Lukas 6
1 Det skjedde på den næst-første sabbat at han gikk gjennem en aker, og hans disipler plukket aks og gned dem ut med hendene og åt.
And it came to pass on the second sabbath after the first, that he went through the corn fields; and his disciples plucked the ears of corn, and did eat, rubbing them in their hands.
2 Da sa nogen av fariseerne: Hvorfor gjør I det som det ikke er tillatt å gjøre på sabbaten?
And certain of the Pharisees said to them, Why do you that which is not lawful to do on the sabbath days?
3 Og Jesus svarte og sa til dem: Har I da ikke lest hvad David gjorde da han var sulten, han selv og de som var med ham,
And Jesus answering them said, Have you not read so much as this, what David did, when himself was an hungered, and they which were with him;
4 hvorledes han gikk inn i Guds hus og tok skuebrødene og åt, og gav også dem som var med ham? Og dem har ingen lov til å ete uten prestene alene.
How he went into the house of God, and did take and eat the show bread, and gave also to them that were with him; which it is not lawful to eat but for the priests alone?
5 Og han sa til dem: Menneskesønnen er herre også over sabbaten.
And he said to them, That the Son of man is Lord also of the sabbath.
6 Og det skjedde på en annen sabbat at han gikk inn i synagogen og lærte; og der var en mann hvis høire hånd var vissen.
And it came to pass also on another sabbath, that he entered into the synagogue and taught: and there was a man whose right hand was withered.
7 Men de skriftlærde og fariseerne lurte på ham, om han vilde helbrede på sabbaten, forat de kunde finne klagemål imot ham.
And the scribes and Pharisees watched him, whether he would heal on the sabbath day; that they might find an accusation against him.
8 Men han visste deres tanker, og han sa til mannen som hadde den visne hånd: Stå op og kom frem! Og han stod op og trådte frem.
But he knew their thoughts, and said to the man which had the withered hand, Rise up, and stand forth in the middle. And he arose and stood forth.
9 Da sa Jesus til dem: Jeg spør eder om det er tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å spille det?
Then said Jesus to them, I will ask you one thing; Is it lawful on the sabbath days to do good, or to do evil? to save life, or to destroy it?
10 Og han så omkring på dem alle og sa til ham: Rekk din hånd ut! Og han gjorde så, og hans hånd blev frisk igjen.
And looking round about on them all, he said to the man, Stretch forth your hand. And he did so: and his hand was restored whole as the other.
11 Men de blev rent rasende, og talte med hverandre om hvad de skulde gjøre med Jesus.
And they were filled with madness; and communed one with another what they might do to Jesus.
12 Og det skjedde i de dager at han gikk op i fjellet for å bede, og han var der hele natten i bønn til Gud.
And it came to pass in those days, that he went out into a mountain to pray, and continued all night in prayer to God.
13 Og da det blev dag, kalte han sine disipler til sig, og han valgte sig ut tolv av dem og gav dem navnet apostler:
And when it was day, he called to him his disciples: and of them he chose twelve, whom also he named apostles;
14 Simon, som han også gav navnet Peter, og hans bror Andreas, og Jakob og Johannes og Filip og Bartolomeus
Simon, (whom he also named Peter, ) and Andrew his brother, James and John, Philip and Bartholomew,
15 og Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus' sønn, og Simon, som kaltes ivreren,
Matthew and Thomas, James the son of Alphaeus, and Simon called Zelotes,
16 og Judas, Jakobs sønn, og Judas Iskariot, som blev forræder.
And Judas the brother of James, and Judas Iscariot, which also was the traitor.
17 Og han gikk ned med dem, og han blev stående på en slette, og med ham en stor flokk av hans disipler og en stor mengde folk fra hele Judea og Jerusalem og fra havkanten ved Tyrus og Sidon,
And he came down with them, and stood in the plain, and the company of his disciples, and a great multitude of people out of all Judaea and Jerusalem, and from the sea coast of Tyre and Sidon, which came to hear him, and to be healed of their diseases;
18 som var kommet for å høre ham og for å bli lægt for sine sykdommer; og de som var plaget av urene ånder, blev helbredet.
And they that were vexed with unclean spirits: and they were healed.
19 Og alt folket søkte å få røre ved ham; for en kraft gikk ut fra ham og helbredet alle.
And the whole multitude sought to touch him: for there went virtue out of him, and healed them all.
20 Og han løftet sine øine på sine disipler og sa: Salige er I fattige; for Guds rike er eders.
And he lifted up his eyes on his disciples, and said, Blessed be you poor: for yours is the kingdom of God.
21 Salige er I som nu hungrer; for I skal mettes. Salige er I som nu gråter; for I skal le.
Blessed are you that hunger now: for you shall be filled. Blessed are you that weep now: for you shall laugh.
22 Salige er I når menneskene hater eder, og når de ikke vil vite av eder, og spotter eder og kaster eders navn fra sig som noget ondt, for Menneskesønnens skyld.
Blessed are you, when men shall hate you, and when they shall separate you from their company, and shall reproach you, and cast out your name as evil, for the Son of man’s sake.
23 Gled eder på den dag og spring av fryd! for se, eders lønn er stor i himmelen; for på samme vis gjorde deres fedre med profetene.
Rejoice you in that day, and leap for joy: for, behold, your reward is great in heaven: for in the like manner did their fathers to the prophets.
24 Men ve eder, I rike! for I har allerede fått eders trøst.
But woe to you that are rich! for you have received your consolation.
25 Ve eder, I som nu er mette! for I skal hungre. Ve eder, I som nu ler! for I skal sørge og gråte.
Woe to you that are full! for you shall hunger. Woe to you that laugh now! for you shall mourn and weep.
26 Ve eder når alle mennesker taler vel om eder! for på samme vis gjorde deres fedre med de falske profeter.
Woe to you, when all men shall speak well of you! for so did their fathers to the false prophets.
27 Men til eder som hører, sier jeg: Elsk eders fiender, gjør vel imot dem som hater eder,
But I say to you which hear, Love your enemies, do good to them which hate you,
28 velsign dem som forbanner eder, bed for dem som taler ille om eder!
Bless them that curse you, and pray for them which spitefully use you.
29 Når en slår dig på det ene kinn, så by og det andre frem, og når en tar din kappe fra dig, da nekt ham heller ikke kjortelen!
And to him that smites you on the one cheek offer also the other; and him that takes away your cloak forbid not to take your coat also.
30 Gi hver den som ber dig, og om en tar fra dig det som ditt er, da krev det ikke igjen!
Give to every man that asks of you; and of him that takes away your goods ask them not again.
31 Og som I vil at menneskene skal gjøre imot eder, så skal og I gjøre imot dem.
And as you would that men should do to you, do you also to them likewise.
32 Og om I elsker dem som elsker eder, hvad er det å takke eder for? Også syndere elsker jo dem som dem elsker.
For if you love them which love you, what thank have you? for sinners also love those that love them.
33 Og om I gjør vel imot dem som gjør vel imot eder, hvad er det å takke eder for? Også syndere gjør det samme.
And if you do good to them which do good to you, what thank have you? for sinners also do even the same.
34 Og om I låner til dem som I håper å få igjen av, hvad er det å takke eder for? Også syndere låner til syndere for å få like igjen.
And if you lend to them of whom you hope to receive, what thank have you? for sinners also lend to sinners, to receive as much again.
35 Men elsk eders fiender, og gjør vel og lån uten å vente noget igjen! så skal eders lønn være stor, og I skal være den Høiestes barn; for han er god mot de utakknemlige og onde.
But love you your enemies, and do good, and lend, hoping for nothing again; and your reward shall be great, and you shall be the children of the Highest: for he is kind to the unthankful and to the evil.
36 Vær barmhjertige, likesom eders Fader er barmhjertig,
Be you therefore merciful, as your Father also is merciful.
37 og døm ikke, så skal I ikke dømmes, og fordøm ikke, så skal I ikke fordømmes; forlat, så skal eder forlates;
Judge not, and you shall not be judged: condemn not, and you shall not be condemned: forgive, and you shall be forgiven:
38 gi, så skal eder gis! et godt, stoppet, rystet, overfylt mål skal gis eder i fanget; for med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen.
Give, and it shall be given to you; good measure, pressed down, and shaken together, and running over, shall men give into your bosom. For with the same measure that you mete with it shall be measured to you again.
39 Han sa også en lignelse til dem: Kan en blind lede en blind? kommer de ikke begge til å falle i grøften?
And he spoke a parable to them, Can the blind lead the blind? shall they not both fall into the ditch?
40 En disippel er ikke over sin mester, men enhver som er full-lært, blir som sin mester.
The disciple is not above his master: but every one that is perfect shall be as his master.
41 Og hvorfor ser du splinten i din brors øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var?
And why behold you the mote that is in your brother’s eye, but perceive not the beam that is in your own eye?
42 Hvorledes kan du si til din bror: Bror! la mig dra ut splinten som er i ditt øie, du som ikke ser bjelken i ditt eget øie? Du hykler! dra først bjelken ut av ditt eget øie, så kan du se å dra ut splinten som er i din brors øie!
Either how can you say to your brother, Brother, let me pull out the mote that is in your eye, when you yourself behold not the beam that is in your own eye? You hypocrite, cast out first the beam out of your own eye, and then shall you see clearly to pull out the mote that is in your brother’s eye.
43 For det er ikke noget godt tre som bærer dårlig frukt, og heller ikke noget dårlig tre som bærer god frukt.
For a good tree brings not forth corrupt fruit; neither does a corrupt tree bring forth good fruit.
44 For hvert tre kjennes på sin frukt; en sanker jo ikke fiken av tornebusker, og en plukker ikke vindruer av tornekratt.
For every tree is known by his own fruit. For of thorns men do not gather figs, nor of a bramble bush gather they grapes.
45 Et godt menneske bærer det gode frem av sitt hjertes gode forråd, og et ondt menneske bærer det onde frem av sitt onde forråd; for hvad hjertet flyter over av, det taler hans munn.
A good man out of the good treasure of his heart brings forth that which is good; and an evil man out of the evil treasure of his heart brings forth that which is evil: for of the abundance of the heart his mouth speaks.
46 Men hvorfor kaller I mig Herre, Herre, og gjør ikke det jeg sier?
And why call you me, Lord, Lord, and do not the things which I say?
47 Hver den som kommer til mig og hører mine ord og gjør efter dem - hvem han er lik, vil jeg vise eder.
Whoever comes to me, and hears my sayings, and does them, I will show you to whom he is like:
48 Han er lik et menneske som skulde bygge et hus, og som gravde dypt ned og la grunnvollen på fjell; og da det blev flom, brøt strømmen imot det hus, og den var ikke i stand til å rokke det, fordi det var godt bygget.
He is like a man which built an house, and dig deep, and laid the foundation on a rock: and when the flood arose, the stream beat vehemently on that house, and could not shake it: for it was founded on a rock.
49 Men den som hører og ikke gjør derefter, han er lik et menneske som bygget sitt hus på bare jorden uten grunnvoll; og strømmen brøt imot det, og det falt straks, og det blev et stort fall da det hus falt.
But he that hears, and does not, is like a man that without a foundation built an house on the earth; against which the stream did beat vehemently, and immediately it fell; and the ruin of that house was great.
