut av ditt eget øie, så kan du se å dra ut splinten som er i din brors øie!
Kum poc zăšji alu urtaku: ‘Lasămă să skot cupljigă dăm očuc’, kănd nu ves dărăbu mari dă ljemn ăm oču atov? Licemjeru, elši skočec dărăbu dă ljemn dăm očuc, kapu vi puće maj benji să skoc cupljigă dăm oču alu urtaku.”
43 For det er ikke noget godt tre som bærer dårlig frukt, og heller ikke noget dårlig tre som bærer god frukt.
“Tot bun ljemnu ari bun plod, šă tot ljemnu kari nuj bun, fašji nu bun plod.
44 For hvert tre kjennes på sin frukt; en sanker jo ikke fiken av tornebusker, og en plukker ikke vindruer av tornekratt.
Tot ljemnu ăj kunuskut dă pă plod šje fašji. Aša lume nu akulježi smokvur ili strugur dăm măršunj.
45 Et godt menneske bærer det gode frem av sitt hjertes gode forråd, og et ondt menneske bærer det onde frem av sitt onde forråd; for hvad hjertet flyter over av, det taler hans munn.
Om bun fašji bunji stvarur daje kă ari bună sufljit, ali hej rov fašji stvarur relji daje kă sufljitu lji rov. Gura svitešći, dăm šje ci sufljitu pljin.”
46 Men hvorfor kaller I mig Herre, Herre, og gjør ikke det jeg sier?
“Šă dăšje mă čimăc: ‘Domnu! Domnu!’, a nu făšjec šje vă zăk?
47 Hver den som kommer til mig og hører mine ord og gjør efter dem - hvem han er lik, vil jeg vise eder.
Ju vuj spunji kum ăj om kari vinji la minji să puji ureći la vorba ame, šă askultă:
48 Han er lik et menneske som skulde bygge et hus, og som gravde dypt ned og la grunnvollen på fjell; og da det blev flom, brøt strømmen imot det hus, og den var ikke i stand til å rokke det, fordi det var godt bygget.
Jăl ăj ka omu šje u gradalit kasa šă u kapalit adănkă să pujă temeljurlje pă petră. U vinjit poplava šă u luvit apa ăm kasa šă njiš nu su zdrănšjinat daje kă are benji gradalită.
49 Men den som hører og ikke gjør derefter, han er lik et menneske som bygget sitt hus på bare jorden uten grunnvoll; og strømmen brøt imot det, og det falt straks, og det blev et stort fall da det hus falt.
Ali ala kari auzăt šje am zapovjedalit a nu făkut aje ka omu šje u gradalit kasă pă pămănt făr dă temelj. Atunšje u luvit apă ăm kasă, su răsăpit dăm turdată šă u fost răstunată dokraja šă čar gunojă u rămas.”
