Lukas 6
1 Det skjedde på den næst-første sabbat at han gikk gjennem en aker, og hans disipler plukket aks og gned dem ut med hendene og åt.
Henu jhatokili kusabato kwamba Yesu akajha ipeta mu mig'onda ghya nafaka ni bhanafunzi bha muene bhakajha bhijhabha masuke, bhakaghasugula kati jha mabhoko gha bhene bhakalya nafaka.
2 Da sa nogen av fariseerne: Hvorfor gjør I det som det ikke er tillatt å gjøre på sabbaten?
Lakini baadhi jha Mafarisayo bhakajobha, “kwandabha kiki mwibhomba khenu ambakyo halali lepi kisha na kukibhomba ligono lya sabato”?
3 Og Jesus svarte og sa til dem: Har I da ikke lest hvad David gjorde da han var sulten, han selv og de som var med ham,
Yesu, akabhajibu, akajobha, “Mwabhajhi lepi kusoma khele Daudi akiketili bho ajhe ni njala, muene ni bhagosi bhabhajhe pamonga nabhu?
4 hvorledes han gikk inn i Guds hus og tok skuebrødene og åt, og gav også dem som var med ham? Og dem har ingen lov til å ete uten prestene alene.
Alotili mu nyumba jha k'yara na atolili mikate ni kulya baadhi, ni kujhihomesya baadhi bhanu bhabhajhe naku kulya, hata kama jha jhele halali kwa makuhani kulya.”
5 Og han sa til dem: Menneskesønnen er herre også over sabbaten.
Kisha akabhajobhela, “Mwana ghwa Adamu ndo Bwana ghwa sabato.”
6 Og det skjedde på en annen sabbat at han gikk inn i synagogen og lærte; og der var en mann hvis høire hånd var vissen.
jhatokili mu sabato jhenge kwamba alotili mugati mu masinagogi ni kubhafundisya bhanu okhu. Pajhele ni munu ambajhe kibhoko kya kuha kyapoozili.
7 Men de skriftlærde og fariseerne lurte på ham, om han vilde helbrede på sabbaten, forat de kunde finne klagemål imot ham.
Bhaandishi ni Mafarisayo bhakajha bhakandanga kwa makini kulola kama ngaamponyili mu ligono lya sabato, ili bhakabhayi sababu jhe jhakun'takila kwa kubhomba likosa.
8 Men han visste deres tanker, og han sa til mannen som hadde den visne hånd: Stå op og kom frem! Og han stod op og trådte frem.
Lakini amanyili kiki kyabhifikilila ni kujobha kwa munu jhaapozili kibhoko, “Jhemayi, jhema apa pagati pa khila mmonga.” Efyo munu ajhu akajhinuka ni kujhema pala.
9 Da sa Jesus til dem: Jeg spør eder om det er tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å spille det?
Yesu akajobha kwa bhene, “Nikabhakhota muenga, halali ligono lya sabato kubhomba manofu au kubhomba madhara, kuokola maisha au kughaharibu?” Kisha akabhalenga bhoha ni kun'jobhela munu jhola,
10 Og han så omkring på dem alle og sa til ham: Rekk din hånd ut! Og han gjorde så, og hans hånd blev frisk igjen.
“Nyoosyajhi kibhoko kya jhobhi.” Akakheta mebhu kibhoko kya muene kyaponyisibhu.
11 Men de blev rent rasende, og talte med hverandre om hvad de skulde gjøre med Jesus.
Lakini bhamemibhu ni hasira bhakalongelesana bhane kwa bhene kuhusu kiki bhakikhetayi kwa Yesu.
12 Og det skjedde i de dager at han gikk op i fjellet for å bede, og han var der hele natten i bønn til Gud.
Jhatokili magono aghu alotili ku kid'onda kus'oka. Ajhendelili kiru khoha kun'soka k'yara.
13 Og da det blev dag, kalte han sine disipler til sig, og han valgte sig ut tolv av dem og gav dem navnet apostler:
Bho jhifikili lukhela, abhakutili bhanafunzi bha muene ni kubhechagula kumi ni bhabhele kati jha bhene, ambabho kabhele abhakutili “mitume.”
14 Simon, som han også gav navnet Peter, og hans bror Andreas, og Jakob og Johannes og Filip og Bartolomeus
Mahina gha bhala mitume ghajhele Simoni (ambajhe kabhele an'kutili Petro) na Andrea munu, Yakobo, Yohana, Filipo, Bartolomayo,
15 og Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus' sønn, og Simon, som kaltes ivreren,
Mathayo, Tomaso na Yakobo mwana ghwa Alfayo, Simoni, ambajhe akutibhu Zelote,
16 og Judas, Jakobs sønn, og Judas Iskariot, som blev forræder.
Yuda mwana ghwa Yakobo ni Yuda Iskariote, ambajhe ajhele msaliti.
17 Og han gikk ned med dem, og han blev stående på en slette, og med ham en stor flokk av hans disipler og en stor mengde folk fra hele Judea og Jerusalem og fra havkanten ved Tyrus og Sidon,
Kisha Yesu akaselela pamonga nabhu kuhoma ku kid'onda ni kujhema mahali tambarare. Idadi mbaha jha bhanafunzi bha muene bhajhele okhu, pamonga ni idadi mbaha jha bhanu kuhoma Uyahudi ni Yerusalemu, ni kuhoma pwani jha Tiro ni Sidoni.
18 som var kommet for å høre ham og for å bli lægt for sine sykdommer; og de som var plaget av urene ånder, blev helbredet.
Bhahidili kumpelekesya ni kuponyisibhwa matamu gha bhene. Bhanu bhabhasumbuli bhweghe ni pepo bhachafu bhaponyisibhu pia.
19 Og alt folket søkte å få røre ved ham; for en kraft gikk ut fra ham og helbredet alle.
Khila mmonga pa kusanyiku e'lu ajaribu kun'gusa kwandabha nghofu sya uponyajhi syajhele sihomela mwa muene, na abhaponyisi bhoha.
20 Og han løftet sine øine på sine disipler og sa: Salige er I fattige; for Guds rike er eders.
Kisha akabhalanga bhanafunzi bha muene, ni kujobha, “Mbarikibhu muenga mwe maskini, kwandabha ufalme bhwa K'yara ndo bhwa jhomu.
21 Salige er I som nu hungrer; for I skal mettes. Salige er I som nu gråter; for I skal le.
Mbarikibhu muenga jhe mujhele ni njala henu kwa ndabha mwibeta kushibishibhwa. Mbarikibhu muenga jha mwilela henu kwandabha mwibeta kuheka.
22 Salige er I når menneskene hater eder, og når de ikke vil vite av eder, og spotter eder og kaster eders navn fra sig som noget ondt, for Menneskesønnens skyld.
Mbarikibhu muenga ambabho bhanu pabhibeta kubhachukila ni kubhatenga ni kubhashutumu muenga kwamba ndo bhaovu, kwandabha jha mwana ghwa Adamu.
23 Gled eder på den dag og spring av fryd! for se, eders lønn er stor i himmelen; for på samme vis gjorde deres fedre med profetene.
Muhobhokajhi ligono e'lu ni kurukaruka kwa furaha, kwandabha hakika mwibeta kujha ni thawabu mbaha kumbinguni kwandabha bhadadi jhabhi bhabhabhombili mebhu manabii.
24 Men ve eder, I rike! for I har allerede fått eders trøst.
Lakini o'le bhinu bhamujhe mataji! kwandabha mumalikukabha farajha jha jhomu.
25 Ve eder, I som nu er mette! for I skal hungre. Ve eder, I som nu ler! for I skal sørge og gråte.
O'le bhinu bhamushibili henu! Kwa maana mwibeta kubhona njala baadaje. Ole bhinu bhe mwiheka henu! Kwandabha mwibeta kuombolesya ni kulela baadaye.
26 Ve eder når alle mennesker taler vel om eder! for på samme vis gjorde deres fedre med de falske profeter.
Ole bhinu, pamwibetakusifibhwa ni bhanu bhoha! kwandabha bhadadi jhabhi bhabhabhombili manabii bha udesi fefuefu.
27 Men til eder som hører, sier jeg: Elsk eders fiender, gjør vel imot dem som hater eder,
Lakini nijobha kwa muenga jha mukanipelekesya, mubhaganayi maadui bhinu ni kukheta manofu kwa bhakabhadadila.
28 velsign dem som forbanner eder, bed for dem som taler ille om eder!
Mubhabarikiajhi bhala bhabhekebhalaani muenga na mubhaombelayi bhala bhala bhabhe kabhabhonela.
29 Når en slår dig på det ene kinn, så by og det andre frem, og når en tar din kappe fra dig, da nekt ham heller ikke kjortelen!
Jhaikutobha litama limonga, un'geuzilayi ni la pili. Kama munu akunyakili lijoho lya jhobhi usimbesi ni likanzu.
30 Gi hver den som ber dig, og om en tar fra dig det som ditt er, da krev det ikke igjen!
Mpelayi khila kya ikusoka. Kama munu akunyakili khenu ambakyo mali gha jhobhi, usin'soki akukerebhusilayi.
31 Og som I vil at menneskene skal gjøre imot eder, så skal og I gjøre imot dem.
Kama mgani bhanu bhabhakhetelayi, namu mukhetayi mebhu.
32 Og om I elsker dem som elsker eder, hvad er det å takke eder for? Også syndere elsker jo dem som dem elsker.
Kama mwibeta kubhagana bhanu bhabhaganili muenga tu, hivyo thawabu jhelekhu kwa muenga? kwandabha hata bhenye dhambi bhabhaganili bhala bhabhaganili.
33 Og om I gjør vel imot dem som gjør vel imot eder, hvad er det å takke eder for? Også syndere gjør det samme.
Kama mwibeta kubhakhetela manofu bhala bhabhakabhaketela muenga manofu, hiyo thawabu jheleku kwa muenga? kwandabha hata bhenye dhambi bhikheta mebhu.
34 Og om I låner til dem som I håper å få igjen av, hvad er det å takke eder for? Også syndere låner til syndere for å få like igjen.
Kama mwikopesya fenu kwa bhanu ambabho mwitegemela bhakabhakerusila, ejhu ndo thawabu jheleku kwa muenga? Hata bhenye dhambi bhikopesya bhenye dhambi, na bhitegemela kupokela kiasi kekuekhu kabhele.
35 Men elsk eders fiender, og gjør vel og lån uten å vente noget igjen! så skal eders lønn være stor, og I skal være den Høiestes barn; for han er god mot de utakknemlige og onde.
Lakini mubhaganayi maadui bhinu na mubhakhetelayi manofu. Mubhakopesiajhi ni msihofu kuhusu kukerusibhwa, ni thawabu jha muenga jhibeta kujha mbaha. Mwibetakujha bhana bha ajhe kunani, kwandabha muene ndo mwema na mwema kwa bhanu bhabhaduli shukrani ni bhaovu.
36 Vær barmhjertige, likesom eders Fader er barmhjertig,
Mujhelayi ni huruma, kama Dadi jhinu kyaajhe ni huruma.
37 og døm ikke, så skal I ikke dømmes, og fordøm ikke, så skal I ikke fordømmes; forlat, så skal eder forlates;
Msihukumu, namu mwibeta kuhukumibhwa. Musilaani, namu mwibetalepi laanibhwa. mubhasameheajhi bhamana, namu mwibeta kusamehebhwa.
38 gi, så skal eder gis! et godt, stoppet, rystet, overfylt mål skal gis eder i fanget; for med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen.
Mubhapelayi bhangi, namu mwibeta kupelibhwa. Kiasi kya ukarimu - kyakishindilibhu, kusukibhwa ni kujhitika - kibeta kujhitika pa magoti gha jhomu. Kwandabha jha kup'emu kyokyoha kyamwitumila kupemela, kip'emu ekhu kibetakutumika kubhap'emela muenga.”
39 Han sa også en lignelse til dem: Kan en blind lede en blind? kommer de ikke begge til å falle i grøften?
Kisha akabhajobhela mfano kabhele. “Je, munu kipofu ibhwesya kundongosya munu jhongi kipofu? Kama kyaajhele efu, basi bhoha bhibetakudumbukila mu lilende, je bhidumbukila lepi?
40 En disippel er ikke over sin mester, men enhver som er full-lært, blir som sin mester.
Mwanafunzi ijha lepi mbaha kuliko mwalimu ghwa muene lakini khila munu akafundisibhwayi kwa ukamilifu ijha kama mwalimu ghwa muene.
41 Og hvorfor ser du splinten i din brors øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var?
Na kwandajha kiki basi ukakilanga kibanzi mu lihu lya ndongobhu na wakati riboriti lijhe mu lihu lya jhobhi ukalibhona lepi?
42 Hvorledes kan du si til din bror: Bror! la mig dra ut splinten som er i ditt øie, du som ikke ser bjelken i ditt eget øie? Du hykler! dra først bjelken ut av ditt eget øie, så kan du se å dra ut splinten som er i din brors øie!
Wabhwesya bhuli kun'jobhela ndongobhu, 'Ndongo, nis'oka nikubhosiajhi kibanzi kyekijhele mu lihu lya bhebhe,' nabhi wilange lepi liboriti lyalijhele mu lihu lya jhobhi? Mnafiki bhebhe! kwanza libhosyajhe boriti mu lihu lya bhebhe, ndipo wibeta kulola kinofu kibanzi mu lihu lya ndongobhu.
43 For det er ikke noget godt tre som bærer dårlig frukt, og heller ikke noget dårlig tre som bærer god frukt.
Kwandabha lijhelepi libehe linofu lyalihogola matunda mabaya, wala lijhelepi libehe libaya lihogola matunda manofu.
44 For hvert tre kjennes på sin frukt; en sanker jo ikke fiken av tornebusker, og en plukker ikke vindruer av tornekratt.
Kwandabha khila limanyikana kwa matunda ghaki. Kwandabha bhanu bhijhabha lepi tini kuhoma mu mifwa, wala bhijhabha lepi tini kuhoma mu mifwa, wala bhijhabha lepi zabibu kuhoma mu michongoma.
45 Et godt menneske bærer det gode frem av sitt hjertes gode forråd, og et ondt menneske bærer det onde frem av sitt onde forråd; for hvad hjertet flyter over av, det taler hans munn.
Munu mwema katika hazina jha muene mu muoyo bhwake ipisya ghaghajhele mabovu. kwandabha kinywa kya muene ijobha ghala ghaghakaumemesya muoyo ghwa muene.
46 Men hvorfor kaller I mig Herre, Herre, og gjør ikke det jeg sier?
Kwanda jha kiki mkanikuta, 'Bwana, Bwana', na bado mkaghabhomba lepi ghala ghanijobha?
47 Hver den som kommer til mig og hører mine ord og gjør efter dem - hvem han er lik, vil jeg vise eder.
Khila munu jhaihida kwa nene ni kughap'eleka malobhi ghangu ni kughatendela mbombo, nibeta kubhalasya kya ajhele.
48 Han er lik et menneske som skulde bygge et hus, og som gravde dypt ned og la grunnvollen på fjell; og da det blev flom, brøt strømmen imot det hus, og den var ikke i stand til å rokke det, fordi det var godt bygget.
Iwaningana ni munu jhaijenga nyumba jha muene, ambajhe igima pasi sana, ni kujenga msingi bhwa nyumba panani pa mwamba imara. Mafuriko bho ghahidili, mahemu gha masi ghajhitobhili nyumba, lakini ghabhwesilepi kujhihugusya, kwa ndabha jhajengibhu kinofu.
49 Men den som hører og ikke gjør derefter, han er lik et menneske som bygget sitt hus på bare jorden uten grunnvoll; og strømmen brøt imot det, og det falt straks, og det blev et stort fall da det hus falt.
Lakini jhejhioha jhe ep'eleka lilobhi lyangu na alitii lepi; mfano bhuake ndo munu jhaajengili nyumba panani pa ardhi bila msingi, kiholo bho kiselili lwa nghofu, nyumba jhela jhakabhili maangamizi mabhaha.
